ï»ż

 

André Gills karikaturtegning av EugÚne Pelletan i vittighetsbladet L'Eclipse 1868.
Det engelske vittighetsbladet Punch, forside fra 1869.
Charles Darwin framstilt som ape i det franske satiremagasinet La Petite Lune pÄ 1880-tallet.
Det italienske tidsskriftet L'Asino 1907 med karikaturer av keiser Wilhelm II og paven inspirert av Harden-Eulenburg-affĂŠren.
Sverre Halvorsens kommentartegning av Den Norske Amerikalinjes Kristianiafjord i vittighetsbladet Humoristen i 1913.
Det brasilianske magasinet La Careta 1934

Vittighetsblader eller vittighetspressen er ukentlige eller mÄnedlige publikasjoner som i tekst og tegning kommenterer stort og smÄtt pÄ en humoristisk eller satirisk mÄte. Innholdet er ofte karikaturtegninger, vitser og anekdoter. Vittighetsbladene hadde sin storhetstid fra fÞr forrige Ärhundreskifte og fram til 1930-tallet.

Vittighetsblader blir kalt «skÀmttidningar» pÄ svensk, «satirical/humour magazines» pÄ engelsk og «Satirezeitschriften» pÄ tysk.

Innhold

rediger Historie og arvtakere

De fĂžrste vittighetsbladene oppstod pĂ„ 1700-tallet og Ăžkte i popularitet og antall mot slutten av 1800-tallet. Blant de fremste var Simplicissimus som kom ut i MĂŒnchen i Tyskland og utmerket seg med svĂŠrt hĂžy kvalitet pĂ„ illustrasjonene. Av andre betydningsfulle vittighetsblader kan nevnes det satiriske Krokodil som har blitt utgitt i Moskva i Russland siden 1922. Tross streng sensur og statlig styring i det kommunistiske Sovjetunionen fram til 1991 inneholdt Krokodil forsiktig kritikk ogsĂ„ av hjemlige byrĂ„krater og samfunnsforhold, og magasinet var dermed en kjĂŠrkommen sikkerhetsventil for folkelig frustrasjon over systemet. Bladet hadde pĂ„ det meste et opplag pĂ„ 6 millioner.

I USA startet Harold Ross i 1925 det ambisiÞse ukemagasinet The New Yorker som hadde bÄde noveller og kommentarstoff om kunst og kultur, men som ogsÄ ble kjent for sine satiriske innslag og vitsetegninger. Tegningene der skapte et eget, sofistikert, amerikansk bildesprÄk og vitsene inneholdt enda mer understatement enn hos britene. Tidsskriftet hadde sin gullalder fra 1925 til 1955 med toneangivende «cartoonister», det vil si vitsetegnere, som den naivistiske James Thurber (1894-1961), den makabre Charles Addams (1912-1988), de elegante Peter Arno (1904-1968) og kanadieren Richard Taylor (1902-1970) og den intellektuelle Saul Steinberg (1914-1999). Siden overtok TV, tegneserier, Disney og andre underholdningstilbud og -sjangre, og vittighetsbladene ble fÊrre og opplagene gikk nedover.

I utlandet eksisterer fremdeles enkelte humorblader og satiremagasiner. Blant annet har den franske Le Canard enchainé fortsatt som en illustrert politisk ukeavis. Likevel er den tradisjonelle vittighetspressen i stor grad blitt utkonkurrert av annen underholdning etter den annen verdenskrig. Bladene er isteden blitt erstattet av nyere medier der politisk satire forekommer, f.eks. humoristiske TV-programmer og politiske karikaturer i vanlig dagspresse. I etterkrigstida har det ogsÄ kommet en lang rekke reine humorblader, sÊrlig tegneserier, f.eks. norske Konk, Stupido o.a. og amerikanske MAD Magazine, CRACKED Magazine, National Lampoon o.l.

rediger Forfattere og tegnere

Flere kjente kunstnere har arbeidet for vittighets- og karikaturpressen, deriblant forfatterne Anton Tsjekov, Thomas Mann, Hermann Hesse, Rainer Maria Rilke, Verner von Heidenstam og Gustaf Fröding samt den svenske maleren Carl Larsson og en rekke karikaturtegnere.

rediger Vittighetspressen i Norge

Vittighetspressen i Norge utviklet seg fra 1830-40-Ärene til den dabbet av i 1930-Ärene og fortsatte noen tiÄr kun som jule-, pÄske- eller sommernumre. De fÞrste spede forsÞk kan sees i Harcellisten og Magazin for Anecdoter vittige Indfald og CharactertrÊk fra 1836, selv om Krydseren fra 1849 regnes som det fÞrste norske vittighetsbladet av betydning. Tegningene var ikke alltid det viktigste, men satiren og humÞret hadde bred plass. Blant skribentene fantes store navn som Henrik Ibsen, Aasmund Olavson Vinje, Paul Botten Hansen og BjÞrnstjerne BjÞrnson, mens flere av landets beste tegnere leverte illustrasjoner, blant andre Andreas Bloch, Theodor Kittelsen, Eivind Nielsen, Olaf Gulbransson, Gustav LÊrum, Olaf Krohn, Yngve Anderson, Jens R. Nilsen, Ragnvald Blix og Fredrik Stabel.

I vrimmelen av vittighetsblader som utkom i Norge, fikk de fÊrreste et langt liv. Noen maktet bare et eneste nummer. Tyrihans gikk inn i 1958 som det siste av denne typen blader. Dagens norske avistegnere har fÞrt karikaturkunsten inn i vÄr tid.

rediger Norske vittighetsblader (utvalg)

Med stort og smÄtt ble det utgitt godt over 150 forskjellige vittighetsblader i Norge fra 1836 til 1958. Flere hadde kort levetid og kom bare med ett nummer, andre var lokale utgaver uten riksspredning.

rediger Kjente utenlandske vittighetsblader

rediger Franske

rediger Engelske

rediger TysksprÄklige

rediger Amerikanske

rediger Danske

rediger Svenske

rediger Andre

rediger Se ogsÄ

rediger Eksterne lenker