|
Denne siden er en offisiell retningslinje pÄ Wikipedia. Den er vedtatt ved en konsensus, og blir regnet som en standard alle brukere burde fÞlge. Det er fritt fram for redigering av siden, men om retningslinjene endres mÄ det diskuteres fÞr det gjÞres. |
MÄlet med Wikipedia er Ä skape en informasjonskilde i form av en encyklopedi som er fritt tilgjengelig. Lisensen vi bruker, GNU fri dokumentasjonslisens (GFDL), gir fri adgang til vÄrt innhold pÄ samme mÄte som Äpen programvare som har en fri lisens. Det skal forstÄs pÄ den mÄten at Wikipedias innhold kan kopieres, modifiseres og redistribueres sÄ lenge brukerne av Wikipedias innhold gir sine brukere de samme rettighetene, og sÄ lenge Wikipedia krediteres som kilde. Se herunder for hvordan dette gjÞres spesifikt.
Innhold |
rediger Bidragsyteres rettigheter og forpliktelser
- Det er ogsÄ viktig, allerede innledningsvis, Ä understreke at opphavsretten verner verkets utforming. Opphavsretten verner ikke ideer, kunnskap eller metoder. Det er mÄten ideene, kunnskapen og metodene kommer til uttrykk gjennom opphavsmannens skapende innsats, som vernes, ikke ideene, kunnskapen eller metodene i seg selv. [1]
Hvis du bidrar pÄ Wikipedia, gir du samtidig ditt samtykke til at ditt materiale utgis under GFDL. For at du skal kunne bidra med materiale, mÄ du derfor vÊre istand til Ä gi dette samtykket, noe som enten betyr at:
- du har opphavsretten til materialet, f.eks. fordi du selv har produsert det,
eller at:
- du har hentet materialet fra fra en kilde som tillater utgivelse under GFDL, for eksempel fordi det er fullstendig fritt (inkluderer materiale hvor opphavsretten er foreldet) eller allerede utgitt under GFDL.
I det fÞrste tilfellet bevarer du din opphavsrett til materialet. Du kan senere gjenutgi eller omlisensiere det i hvilken som helst form du Þnsker. Men du kan aldri tilbakekalle GFDL-lisensen for den versjonen du har plassert her; dét materialet vil forbli under GFDL for alltid.
I det andre tilfellet, hvis du innarbeider eksterne kilders GFDL-materiale, mÄ du angi kilden.
Bruk aldri materiale som er dekket av andres opphavsrett uten deres tillatelse.
rediger Fotografier, tegninger og malerier
Bilder som en bidragsyter har tatt, tegnet eller malt selv, mÄ gis en fri lisens som overholder kravene i Definition of Free Cultural Works. NÄr det gjelder bilder som andre har tatt, mÄ disse gÄ med pÄ Ä gi bildet en lisens som overholder kravene til en fri lisens. Hvis ikke dette er mulig, mÄ vi vente pÄ at opphavsretten skal gÄ ut.
For norske bilder som oppnÄr verkshÞyde (se [2] for vurdering):
- Blir frigitt 70 Är etter opphavsmannens dÞdsÄr
- Eller 70 Är etter publikasjon dersom opphavsmannen ikke er navngitt
For norske bilder som ikke oppnÄr verkshÞyde:
- Blir frigitt dersom det er minst 50 Är siden det Äret bildet ble laget, OG
- dersom det er minst 15 Är siden opphavsmannens dÞdsÄr
-
- For en nĂŠrmere forklaring av forskjellen mellom fotografisk bilde og fotografisk verk, se Wikipedia:Retningslinjer for billedbruk/Fotografier
For bilder publisert i andre land kan det gjelde andre regler; se Commons:Licensing for en oversikt over dette.
Bilder og filer skal lastes opp pÄ Wikimedia Commons. Det gjÞr at bildet kan brukes pÄ alle Wikimedia-prosjekter, ikke bare denne Wikipediaen. Reglene for bildelisenser er de samme pÄ Commons og pÄ denne Wikipediaen. For mer informasjon om bildelisenser, se Retningslinjer for billedbruk.
rediger Brukeres rettigheter og forpliktelser
Hvis du vil bruke Wikipedias materiale i en bok, artikkel, hjemmeside eller i andre sammenhenger, mÄ du ogsÄ selv fÞlge GFDL, hvilket betyr:
- hele materialet skal vĂŠre utgitt under GFDL
- du skal angi hvem som forfattet det opprinnelige materialet (Wikipedia)
- du skal gi adgang til en "transparent kopi" av materialet. Den transparente kopi av en Wikipedia-artikkel er dens kildekode (wikitekst). Begge de to siste forpliktelsene kan oppfylles ved Ä oppgi en lenke til artikler her pÄ no.wikipedia.org
rediger Hvis du finner et brudd pÄ opphavsretten i Wikipedia
Det er ikke wikipedianeres jobb Ä gjennomse alle artikler for mulige brudd pÄ opphavsretten, men hvis du mistenker at det er et, sÄ bÞr du ihvertfall gjÞre oppmerksom pÄ det pÄ den tilhÞrende diskusjonssiden. En administrator vil sÄ vurdere situasjonen og gjÞre det nÞdvendige. Den beste informasjon som kan gis i et slikt tilfelle, er en lenke eller annen referanse til det stedet du mener teksten stammer fra. Evt. plagierte websider kan du finne ved Ä sÞke pÄ ord og fraser i teksten med en sÞkemotor.
NÄr det gjelder bilder og andre filer uten informasjon om opphav, er det straks mye vanskeligere Ä finne ut om det dreier seg om plagiat; eller det er et bilde som brukeren har tatt eller fÄtt tillatelse til Ä bruke, men bare har glemt Ä skrive inn informasjonen til. Det du kan gjÞre, er Ä skrive inn {{?-bilde}} pÄ siden selve bildet tilhÞrer (ikke artikkelen det stÄr i!), og spÞrre personen som lastet det opp om vedkommende kan gi informasjon om bildets opphav.
Somme tider er det falsk alarm. For eksempel hvis den personen som overfÞrte materiale til Wikipedia, allerede hadde opphavsretten til det. Det kan ogsÄ vÊre materiale som originalt stammer fra Wikipedia. I begge tilfeller er det en god idé Ä legge inn en liten note pÄ diskusjonssiden, sÄ fremtidige misforstÄelser unngÄs.
For utgiveransvar, se Wikipedia:Impressum.
Hvis du finner en ny artikkel som er ren copyvio byttes teksten ut med {{hurtigslett}} eller slettes straks, avhengig om den som finner dem er administrator eller ikke (brukere kan ikke slette artikler).
rediger Referanser
- Knut FĂžrsund: Fotografier, opphavsrett, enerett og fagpressen
- Lars SĂžrli: Fotografiske verk versus fotografiske bilder - begreper til forvirring
- Opphavsrett Svarthvitt 1/99
- God skikk: Om bruk av litteratur og kilder i allmenne, historiske framstillinger, en utredning fra et utvalg oppnevnt av Den norske Forleggerforening (DnF), Den norske historiske forening (HIFO) og Norsk faglitterĂŠr forfatter- og oversetterforening (NFF)
- Lommejuss omkring digitale medier, av Gisle Hannemyr
