ï»ż

 

Tyrkisk kan ogsÄ referere til landet Tyrkia, folkeslaget tyrkere eller sprÄkfamilien tyrkiske sprÄk.
Tyrkisk
TĂŒrkçe
Kart
Brukt i Tyrkia Tyrkia
Bulgaria Bulgaria
Kypros Kypros
Hellas Hellas
Republikken Makedonia Republikken Makedonia
Romania Romania
Usbekistan Usbekistan
Antall brukere 50 626 000[1]
Lingvistisk klassifikasjon Altaisk
 Tyrkisk
  SĂžrtyrkisk
   Tyrkisk
Skriftsystem Det latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt i Tyrkia Tyrkia
Kypros Kypros (og Nord-Kypros)
Kosovo Kosovo
Deler av Republikken Makedonia Makedonia
Normert av TĂŒrk Dil Kurumu
SprÄkkoder
ISO 639-1 tr
ISO 639-2 tur
ISO 639-3 tur
Wikipedia pÄ tyrkisk

Tyrkisk er et tyrkisk sprÄk som tales av tyrkerne i Tyrkia, og ogsÄ pÄ Kypros, Bulgaria, Hellas, Republikken Makedonia og andre land i det tidligere osmanske riket, samt av millioner av tyrkiske utvandrer i EU.

Innhold

rediger Utbredelse

I Europa snakkes tyrkisk av ca. 80 mill. mennesker; i Tyrkia, pÄ Kypros, i det Þstlige Hellas, pÄ Syd-Balkan (blant annet i Bosnia og Albania) samt i Nord-Europa (det er for eksempel det stÞrste minoritetssprÄket i Danmark og Tyskland). Hvis Tyrkia fÄr medlemskap i EU kan sprÄket tyrkisk bli et offisielt EU-sprÄk.

rediger Beskrivelse

Tyrkisk blir regnet som et av de vanskeligste sprÄkene i verden, selv om mange forskere og tyrkere selv er overbevist om at systematikken i sprÄket burde gjÞre det til et enklere sprÄk Ä lÊre. I fÞlge forskerne har tyrkisk verdens tredje vanskeligste grammatikk.[trenger referanse]

Tyrkisk er et agglutinerende sprĂ„k hvor verb og substantiv bĂžyes i tid, kasus, person og tall ved Ă„ legge til suffikser pĂ„ ordets rot. Det innebĂŠrer at det kan konstrueres meget lange ord, f.eks. «Çekoslovakyalılaßtıramadıklarımızdan mısınız?» som betyr: «Er du (eller dere) en av dem, vi ikke kunne/klarte/kunne klare Ă„ tjekkoslovakisere? (fĂ„ en person til Ă„ ligne pĂ„ en som kommer fra Tjekkoslovakia – nasjonal identitet stĂ„r fram)».

SĂŠrlige kjennetegn i tyrkisk:

  • det skilles ikke mellom han og hun (det benyttes et kjĂžnnsnĂžytralt «o», Â«ĆŸu» eller «bu»)
  • det er vokalharmoni mellom ord og suffikser pĂ„ ordets rot (unntatt lĂ„nord og enkelte tyrkiske ord). E, İ, Ö og Ü (uttales U) harmonerer, og A, I, O (uttales Å) og U (uttales O) harmonerer.
  • Sjelden blandes flere bokstaver til en lyd. SprĂ„ket leses ofte nesten som det skrives (unntatt lĂ„neord og enkelte tyrkiske ord)
  • Vokalene uttales vanligvis korte (unntatt lĂ„nord, sĂŠrlig arabiske ord)
  • det anvendes ofte setningsforkortelser som stilles fĂžrst i stedet for ledesetninger, for eksempel «Anadolu'da bulunan Ankara çok gĂŒzel bir ßehir», som betyr: «Ankara, som ligger i Anatolia, er en meget vakker by».

Tyrkisk er spesielt pĂ„virket av arabisk og ble inntil Kemal AtatĂŒrks reform i 1928 skrevet med det arabiske alfabetet. SprĂ„ket inneholder en rekke sĂŠregne bokstaver:

  • ı – /ə/ el. /Éš/ – en lyd som er litt vanskelig Ă„ forklare. Bokstaven «i» har alltid en prikk over (normal norsk i), men en I uten prikk over, uttales som en blanding av flere vokaler; dvs., I ⇔ ı og İ ⇔ i – se I (med og uten prikk)
  • ğ – /Vː/ – en lyd som er litt vanskelig Ă„ forklare, men ofte brukes bokstaven som en forlengelse av vokalen foran; f.eks.,
  • ß – /ʃ/ – uttales som normal norsk «sj»-lyd
  • ç – /ʧ/ – uttales som «ch» i Ă„ det engelske ordet «chair»

rediger Referanser

  1. ^ Ethnologues tall fra 1987

rediger Ekstern lenke