ï»ż

 

Snarvei:
WP:NK
Redigeringsguide
for Wikipedia
Stilmanual (alle)
Supplement til stilmanualen
Band
Bedrifter
Biografier
Fotballspillere
Geografi
Golf
GĂ„rder
Helse
Kommuner
Kunstnere
Land
Matematikk
Organismer
Politikere
Slekter
Tettsteder
Utested
Varemerker
Veier
Andre guider
Bildeguide
Bruk referanser
Flertydige titler
Hvordan man redigerer en side
Lister
Kategorisering
Kilder
Navnekonvensjoner
Oppsettsveiledning
Pekersider
Rettskrivning
Wikipedia-termer
Bruk av Wikipedia
Vedlikeholdsmaler

Denne siden inneholder noen retningslinjer for hvordan man bĂžr gi navn til artikler.

Innhold

rediger MĂ„lform og flytting av artikler

  1. Artikler pÄ no.Wikipedia kan kun skrives pÄ bokmÄl eller riksmÄl.
  2. Ettersom Wikipedia er en wiki kan hvem som helst endre mÄlformen i en artikkel. Det er da opp til denne Ä:
    1. Endre mÄlformen pÄ hele artikkelen i en operasjon (submit).
    2. Eventuelt flytte siden til et nytt navn som passer til mÄlformen.
    3. Kommunisere innholdet like godt eller bedre.
  3. En bÞr imidlertid ikke endre mÄlform for Ä provosere eller Þdelegge for andre brukere.

rediger Navn i vanlig bruk

Hovedregelen er at artikler skal ligge under navnet flest personer vil forvente at artikkelen ligger under. Derfor har vi artikler som ligger under Bill Clinton (ikke William Jefferson Clinton), Lewis Carroll (ikke Charles Lutwidge Dodgson) og elg (ikke Alces alces).

rediger Bruk norsk!

Det norske ordet eller navnet skal brukes som fÞrste form, med eventuelle navn pÄ andre sprÄk i parentes, om ikke navn pÄ andre sprÄk brukes oftere. Eksempler pÄ dette er Christofer Columbus (ikke Cristóbal Colón (es) eller Cristoforo Colombo (it)), Ringenes herre (ikke Lord of the Rings) og Verdens helseorganisasjon (ikke World Health Organization eller WHO). Hvis et ord eller navn ikke har en anerkjent norsk oversettelse, skal vi ikke finne pÄ et norsk navn, men bruke navnet som vanligvis er i bruk.

rediger Geografiske navn

For geografiske navn skal det offisielle norske navnet brukes, der et slikt navn finnes. Hvis ikke skal den mest brukte formen pÄ norsk brukes. I tilfeller der det ikke finnes en form som er klart mer brukt enn en annen foretrekkes den formen som har flest ledd oversatt til norsk (f.eks. SÞr-Dakota, ikke South Dakota). Andre former bÞr legges inn som redirect for Ä gjÞre det enklere Ä finne artikkelen.

For steder som har to navn som er godt kjent kan med fordel begge nevnes fÞrst i artikkelen, f.eks. «SÞr-Dakota (South Dakota)» eller «Helsingfors (Helsinki)».

Steder med 'St'/'Saint' i navnet skrives med punktum, f.eks. «St. Ives» eller «St. Albans».

Nyttige kilder:

Geografiske stedsnavn som er flertydige, for eksempel Rochester, skal ha navnet pÄ kommunen, delstaten, landet e.l. i parentes (Rochester (Kent)). Man kan ogsÄ bruke preposisjon (i eller pÄ) om det heller faller naturlig. Den engelske skrivemÄten «Grand River, Colorado» skal ikke brukes.

rediger Kommunenavn

For kommuner skal kommunenavnet brukes som tittel pÄ artikkelen og «Kommunenavn kommune» opprettes som en hopper.

I noen tilfeller er kommunenavnet ikke entydig fordi navnet ogsÄ viser til en annen type geografisk omrÄde, for eksempel ei Þy eller en gÄrd som er beskrevet i egen artikkel. I slike tilfeller bÞr «Kommunenavn i Fylkesnavn» brukes som tittel pÄ artikkelen og en henvisning legges inn i pekerartikkelen som har tittelen «Kommunenavn».

I noen tilfeller er kommunenavnet ikke entydig fordi flere kommuner har samme navn. I slike tilfeller brukes «Kommunenavn i fylkesnavn» som tittel pÄ artikkelen og en henvisning legges inn i pekerartikkelen som har tittelen «Kommunenavn».

Hvis det skulle vÊre noen kommunenavn som bÄde forekommer i flere fylker og betegner flere slags steder, brukes «Kommunenavn kommune i fylkesnavn» som tittel pÄ artikkelen og henvisning legges i pekerartikkelen.

eks:  Dalen
  stedet Dalen i et fylke blir da Dalen i Fylke
  kommunen Dalen i samme fylke blir da Dalen kommune i Fylke
  stedet Dalen i et annet fylke blir da Dalen i Annet Fylke

For storkommuner som har samme navn som administrasjonsbyen klarer vi oss med en enkelt artikkel med tittel «Kommunenavn» for bÄde by og kommune. Spesifiser i artikkelen at stedet er bÄde en by og en kommune.

rediger Bedrifter, organisasjoner, institusjoner o.l.

rediger Store og smÄ bokstaver

Generelt skrives bedriftsnavn i henhold til bedriftenes egen skrivemÄte, ogsÄ om de strider mot norske rettskrivningsregler, f.eks. Det Norske Veritas, InterMedia og Vakt Service. Unntak kan vÊre om bedriften bruker store bokstaver i ord som ikke er egentlige forkortelser; da kan man velge Ä bare skrive stor forbokstav.

Det samme gjelder organisasjons- og institusjonsnavn, for eksempel Den norske lÊgeforening, Norsk Terrier Klub og Ombudsmannen for Forsvaret. Hvis et navn er oversatt fra utenlandsk til norsk fÞlges norske rettskrivningsregler, det vil si stor forbokstav i egennavn men ellers smÄ bokstaver, for eksempel Den amerikanske bowlingkongressen og Det britiske parlamentet.

rediger Ansvarsform

Ansvarsform (for eksempel AS, ANS, KS) bÞr ikke vÊre med i artikkelnavn. Hvis flere bedrifter har samme navn, men de er del av samme konsern og driver i samme bransje, kan de beskrives i samme artikkel der konsernstrukturen ogsÄ forklares. Hvis dette ikke passer, kan to eller flere artikler opprettes, og ansvarsform brukes for Ä skille artikkelnavnene.

Ved omtale av bedrifter utenom i artikkelnavn, bĂžr ansvarsform nevnes hvis det ellers ville vĂŠre flertydig.

rediger Navn pÄ kongelige

Artikler om kongelige skal ha navnet uten tittel som artikkelnavn. Regjerende monarker, tidligere eller nÄvÊrende, skal ha navnet etterfulgt av sitt dynastiske tall og navnet av landet de regjerer/regjerte. Det dynastiske tallet skal angis i romertall, ogsÄ om det for den gjeldende monarken er tillatt med arabiske tall som et alternativ (for eksempel Harald 5.). Hvis monarken regjerte flere land, skal det viktigste landet angis. Ektefeller av regjerende monarker behandles som regjerende monarker. Hvis kongelige ikke regjerer/regjerte noe land eller ikke er/var gift med en regjerende monark, angis landet som deres slektninger (vanligvis far eller mor) regjerer/regjerte.

Eksempler:

rediger Navn pÄ helgener

Helgener legges inn uten 'St.' eller 'den hellige' foran navnet i tittelen. Dette fordi de ikke er anerkjent som helgener av alle, og i mange tilfeller fortjener de en plass ogsÄ av andre grunner enn at de er helgener. Tilsvarende gjÞres for saligkÄrede. Evt. opprettes en omdirigeringsside der det er hensiktsmessig.

rediger Spesielle tilfeller

rediger Apostlene

Apostlene, som har navn som gÄr igjen hos mange andre helgener:

  • Formen Apostelen Peter brukes da

rediger Evangelistene

Evangelistene, som ogsÄ har navn som gÄr igjen:

rediger Navnelikhet

Det er en gammel tradisjon i kristne familier, spesielt i katolske og ortodokse land, at man oppkaller barn etter helgener. I tillegg er mange helgener ordensmedlemmer, og da tar man gjerne et helgennavn som ordensnavn i tillegg til eller istedet for sitt dÄpsnavn. Dette betyr at det ofte er flere helgener med samme navn. Derfor:

  • Man mĂ„ legge til noe som identifiserer personen - de fleste har et etternavn eller tilnavn. Ofte brukes et stedsnavn, som Augustin av Hippo og Augustin av Canterbury.
  • PĂ„ navn som deles av mange helgener bĂžr det vĂŠre en pekerside, se f.eks. St. Peter og St. Paul. Der navnet er unikt kan en slik side vĂŠre en omdirigering.

rediger Organismer

Se ogsÄ: Wikipedia:Stilmanual/Organismer

Oppslagsordet (= artikkelens tittel) burde alltid vÊre det mest kjente navnet pÄ gruppen. Det vil ikke minst si: Bruk norske navn (ikke vitenskapelige sÄdanne), der slike fins! Du kan lage omdirigeringssider fra andre navn som er i bruk, men ikke hvis disse er sjeldne. Det er en fordel om man oppretter en omdirigeringsside fra det vitenskapelige navnet, da dette gjÞr artikkelen lettere tilgjengelig for sÞkemotorer og roboter.

Entall eller flertall: Oppslagsordet skal vÊre i entall nÄr artikkelen handler om en art. Dette er i trÄd med wikipedias generelle navnepolitikk.

Avvikende fra denne skal imidlertid oppslagsordet for grupper som bestÄr av mer enn én art, vÊre i flertall:

Entallsformen skal fĂ„ en omdirigering til artikkelen. (Åpenbare unntak er f.eks. plantegrupper hvis navn slutter pĂ„ «-familien». Disse fĂ„r et entalls-oppslagsord.)

Ved ikke-systematiske grupper (slik som planteeter, urt, nytteplante, innvollsorm, skalldyr) er det likevel entallsformen som bÞr vÊre oppslagsordet, mens flertallsformen skal fÄ en omdirigering til artikkelen.

rediger Se ogsÄ