- «Ulver» har flere betydninger.
| Ulver | |
|---|---|
 GrÄulv, Canis lupus |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
â |
| Norsk(e) navn: | ulver |
| HĂžrer til: | virkelige hunder, hundelignende canider, hundefamilien |
| Antall arter: | 4 |
| Habitat: | terrestrisk, subtropiskâarktisk |
| Utbredelse: | NordĂžst-Afrika, Nord-Amerika, Asia, Europa |
| Arter: | |
Ulver er en fellesbetegnelse for 4 kjente ulvearter i verden. De er rovdyr som tilhĂžrer gruppen av virkelige hunder i hundeslekten.
I dagligtalen betyr ordet «ulv» vanligvis den underarten av grÄulv som finnes i Norge, nemlig vanlig grÄulv.
Innhold |
rediger Artene
- GrÄulv (Canis lupus) er den mest vanlige ulvearten og den som har flest underarter, deriblant vanlig grÄulv som finnes i Norge.
- RĂždulv (Canis rufus) er en sjelden ulveart som holder til i det sydĂžstlige USA. Den har tre kjente underarter.
- Etiopisk ulv (Canis simensis) er den mest sjeldne ulvearten og den eneste som holder til i Afrika. Det finnes to kjente underarter.
- Kanadisk ulv (Canis lycaon) er en uklassifisert ny ulveart som er oppdaget i Algonquin Park-reservatet i Canada.
rediger Sosial organisering
Ulver er sosialt revirhevdende dyr. En flokk bestĂ„r av et alfapar, deres nĂŠrmeste avkom og avkom fra tidligere kull. Det er bare alfaparet som parer seg. Flokken markerer og forsvarer et leveomrĂ„de â revir â mot andre inntrengere. StĂžrrelsen pĂ„ reviret varierer, men er ofte i stĂžrrelsen 500â1000 kmÂČ.
FĂžr paringstiden i februarâmars blir endel av fjorĂ„rshvalpene, sĂŠrlig hannene, stĂžtt ut av flokken og reviret, og mĂ„ finne sitt eget revir. Disse «ville ulvene» kan streife over store omrĂ„der pĂ„ leting etter et passende revir og en make. Dersom et av alfadyrene dĂžr, vil ofte flokken opplĂžses og ulvene spres.
rediger Menneskers syn pÄ ulver
Forholdet mellom mennesker og ulver har en meget lang og vanskelig historie. Tradisjonelt har mennesker i vÄr tidsregning ofte sett pÄ ulver som en stor fare eller en plage som burde utslettes. PÄ den annen side anser mange ulver for Ä vÊre en viktig del av Þkosystemet ved Ä jakte pÄ hjortedyr og lignende, og mener at ulver derfor mÄ beskyttes. Disse motstridende oppfatningene forekommer ofte pÄ samme tid og forÄrsaker konflikter blant forskjellige grupper.
Lenge fÞr vÄr tidsregning mÄ imidlertid dette ha vÊrt annerledes. Ulv og menneske mÄ ha funnet det praktisk Ä samarbeide, noe som ogsÄ framgÄr av en rekke arkeologiske utgravninger. Slik ble ogsÄ ulven til de tamhunder vi nÄ kjenner.
rediger Endrede holdninger
Mot slutten av 1900-tallet oppstod det en Þkt forstÄelse for ulvens nytte, tilskyndet av bÞker og naturdokumentarer, samt klassifiseringen av ulv som en truet dyreart. FÞlgelig har mange mennesker fÄtt en positivt oppfatning av ulven som interessant, verdifull og majestetisk. Parker med synlige ulvebestander har blitt populÊre turistattraksjoner.
rediger GjeninnfĂžring av ulver
Ulver har blitt gjeninnfÞrt flere steder, hovedsakelig som fÞlge av at de nÄ regnes som truede dyrearter. I USA finnes nÄ ulver flere steder der de tidligere var utryddet, og bestanden har vÊrt Þkende i omrÄder som Alaska og Minnesota der ulveflokkene lever i de dype skoger. Bestanden Þker ogsÄ naturlig i Canada, mens det gjeninnfÞres ulv i omrÄder som Idaho og Wyoming.
I Norge og Sverige er det pÄgÄende konflikter mellom naturvernere og grupper som mener at ulvens utbredelse i norsk natur bÞr begrenses. Det har til og med blitt pÄstÄtt at den stigende ulvebestanden i Norge og Sverige fra 1970-tallet og utover skyldes at grupper med stÞtte av den svenske regjeringen har gjeninnfÞrt ulv som ledd i en skjult agenda. Genetisk analyse av DNA-materialet fra ulver viser derimot at den sÞr-skandinaviske ulvebestanden hÞyst sannsynlig er etablert gjennom innvandring fra ulvebestander i Finland og Russland.
rediger Jakt
Det drives jakt pÄ ulver for pels eller for Ä begrense bestanden. Tidligere ble hva som helst brukt til Ä ta livet av ulvene, inkludert store mengder gift. I 1889 utryddet for eksempel japanske bÞnder pÄ Þya Hokkaido den sjeldne Hokkaido-ulven med stryknin. Tilfellet var langt fra unikt. I Skandinavia var ulvesaks vanlig pÄ 1800-tallet.
I dag foregÄr det meste av ulvejakt pÄ bakken eller fra helikopter, enten med hagle eller rifle. Jakt fra luftfartÞyer er vanligvis kun tillatt for offentlige tjenestemenn. Ulver ansees for vanskelige Ä jakte, og kan bevege seg langt etter Ä ha blitt skutt.