Ser du «rediger» over? På Wikipedia kan du redigere artikler akkurat nå, selv uten å ha logget inn. For en oversikt over fordelene ved å registrere seg, se Wikipedia:Hvorfor registrere seg.
Hva er Wikipedia?
Wikipedia er en encyklopedi eller et konversasjonsleksikon skrevet av mange forskjellige bidragsytere. Mange mennesker bruker mye tid på å forbedre Wikipedia. Alle endringer som gjøres på Wikipedia tas vare på både i hver enkelt artikkels historikk, og på siste endringer. Upassende endringer fjernes nesten alltid med en gang.
Hvordan kan jeg hjelpe?
Ikke vær redd for å redigere artikler – alle kan redigere, og vi oppfordrer sterkt til at du deltar (men ikke gjør hærverk)! Finn noe som kan forbedres, enten i innhold, grammatikk eller formatering, og fiks det.
Du kan ikke ødelegge Wikipedia. Alt kan fikses eller forbedres senere. Så sett i gang, rediger en artikkel og vær med på å gjøre Wikipedia til den beste informasjonskilden på Internett!
Gjør din første endring nå:
- Klikk rediger ovenfor
- Skriv et eller annet, prøv gjerne ut noen av redigeringsknappene
- Klikk lagre siden for å lagre endringen din
… eller «forhåndsvisning» for å se hvordan de blir seende ut
Merk at testredigeringene dine ikke blir stående for alltid, da siden jevnlig tømmes for redigeringer.
Testredigeringer …
Idar Ulstein
Idar Ulstein, Ulsteinvik, styreleder i Ulstein-konsernet. Som den yngste av de seks barna til verftseier Martin Ulstein og kona Inga, voks Idar Ulstein praktisk talt opp på verftsområdet i Ulsteinvik. Det var aldri tvil om at skipsbygging skulle bli levebrødet . I 1962 ble han uteksaminert som sivilingeniør fra skipslinja ved NTH og han begynte som leder for det nyetablerte tegnekontoret ved Ulstein Mek. Verksted. Han avanserte raskt til teknisk sjef med ansvar for produksjonen ved verftet, og han var også aktiv i salgsarbeidet. Da Ulstein Mek. Verksted kjøpte Molde Verft i 1964 ble Idar Ulstein disponent for de nye selskapene som kom med, og i 1974, etter at Ulstein Mek. Verksted hadde fusjonert med Hatlø Verksted, ble han administrerende direktør for det felles selskapet Ulstein Hatlø. Denne posisjonen hadde han fram til 1985 da eierselskapet Ulstein Holding ble stiftet og han ble sjef der med tittelen konsernsjef. Da han begynte i bedriften i 1962 hadde den 80 ansatte. Da han gikk fra borde som konsernsjef i 1995 hadde bedriften over 3000 ansatte og hadde blitt den største bedriften med hovedkontor i Møre og Romsdal.
Selv om Ulstein Mek. Verksted allerede i 1950-årene hadde begynt å bygge skip fra grunnen av, var det likevel i 1960-årene at den store ekspansjonen begynte, og i den spilte Idar Ulstein en helt sentral rolle. Mye av veksten skjedde ved oppkjøp. Ulstein Hatlø kjøpte opp en lang rekke verft og skipsutstyrsbedrifter i sitt nærområde. Det største oppkjøpet var nok likevel Bergens Mekaniske Verksteder som ble overtatt i 1985. Felles for de fleste oppkjøpene var at de kompletterte Ulstein Hatløs evne til å levere både skip og komplette utstyrspakker til skip. Oljeutvinningen i Nordsjøen som skjøt fart i 1970-årene gjorde at også Ulsteinkonsernet satset på bygging av spesialskip til bruk i oljevirksomheten. I 1975 hadde tegneavdelingen i Ulsteinvik klart det første spesialutviklede forsyningsfartøyet, UT 704. Denne skipsdesignen og utstyrspakkene fra Ulstein-konsernet ble meget populære over hele verden.
Idar Ulstein så nok tidlig at hvis en med basis i et høykostland skulle være konkurransedyktig i et tøft internasjonalt marked så måtte en tilby avanserte helhetsløsninger til rederiene, ikke bare skrog, men også alt utstyret til skipet. To tredjedeler av årsverkene i konsernet kom etter hvert fra utstyrsproduksjonen. Han var også opptatt av å opprettholde konkurransekraften gjennom stadig effektivisering og rasjonalisering og bruk av ny teknologi.
Generasjonsskifter i slike familieselskaper er ikke enkelt. Eierfamilien hadde vokst, og tilknytningen til bedriften hadde blitt svakere. Noen ønsket å ta ut sin eierandel i penger for å satse i andre bransjer. Løsningen ble å gjøre aksjene omsettelige ved å børsnotere konsernet. Det skjedde i 1997. I 1999 godtok et flertall av eierne et tilbud fra det britiske storkonsernet Vickers om å kjøpe Ulsteingruppen for nær fire milliarder kroner. Da er selve verftet trukket fra. Det var utstyrsproduksjonen Vickers var interessert i, og verftet ble skilt ut og kjøpt av Idar Ulstein og hans familie. I 2002 ble Vickers oppkjøpt av det enda større britiske konsernet Rolls-Royce, og i dag blir skipsutstyrsdivisjonen i Rolls-Royce drevet fra Ulsteinvik
Idar Ulstein personlig var imot salget til det britiske konsernet. Han ønsket å holde verft og utstyrsproduksjon samlet, men han var minoritetsaksjonær og ble nedstemt. Lojalt satte han seg likevel til forhandlingsbordet for å skaffe en best mulig avtale med det britiske selskapet, og når Vickers ikke var interessert i å drive verftet videre, satset han som 65 åring sammen med barna på å berge verftet og bygge opp en levedyktig bedrift på nytt.
Idar Ulstein har hatt en sentral rolle i det norske skipsbyggings- og industrimiljøet. Han har hatt mange sentrale verv og har vært en person det er blitt lyttet til både lokalt og nasjonalt.