ï»ż

 

Tom Finney (fÞdt 5. april 1922) er en tidligere engelsk fotballspiller. Han regnes som en av sin generasjons beste spillere, og spilte 76 A-landskamper og scoret 30 mÄl for England. Han var lenge tidenes toppscorer for England. Finney deltok i fotball-VM i 1950, 1954 og 1958.

Innhold

rediger Barndom

Han trÄdde sine barnesko like i nÊrheten av Deepdale, Preston North Ends hjemmebane. Som kortvokst og tynn stod han ikke fÞrst i kÞen da skolekameratene skulle velge lag. Likevel hadde han alltid en stor entusiasme. Da han var 6 Är gammel fikk han en infeksjon i halsen, som gjorde at han mÄtte besÞke lege to ganger i uken frem til han var 14 Är gammel, da han mÄtte operere problemet bort. Han ville bli fotballspiller, men hans far (Alf) Þnsket at han skulle ha et fag Ä falle tilbake til. Derfor ble han rÞrleggerlÊrling. Dette var et fag han trivdes med, og gjennom store deler av karrieren arbeidet han som rÞrlegger, selv da han var pÄ hÞyden av sin internasjonale karriere. Dette ga ham kallenavnet «The Preston Plumber».

Da han var 14 Är prÞvespilte han for Preston, og fikk kjapt tilbud om lÊrlingkontrakt med en ukelÞnn pÄ £2 og 10 shilling. Ved siden av Ä spille for juniorlaget, ville dette bety at han mÄtte bruke tid pÄ Ä pusse skoene til A-lagsspillerne, sope tribunene, samt en rekke andre «unyttige» oppgaver. Tom Finney var lysten pÄ dette, men hans far sa nei. Derfor signerte han som amatÞr, og kunne dermed spille pÄ deltid.

Preston var en klubb med stolte tradisjoner, og var blant annet en av de opprinnnelige ligaklubbene. De vant det fÞrste ligamesterskapet noensinne, uten Ä tape en kamp, og uten Ä slippe inn mÄl i FA-cupen. Laget ble kalt «Proud Preston» og hadde bl.a. vunnet FA-cupen i 1938 med Tom Finney pÄ Wembley-tribunen.

rediger Under 2. verdenskrig

Under 2. verdenskrig ble fotball spilt i regionale ligaer, og Preston ble ligamester i nord. De kom ogsÄ til finalen i krigstidscupen, hvor de mÞtte Arsenal i finalen pÄ Wembley. Finney spilte pÄ hÞyreving, mens Bill Shankly spilte like bak. Det endte 1-1, etter Arsenal utlignet ved Englands cricketspiller Denis Compton. Returen ble spilt pÄ Blackburns Ewood Park, og Preston vant 2-1. Dette var den eneste finalen Finney noensinne vant, men det regnes ikke som offisielle kamper.


I 1942 ble Finney innkalt til «Royal Armoured Corps», og tjenestegjorde sammen med 8. armé som tankspilot og mekaniker. PÄ denne tiden fikk han spille oppvisningsfotball pÄ invitasjon fra Newcastle United, Southampton og Bolton Wanderers. Etterhvert ble han sendt til Egypt, der han spilte for militÊrlaget «The Wanderers» som reiste rundt i mellomÞsten. Han spilte blant annet mot Egypts landslag. I en av kampene spilte han bl.a. mot Omar Sharif, som senere ble stjerne i Hollywood. Noen av kampene var nervepirrende, ettersom banen mÄtte sjekkes for miner fÞr de kunne starte.

Mot slutten av krigen ble han innkalt til Englands vennskapskamp mot Sveits i Bern. England tapte 3-1, men dette teller ikke som en offisiell landskamp.

Finney fikk en snarlig exit fra militĂŠret etter krigen, ikke fordi han var fotballspiller, men p.g.a. hans egenskaper som rĂžrlegger. Bygningsarbeidere og rĂžrleggere var en stor mangelvare da man skulle bygge opp landet igjen etter krigen. Det betydde at Finney kunne spille for Preston igjen.

rediger Endelig ligadebut og landskamper

Han jobbet om dagen og trente om kvelden, og fikk endelig sin ligadebut pÄ Äpningsdagen av 1946-47 sesongen mot Leeds United. PÄ den tiden fikk han ogsÄ sin fÞrste landskamp, da han scoret i 7-2 seieren mot Nord-Irland i Belfast.

PÄfÞlgende sesong spilte Finney en av sine aller beste kamper mot Derby County. Derby ledet med 2-0, fÞr Preston utlignet til 2-2. Ved halvtid var stillingen 3-3. Derby tok videre ledelsen 4-3, men sluttresultatet var 7-4 til Preston. SistemÄlet var et helt fantastisk mÄl av Tom Finney, og han rangerer dette som sin beste kamp.

Sesongen etterpÄ ble Finney skadet, og spilte ikke mer en halvparten av kampene. Laget rykket ned, og det tok dem 2 sesonger Ä rykke opp igjen. I lÞpet av sin glitrende karriere vant han ingenting med sin klubb, bortsett fra 2. divisjon i 1950/51.


PÄ klubbnivÄ spilte Finney hele karrieren for Preston North End, hvor han scoret nesten 200 mÄl. Dette var pÄ den tiden man hadde maksimumslÞnninger pÄ £20 i uken og ingen kontraktsfrihet. Hadde man fÞrst skrevet under for en klubb, var man i deres eie til de ikke hadde bruk for deg mer.

Det ble ofte vitset om at Preston North End var et «enmannslag», og at Tom Finney burde fÄ skattelette for Ä ha 10 spillere som var avhengig av ham. Han hadde alle egenskaper for Ä vÊre en toppspiller, men det fantes stÞrre showmenn. Likevel var det fÄ av dem som ofret sÄ mye for sitt eget lag. Finneys storhet ligger ikke i hans merritter, men hva han tilfÞrte spillet og hva han fikk ut av sine medspillere. Han hadde glimrende teknikk, og kunne spille i alle de fem klassiske offensive posisjonene. For England spilte han bÄde venstreving, hÞyreving og spiss. Han var like god med begge fÞtter, noe som bevises med at han kunne skyte knallhardt med bÄde venstre og hÞyre. Han hadde hurtighet, kunne legge lissepasninger, og for en mann uten sÊrlig hÞyde kunne han heade med stor kraft. En nyhetsavis skrev en gang «Hvis alle hjerner i dette spillet skulle sette seg ned og designe den perfekte spiller, ville de komme med en reinkarnasjon av Tom Finney».


Tom Finney og Stanley Matthews var datidens store stjerner, og kjempet ofte om samme vingplass pÄ landslaget. Det var en langvarig debatt om hvem som burde spille. Finneys internasjonale karriere var strÄlende, og han spilte 50 kamper fÞr England tapte (for Skottland).

rediger To fantastiske landskamper og tilbud fra Palermo

To landskamper skiller seg ut:

  • Portugal i Lisboa i 1947
  • Italia i Torino i 1948.

Det er vanskelig Ä forestille seg i dagens moderne samfunn hvilket grep England hadde pÄ internasjonal fotball pÄ denne tiden. Portugal var et av de beste lagene i Europa. De hadde nettopp slÄtt Sveits, som igjen hadde slÄtt England. Portugal skulle mÞte England for fÞrste gang, og det med Finney og Matthews pÄ samme lag for fÞrste gang (pÄ hver sin ving). England vant 10-0 pÄ bortebane, etter mÄl av Stan Mortenson (4), Tommy Lawton (4), Stanley Matthews (1), Tom Finney (1). Neste gang lagene mÞttes hadde Portugal blitt bedre, men det hadde Finney ogsÄ. Det endte 5-3 til England pÄ hjemmebane, og Finney scoret 4 mÄl. Det var den eneste gangen han scoret mer enn to mÄl i en kamp.

Da England reiste til Torino for Ä mÞte Italia i 1948, skulle de mÞte regjerende verdensmester. Riktignok var det 10 Är siden de hadde vunnet, men de ble likevel sett pÄ som et av verdens beste lag. Finney scoret 2 mÄl da England ydmyket italienerne med 0-4. Dette glemte aldri italienerne, og 4 Är senere fikk Finney et strÄlende tilbud fra Palermo, som Þnsket Ä vinne det italienske seriemesterskapet. Finney var da 30 Är. han ble tilbudt £10 000 for Ä signere kontrakten, £130 i mÄneden, bunus pÄ opptil £100 pr kamp, en middelhavsvilla, luksusbil og gratis reiser til og fra Italia for hans familie. I tillegg tilbudte de £30 000 til Preston for at de skulle terminere gjeldende kontrakt. Dette var i 1952, og slike summer var helt ville. Finney sa likevel nei.

rediger «Enmannslaget» Preston North End

I 1952/53 tapte Preston ligamesterskapet til Arsenal pÄ mÄlforskjell. Finney spilte fantastisk. I ettertid har hans lagkamerat Ken Horton fortalt Finneys biograf Paul Agnew fÞlgende: «Vi pleide Ä fÄ ballen ut til Tom sÄ kjapt som mulig, og deretter lÞpe inn i 16-meterboksen og vente pÄ Ä krosspasningen. Den kom alltid, i riktig hÞyde og med riktig fart, vi trengte bare putte bredsiden til for Ä score. SÄ enkelt var det, fordi vi spilte med Supermann.»

I 1953/54 spilte Preston FA-cup finale mot West Bromwich Albion, men tapte 3-2. Finney spilte en elendig kamp, blant annet fordi han ble utmarkert av WBAs kaptein Len Millard. Dette var Finneys verste Þyeblikk, og sa i avisene at «jeg sviktet dem». Andre aviser skrev «Han er ennÄ ikke en Matthews», med hentydning til Stanley Matthews fantastiske finalekamp Äret fÞr (da Blackpool sensasjonelt kom tilbake fra 1-3 til 4-3 over Bolton). Sannheten om sammenligningen er at de var helt forskjellige spillertyper. Matthews, som var en strÄlende showmann, holdt seg ytterst pÄ vingen nÄr han fikk ballen, noe som vises pÄ hans mÄlstatistikk (3 mÄl pÄ 84 landskamper). Matthews mente at jobben hans som ving var Ä servere andre. Finney derimot hadde en annen filosofi: «Jeg arbeidet alltid utfra teorien om at spilleren i beste posisjon mÄtte ta ansvaret for Ä score mÄl». Dette var et ansvar Finney tok alvorlig, siden han scoret 13 ligamÄl i snitt pr. sesong, med bestesesong i 1957/58, da han scoret 26 mÄl. MÄlstatistikken hans var 4 ganger bedre enn Matthews. Det er ogsÄ interessant at selv om Finney mÄtte spille andrefiolin etter Matthews pÄ landslaget, enten ved Ä bli satt ut av laget eller ved Ä spille venstreving, sÄ fikk han likevel 40 av 76 kamper som hÞyreving. Finney har likevel uttalt at han sÄ pÄ Stanley Matthews som et geni, en kompliment som ble returnert av Blackpool-spilleren.


Gjennom sin karriere fikk Finney sin del av smeller og skader. Han mÄtte likevel spille selv om han ikke var 100 prosent restituert. I 1954/55 og 195/56 var han mye skadet, bl.a. med ryggplager, kneskader og skulderskader.


rediger Omskolert til spiss

I 1956/57 sesongen fikk Preston Cliff Britton som ny manager, og han gjorde et grep som fikk Finney til Ä spille sin beste fotball i karrieren. I en alder av 34 ble han omskolert til spiss, en rolle han ogsÄ skulle fÄ pÄ Englands landslag i 3 kamper. Det ble en revolusjon, og Finney scoret 23 ligamÄl den sesongen og Preston endte pÄ 3. plass. Sesongen etter ble det 2. plass etter Wolves. I de to sesongene spilte Preston 30 hjemmekamper uten tap i en 15-mÄnedersperiode. En av de kampene vant de 8-0 mot Birmingham City etter bl.a. to mÄl av Finney, og dette ble Prestons stÞrste seier pÄ 1900-tallet.

Jimmy McIlroy, Burnley and Nord-Irland, sa fÞlgende om Finney: «Til Ä vÊre en hÞyreving som var venstrefotet, var han den beste spissen jeg noensinne har sett.»

I 1957 ble Finney den fÞrste spilleren som har blitt kÄret til «Ärets spiller» to ganger. Sommeren etter spilte han sitt tredje VM med England, denne gangen i Sverige, og scoret pÄ et straffespark i Äpningskampen mot Russland, som endte 2-2. Han ble skadet i denne kampen, noe som holdt ham ute resten av turneringen.

rediger En gentlemann

I 1959-60 sesongen mÄtte Finney legge opp, etter at legene hadde rÄdet ham til det. Hans siste ligakamp for Preston, hjemme mot Luton Town, ble en emosjonell affÊre da publikum sang «Auld Lang Syne» til ham mens han gikk av banen for siste gang.

Uten ham rykket Preston ned fra 1. divisjon innen et Ă„r, og har aldri klart Ă„ rykke opp igjen. Mer synd, selv om det tok litt lenger, er at tradisjonelle vinger har forsvunnet fra spillet, og det er usannsynlig at vi vil se spillere som Finney noensinne igjen.

Han var en gentleman pÄ fotballbanen og fikk aldri gult kort, aldri rÞdt kort og han fikk aldri tilsnakk av dommeren en gang. Han fikk tildelt «Order of the British Empire» (OBE) i 1961, og ble etterhvert president i Preston North End.

«Tom Finney ville vÊrt fantastisk pÄ ethvert lag, i enhver kamp og i enhver tidsalder - selv om han hadde spilt med frakken pÄ.» Ordene kommer fra legendariske Bill Shankly, og er typisk overdrevet, men skjuler ikke sannheten.

Etter Ä ha lagt opp ble Finney kontaktet av George Eastham, spilleren som revolusjonerte transfersystemet da han tok sin klubb Newcastle United til retten i 1963, for Ä ha nektet ham Ä forlate klubben mot sin vilje. NÄ hadde han blitt manager i den irske klubben Distillery, som skulle spille E-cupkamp mot mektige Benfica med Eusebio pÄ laget. Eastham ville at Finney skulle signere for Ä spille i denne kampen. Finney trodde det var en spÞk, men mÞtte opp til hjemmekampen. Og slik gikk det til at Finney fikk sin fÞrste og eneste E-cupkamp. Resultatet ble Distillery-Benfica 3-3.

rediger Statistikk

Klubb Sesong Liga FA-cup Totalt
kamper MĂ„l Kamper MĂ„l Kamper MĂ„l
Preston North End 1945/46 – – ? ? – –
1946/47 32 7 ? ? 32 7
1947/48 33 13 ? ? 33 13
1948/49 24 7 ? ? 24 7
1949/50 37 10 ? ? 37 10
1950/51 34 13 ? ? 34 13
1951/52 33 13 ? ? 33 13
1952/53 34 17 ? ? 34 17
1953/54 23 11 ? ? 23 11
1954/55 30 7 ? ? 30 7
1955/56 32 17 ? ? 32 17
1956/57 34 23 ? ? 34 23
1957/58 34 26 ? ? 34 26
1958/59 16 6 ? ? 16 6
1959/60 37 17 ? ? 37 17
Totalt i karrieren 433 187  ?  ? 433 187

rediger Meritter

rediger Kilder

rediger Eksterne lenker

Englands herrelandslag i fotball – VM i fotball 1958

1 McDonald | 2 Howe | 3 Banks | 4 Clamp | 5 Wright | 6 Slater | 7 Douglas | 8 Robson | 9 Kevan | 10 Haynes | 11 Finney | 12 Hopkinson | 13 Hodgkinson | 14 Sillett | 15 Clayton | 16 Norman | 17 Brabrook | 18 Broadbent | 19 Smith | 20 Charlton | 21 A'Court | 22 Setters | trener: Winterbottom