ï»ż

 

Snarvei:
WP:K
Dette er ikke en offisiell retningslinje for Wikipedia, men et forslag.

Denne siden er en guide som inneholder noen anbefalinger nÄr det gjelder bruk av kilder.

Wikipedia-artikler bÞr om mulig inneholde generelle litteraturhenvisninger (under overskiften «litteratur») over evt. anvendt litteratur og/eller videre lesning (fortrinnsvis de mest sentrale verkene), og kan gjerne ogsÄ inneholde lenker til relevante internettsider (under overskriften «eksterne lenker»).

I tillegg til dette kan artikler inneholde fotnoter (under overskriften «referanser»). Å oppgi verifiserbare referanser for konkrete opplysninger kan vĂŠre hensiktsmessig og nĂždvendig i visse typer artikler, sĂŠrlig artikler om kontroversielle emner og nĂ„r forfattere av litteratur har forskjellig oppfatning. Det bĂžr ogsĂ„ brukes ved direkte sitat med sidetall og verk eller nettside. Alle pĂ„stander som det vil vĂŠre vanskelig for andre Ă„ verifisere, og som ikke er av triviell natur, bĂžr ha en slik referanse.

Redigeringsguide
for Wikipedia
Stilmanual (alle)
Supplement til stilmanualen
Band
Bedrifter
Biografier
Fotballspillere
Geografi
Golf
GĂ„rder
Helse
Kommuner
Kunstnere
Land
Matematikk
Organismer
Politikere
Slekter
Tettsteder
Utested
Varemerker
Veier
Andre guider
Bildeguide
Bruk referanser
Flertydige titler
Hvordan man redigerer en side
Lister
Kategorisering
Kilder
Navnekonvensjoner
Oppsettsveiledning
Pekersider
Rettskrivning
Wikipedia-termer
Bruk av Wikipedia
Vedlikeholdsmaler

Innhold

rediger Hvorfor sitere kilder

  • For Ă„ sikre at artiklenes innhold er troverdig, og kan sjekkes av enhver leser eller skribent.
  • For Ă„ forbedre Wikipedias troverdighet og autoritet.
  • For Ă„ vise at din redigering ikke er original forskning.
  • For Ă„ hindre eventuelle uoverensstemmelser om innholdet.
  • For Ă„ kreditere en kilde for informasjonen og for Ă„ unngĂ„ anklager om plagiat.

Merk: En Wikipedia-artikkel kan ikke brukes som en kilde for en annen!

rediger Bruk referanser med omtanke

I leksikon er det ikke vanlig Ă„ bruke fotnoter. For stĂžrst mulig leservennlighet bĂžr fotnoter brukes med varsomhet, der hvor det virkelig er nĂždvendig, og bruken bĂžr ikke overdrives. Det bĂžr ikke settes inn fotnoter for selvsagte fakta, eller fakta som lett lar seg sjekke opp. Kilder til slike fakta kan eventuelt legges inn som kommentarer for Ă„ lette senere sjekk og oppdatering av informasjonen. Der en definisjon av terminologi kan ansees som viktig, uten at man Ăžnsker Ă„ legge denne defininsjonen inn i selve artikkelteksten, kan man [[lenke]] til den relevante Wikipedia artikkelen.

rediger NĂ„r siterer du kilder

NĂ„r du legger ny informasjon til en artikkel kan det i noen sammenhenger vĂŠre en fordel Ă„ oppgi en kilde, dette gjelder spesielt om informasjonen er kontroversiell eller vanskelig for andre Ă„ verifisere.

Å vise til en ekstern kilde skjer gjerne i to trinn: det ene er Ă„ navngi kilden i den lĂžpende teksten, det andre er Ă„ nĂžyaktig angi hvor en kan finne denne informasjonen. Ikke fall for fristelsen Ă„ dytte inn en anonym nummerert lenke midt i teksten. Siden du peker til kan fort bli endret og da er det vanskelig Ă„ vite hva den opprinnelige lenken pekte pĂ„.

Referansen i teksten kan vÊre pÄ en av to former: den kan fremkomme som en naturlig del av den lÞpende teksten eller den kan angis som en referanse som settes inn i teksten. Det siste er best om siteringen av kilden blir noe omfattende. For slik sitering, som ofte kalles en fotnote, finnes det et eget system med tagger i Wikipedia (se bruk av <ref> og <references/> under).

En referanse inne i teksten vil som oftest fremkomme ved at noen har sagt, ment eller pĂ„stĂ„tt noe som blir referert i et eller annet medium som sĂ„ sammen med et Ă„rstall, en dato eller annen spesifikasjon tilsammen danner en unik referanse. Portalen fra AttrĂ„ stavkirke er en forenklet Ålportal (Anker, Havran 2005). Publikasjonen kan en sĂ„ finne igjen i litteraturlisten utfra navnet og Ă„rstallet. I mange tilfeller trenger en bare navnet pĂ„ forfatteren da antall utgivelser i listene er begrenset.

Er du usikker pÄ hvordan kilder skal siteres vil noen andre fikse det for deg; bare oppgi informasjon om hvor du fant det!

Generelt bÞr du alltid sÞke autoritative kilder Ä sitere. Om du skriver fra egen kunnskap bÞr du vite nok om emnet til Ä kunne identifisere en god kilde der leseren kan finne ut mer om emnet eller verifisere det du har skrevet. At du lar andre gÄ deg etter betyr ikke at du er usikker pÄ egne kunnskaper, det betyr at du aktivt sÞker del i Ä lage artikler av hÞy kvalitet.

Referanser er spesielt viktig nĂ„r det kommer til utsagn som omtaler meninger om en sak eller et forhold. UnngĂ„ passive uttrykk som «Enkelte mener at  »; finn dem som har denne meningen og sitĂ©r dem med en referanse til en anerkjent publikasjon.

Du kan selvsagt ogsÄ finne referanser for stoff du ikke har skrevet selv, der du fÞler det er nÞdvendig eller der andre har lagt inn malene {{referanselÞs}} eller {{trenger referanse}} (se Kategori:Artikler som trenger referanser).

NÄr du skriver om et emne vet du sikkert mer om emnet enn de fleste leserne. Det betyr at du kan gi leseren tips om utfyllende lesning som du selv har hatt nytte av. Dette er ogsÄ aktuelt for deg som finner artikler uten litteraturhenvisninger; kanskje du kan forbedre artikkelen ved Ä veilede leseren til relevante bÞker.

rediger Hvordan sitere kilder

Det brukes i hovedtrekk tre metoder for Ä sette inn forskjellige former for referanser. Det ene er et fotnotesystem som bruker spesielle ref-tagger, det andre er litteraturlister som settes i en egen seksjon og det tredje er eksterne lenker som ogsÄ plasseres i en egen seksjon men som lenker direkte ut til det aktuelle nettstedet.

rediger Maler

Det finnes fire maler som formatterer kildehenvisninger pÄ en pen mÄte, lignende APA-systemet som brukes i mange vitenskapelige publikasjoner. Malene kan brukes, men det er ikke noe krav Ä bruke dem.

  • Mal:Kilde artikkel brukes for Ă„ henvise til artikler i tidsskrifter eller bĂžker.
  • Mal:Kilde bok brukes for Ă„ henvise til bĂžker.
  • Mal:Kilde avhandling brukes for Ă„ henvise til akademiske avhandlinger, f.eks. hovedfag/masteroppgaver og doktorgradsavhandlinger.
  • Mal:Kilde www brukes for Ă„ henvise til kilder som kun finnes eller er funnet online, f.eks. avisartikler etc.

Disse malene ser slik ut i bruk:

Malene kan enten brukes innenfor <ref>-tagger som forklart under, eller i slutten av artikkelen under «Referanser» eller «Litteratur».

rediger Fotnoter

Se utdypende avsnitt om korrekt plassering i tekst av referanser/fotnoter i Wikipedia:Stilmanual#Referanser

NÄr det ikke lenger er tilstrekkelig Ä navngi en kilde, bruker man fotnoter. I Wikipedia angis dette med ref-tagger som settes inn i teksten rundt det man vil skal bli en fotnote. <ref>Denne teksten er inne i en slik ref-tagg og blir samlet opp for Ä bli skrevet ut litt lengre ned pÄ siden.</ref> Fordi denne teksten er et eksempel vil det ikke skje noe med den.

Sammen med en slik ref-tagg brukes en annen tagg for Ă„ skrive ut alt som er samlet opp av slike fotnoter. Denne bruker formen <references /> og plasseres vanligvis under en overskrift Referanser.

Dersom du flere steder i en artikkel refererer til det samme verket, kan du bruke <ref name="unikt navn">teksten inni ref-taggen</ref> ved den fÞrste referansen til verket, og sÄ bruke <ref name="unikt navn"/> ved de andre referansepunktene.

Det er uvanlig at terningkapiteler er utskÄret. I andre kirker er de som regel glatte. En teori er at de mÄ ha bakgrunn i steinarkitektur. Et eksempel pÄ romanske kapiteler i europeisk sammenheng er krypten i Canterburykatedralen. Problemet i norsk sammenheng er at det er fÄ romanske steinkirker, med en sikker datering, som er bevart i Norge. Kanskje er dette et av de fineste norske eksemplene pÄ spesielle trekk i romansk steinarkitektur [1]. Et forbilde kan vÊre kapitelene i Stavanger domkirke som har relieffer som minner om Urneskapitelene. Andre forbilder kan vÊre miljÞet rundt Nidarosdomen i det 12-Ärhundre. Den seneste forskningen daterer kapitelene til 2. fjerdedel av det 12-Ärhundre [2].

Referanser

  1. ^ Anker, 1997 s. 60. Det er enighet om at terningkapiteler stammer fra steinarkitekturen hos diverse forfattere. Se ogsÄ Holder, 1999 s. 71.
  2. ^ Hohler, 1999 Bind 1. side 240

En referanse inne i teksten bestÄr i disse tilfellene bare av et tall som viser til en referanse som skrives ut senere. Denne kan vÊre mye mer omfattende enn det som normalt ville vÊre fornuftig Ä plassere som lÞpende tekst. I mange tilfeller er det nok Ä angi det aktuelle verket mens i andre tilfeller mÄ en ikke bare angi side og avsnitt men ogsÄ ta med sitatet eller en forklaring og tolkingen av det som stÄr i det siterte verket.

rediger Trykt litteratur som kilde

Seksjonen som gjerne omtales som litteratur inneholder en litteraturliste for hele artikkelen. Som oftest brukes det i artikler pÄ Wikipedia en samlet liste og sÄ henvises det til spesielle verk ved behov. Slike henvisninger kan skje i den lÞpende teksten eller via fotnoter. Litteraturlisten kan tjene ulike formÄl: enten dokumentere kilder, eller gi erfaringsbaserte rÄd om videre lesning.

Det finnes flere ulike standarder for litteraturhenvisninger. En grei oversikt finnes pÄ kunsthistorie.com. For bruk pÄ wikipedia er det hensiktsmessig med en enkel praksis som er faguavhengig, slik at den bÄde er lett Ä skrive og lese.

VÊr oppmerksom nÄr du oversetter en litteraturliste i forbindelse med at du oversetter en artikkel. Hvis bÞkene er oversatt til norsk, bÞr du henvise til norske utgaver. Dersom det finnes en egen norsk litteratur om emnet, bÞr du som hovedregel kjenne til (eller lete frem) denne litteraturen slik at den vesentligste litteraturen som beskriver de vanligste synsretninger pÄ emnet kan listes opp.

Noen hovedprinsipper: Forfatternavn kan skrives bÄde pÄ vanlig form og invertert. PÄse i alle fall at det gjÞres konsekvent i én og samme liste. Litteraturhenvisningene settes kronologisk etter skriveÄr, pÄ den mÄten tydeliggjÞr vi i hvilken grad forfattere bygger pÄ hverandre. Bruk enkelt punktum til Ä skille opplysninger. Bruk kursiv og «anfÞrselstegn» som angitt pÄ Wikipedia:Stilmanual#Kursiv.

Hvilke opplysninger skal tas med?. Hensikten med litteraturlista er Ă„ gi tilstrekkelig med opplysninger til en entydig identifikasjon av boka/artikkelen. Tittelen og navn pĂ„ opphavspersonen(e) er minimumsopplysinger. Årstall, eventuelt vertsdokument og forlag mĂ„ ogsĂ„ vĂŠre med. Opplysninger om undertittel, illustratĂžr, oversetter, sidetall m.m. kan utelates, med mindre det er et vesentlig poeng. Selv om noen anbefaler Ă„ angi utgiversted i stedet for forlag, vil det som regel vĂŠre mest informativt Ă„ angi forlag. Forlaget oppgis i kortform (Gyldendal i stedet for Gyldendal norsk forlag as). For utenlandske forlag kan det vĂŠre naturlig Ă„ oppgi bĂ„de sted og forlagsnavn. Forklarende tilfĂžyelser settes i parentes og kursiv sist pĂ„ linja. Dersom verket har mer en tre opphavspersoner i samme funksjon, oppgis bare den fĂžrste, etterfulgt av m.fl..

ISBN har mange kvaliteter som entydig identifikasjon av en bok, og bÞr oppgis der det finnes. VÊr oppmerksom pÄ at samme bok kan ha flere ulike ISBN, avhengig av utgave. I slike situasjoner kan ISBN fungere som en avledning i forhold til Ä finne andre utgaver av boka. VÊr oppmerksom pÄ overgang til 13-sifret ISBN fra 2007 som nÄ forberedes. Tidsskrift og andre periodika har ikke ISBN, men ISSN. Se Nasjonalbiblioteket om ISBN og ISSN.


Litteratur

  • Bok med Ă©n forfatter: Vesaas, Olav: LĂžynde land, ei bok om Tarjei Vesaas. Gyldendal, 1995
  • Bok med redaktĂžr(er), alt. 1: Ei bok om Tarjei Vesaas. Redigert av Leif MĂŠhle. Samlaget, 1964
  • Bok med redaktĂžr(er), alt. 2: MĂŠhle, Leif (red.) : Ei bok om Tarjei Vesaas. Samlaget, 1964
  • Bok med bidragsytere i flere funksjoner: Vesaas, Tarjei: Tarjei Vesaas om seg sjĂžlv. Redigert av Olav Vesaas. Bokklubben, 1985
  • Bok med flere bidragsytere i flere funksjoner: Vesaas, Halldis Moren og Vesaas,Tarjei: Liv og dikt i lag : dikt og prosa. Redigert av Olav Vesaas. Aschehoug , 2003
  • Bok i serie: LĂžnning, Kjell: Vesaas. Aschehoug, 1979. Serien Norske forfattere i nĂŠrlys, nr 9
  • Artikkel i bok, alt. 1: Vesaas, Halldis Moren . «Tarjei Vesaas i kvardagslaget». I: Ei bok om Tarjei Vesaas. Redigert av Leif MĂŠhle. Samlaget, 1964
  • Artikkel i bok, alt. 2: Dale, Johs. A.: «Tarjei Vesaas». s 188-200. I: (hans) Nynorsk dramatikk i hundre Ă„r. Samlaget, 1964
  • Artikkel i tidsskrift: Fetveit, Leiv: «Det einsame hjartet, eit Vesaas-motiv». I: Syn og Segn. Nr 7. 1970
  • Bok som er gjenutgitt: Vesaas, Halldis Moren: I MidtbĂžs bakkar, minne frĂ„ eit samliv. Aschehoug, 1995. (Tidligere utgitt 1974. Denne utgaven inneholder ogsĂ„ BĂ„ten om dagen, 1976)

rediger Lenker til nettsteder som kilde

Lenkene listes etter betydning, men ofte blir de lagt til lÞpende etter som en finner aktuelle steder. De har sjelden noen klar form som gjÞr det lett Ä sortere dem etter tekstlig innhold. Lenkene bÞr inneholde domenenavn og tittel pÄ siden det lenkes til. Det bÞr ogsÄ fremgÄ hva slags nettsted det er snakk om. Noen ganger er det naturlig Ä bruke sidens tittel som navn pÄ lenken, og deretter ta med en tilleggstekst som navngir nettstedet med en internlenke til Wikipedias artikkel om dette.

Eksterne lenker

Det er viktig at sidens tittel fremgÄr som navnet pÄ lenken. Dette gjÞr det mulig Ä se om siden er endret siden lenken fÞrste gang ble satt opp. Spesielt hvis nettstedene ikke bruker statiske lenker sÄ kan disse etter en tid peke til artikler om helt andre forhold.

Litt avhengig av hvilken form en liker sÄ kan det legges til en mal foran lenken eller en tekst helt til slutt som angir sprÄket siden er pÄ (se {{sprÄkikon}}). Om dette brukes foran den eksterne lenken sÄ mÄ en slik mal pÄfÞres alle lenker i listen. Hvis den legges til slutt sÄ pÄfÞres sprÄket kun pÄ de som er pÄ andre sprÄk enn norsk.

Hvis du mener at det er spesielle forhold ved nettstedet som er viktig Ä fÄ frem sÄ kan du pÄfÞre en kommentar til lenken. VÊr pÄpasselig med at denne er objektiv!

I noen tilfeller kan det vÊre fornuftig Ä fÞre pÄ ekstra informasjon, slik som filformat. VÊr imidlertid forsiktig med Ä sette pÄ dato og tid da dette er forhold som raskt blir utdatert om artikkelen er dynamisk generert pÄ nettstedet.

En liste av eksterne lenker er en vanlig opplisting og skal som hovedregel ikke vĂŠre med punktum eller annen setningsterminator.

rediger Se ogsÄ

rediger Litteratur

rediger Eksterne lenker