| Tamkatt | |
|---|---|
 Alminnelig huskatt Foto: Robert Eliassen
|
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Felis silvestris catus |
| Alt. navn: | katt, tamkatt, huskatt, kattepus, pusekatt, pus |
| ArtstilhĂžrighet: | villkatt, kattefamilien, rovdyr |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | hele verden |
| Raser: | |
- Katt er en omdirigering hit. For kattedyr, se Kattefamilien. For skipstypen «katt», se katskip.
Tamkatten (Felis silvestris catus) er ogsÄ kjent som huskatt, pusekatt, kattepus og bare katt eller pus. Tamkatten er et lite rovdyr i kattefamilien, men nÞyaktig hvor den hÞrer hjemme i systematikken er det en viss uenighet omkring. Tamkatten har ogsÄ i noen grad gÄtt under det vitenskapelige navnet Felis silvestris domesticus.
Innhold |
rediger Opprinnelse
En DNA-studie gjengitt i en artikkel i BBC[1] antyder at dagens moderne katter har sin opprinnelse i Asia for 11 millioner Ă„r siden.
For ca 4 000 Ă„r siden fikk mennesket og katten Ăžynene opp for hverandre og begynte Ă„ leve sammen. Dette skjedde antagelig fĂžrst i Egypt, etter at falbkatten, som hadde levd vilt i Nord-Afrika, valgte Ă„ flytte inn med menneskene.
Vi regner at tamkatt som sÄdan kom til Norden for omkring 1 000 Är siden. Stadig flere forskere mener at tamkatter nedstammer fra afrikansk villkatt, som er utbredt over store deler av Afrika og pÄ den Arabiske halvÞy. Etterhvert som huskatten ble innfÞrt til Eurasia mÄ den ha blandet seg med lokale villkatter i de omrÄdene den kom til. Hybridisering, spontan mutasjon og domestisering har sÄ dannet grunnlaget for stadig nye varieteter. Eksempler pÄ et slikt opphav finnes fortsatt, i det flere av dagens populÊre rasekatter har oppstÄtt gjennom bevisst hybridisering og mutasjoner man ikke pÄ forhÄnd kunne forutse.
Bengalkatt er i sÄ mÄte et eksempel. Rasen ble «skapt» pÄ 1960-tallet og er et resultat av bevisst kryssing mellom viltlevende leopardkatt (Felis prionailurus bengalensis) og flere tamkattraser (fÞrst med amerikansk korthÄr, siden (etter 1973) blandet man ogsÄ inn siameser, egyptisk mau og burmeser). Det fÞrste avkommet var altsÄ ekte hybrider.
rediger Beskrivelse
Tamkatten har en langstrakt og smidig pelskledd kropp, med en forholdsvis lang hale og et rundt hode med svĂŠrt bevegelige stĂ„ende Ăžrer. Ărene, som er et viktig signalinstrument katter i mellom, beveges uavhengig av hverandre av 32 individuelle muskler. Lemmene er normalt middels lange. Pelsen kan vĂŠre lang, semi-lang eller kort. Noen rasekatter kan til og med mangle pels eller ha pels med andre sĂŠrtrekk, f.eks. krĂžller. Tamkatten veier normalt 2,5â7,5 kg nĂ„r den er i god trim, selv om enkelte rasekatter kan bli mye stĂžrre. Maine Coon regnes for Ă„ vĂŠre den stĂžrste og kan i sĂ„ mĂ„te veie mer enn 10 kg. Levetiden varierer, men det er ikke uvanlig at huskatter blir 15â20 Ă„r gamle. Som alle kattedyr, unntatt gepard, har ogsĂ„ tamkatten klĂžr som kan trekkes inn.
rediger Domestisering
Man kjenner fortsatt ikke nÞyaktig tid og sted for da katten ble fullt domestisert. Det fÞrste funnet av katt som viser tegn pÄ domestisering er fra en ca. 9 500 Är gammel grav pÄ Kypros. Det er ogsÄ gjort et tilsvarende funn i Jeriko pÄ Vestbredden, som er ca. 8 700 Är gammelt, samt et i Indusdalen i India, som dateres ca. 4 000 Är tilbake i tid. Til tross for spredningen i tid og sted for disse funnene, ser det ut til at de fleste forskere mener at tamkatten oppsto i Nildalen i Egypt, og at prosessen startet samtidig med at jordbruket tok seg opp der for ca. 6 000 Är siden.
Selv om katten aldri har blitt domestisert i samme grad som hunden, har den levd med mennesker i flere tusen Är. Man kan si at det var katten selv som tok initiativet til Ä gÄ fra vill- til tamkatt. De valgte frivillig Ä bo sammen med mennesker, men beholdt sin uavhengighet. Det har vÊrt et gjensidig nytteforhold hvor katten har fÄtt mat og beskyttelse i bosetningene, mens den har holdt mus, rotter og andre smÄdyr borte fra korn- og matlagre. I motsetning til hunden er ikke katten et flokkdyr og har ikke blitt sosialisert inn i «menneskeflokken» pÄ samme mÄte som hunden. Katten blir sett pÄ som uavhengig og mystisk, noe som preger menneskenes behandling av den.
rediger Historie
De gamle egypterne utviklet forholdet til katten, som ble et hellig dyr i denne kulturen. HÞyden av kattedyrkelsen var rundt Är 400 f.Kr. med gudinnen Bast. Hun hadde en kvinnes kropp og hodet til en katt. Hun var assosiert med egenskaper som moderlighet, fruktbarhet, eleganse og skjÞnnhet. Basts viktigste tempel, som var i byen Bubastis, huset mange katter og statuer av katter. Straffen for Ä drepe en katt var dÞden, og katter som dÞde ble noen ganger mumifisert. Senere kulturer har ogsÄ hatt et religiÞst forhold til katter, bla den kristne, der katter ofte har blitt forbundet med hekseri. Mange mennesker er fremdeles redd for Ä krysse sporet til en svart katt[2].
rediger Systematikk
I systematikken omtales tamkatten ogsÄ som Felis catus, men en slik beskrivelse indikerer at den skulle vÊre en egen art, noe moderne forskning med stor sikkerhet har fastslÄtt at den ikke er. Systematikere verden over kan ikke engang enes i om den er en egen underart av villkatten (Felis silvestris) eller om den skal regnes som en varietet av afrikansk villkatt (Felis silvestris lybica). I Þyeblikket heller flertallet til det siste.
rediger Katteraser
rediger Huskatter
Huskatter er i realiteten bastarder, en blanding mellom frittgÄende katter som har fÄtt formere seg fritt. Den er sannsynligvis den mest alminnelige kattetypen. For mange har huskatten dessuten vÊrt et nyttig redskap, f.eks. i kampen mot smÄ skadedyr som rotter og mus, og det finnes vel knapt et gÄrdsbruk i landet som ikke har katt. I byer og tettbygde strÞk kan imidlertid huskatten bli til sjenanse om den fÄr formere seg og ferdes fritt omkring. Barns sandkasser er i sÄ mÄte et utsatt sted, fordi katten kan sÞke dit for Ä gjÞre sitt fornÞdne. Idag anbefales det at frittgÄende katter som ikke skal brukes til avl, blir sterilisert. Til katter som tilbringer mye tid inne, finnes det kattedoer. Disse fylles med kattesand som kastes fÞr lukten blir ubehagelig. Huskatter fÄr gjerne spesiell kattemat, som kjÞpes i spesialbutikker eller hos dagligvarehandleren.
rediger Rasekatter
Rasekatter, slik man forestiller seg de mange ulike katterasene i dag, oppsto fÞrst sent pÄ 1800-tallet. Ved den fÞrste katteutstilling i Crystal Palace i London i 1871 ble det vist fram 25 klasser med katter, men svÊrt fÄ rasekatter slik vi kjenner dem. Europeisk korthÄr og perser var med, samt en tidlig variant av burmeser. Man kan derfor konkludere med at rasekatter er et resultat av den Þkte velstanden som oppsto i Europa pÄ 1800-tallet, i likhet med de mange hunderasene som ble skapt pÄ denne tiden.
Rasekatter pleier ikke Ä ferdes fritt omkring, fordi de ofte er svÊrt kostbare. De er imidlertid like dyktige jegere som huskatten, selv om flere av rasene ikke har en pels som passer sÊrlig bra pÄ vÄre breddegrader. Norsk skogkatt er et eksempel pÄ en rasekatt som passer inn i vÄr fauna og som tÄler godt det nordiske klimaet.
Norske Rasekattklubbers Riksforbund (NRR), som organiserer rasekattklubbene i Norge, anerkjenner 37 katteraser, men disse mÄ pÄ ingen mÄte forveksles med en komplett liste over alle sÄkalte renrasede katter (rasekatter). NRR er tilsluttet Fédération Internationale Féline (FIFé), som er et internasjonalt forbund som organiserer en rekke nasjonale rasekattforbund. Det finnes imidlertid flere slike internasjonale rasekattforbund, der andre katteraser kan vÊre representert.
rediger Kastrering
Katten har en enorm reproduksjonsevne, og lÞskatter kan produsere flere kull i lÞpet av kort tid. Av hensyn til katten bÞr man sterilisere/kastrere den sÄ snart den er gammel nok (med mindre den skal brukes til avl). Daglig leveres kattunger inn til avliving hos veterinÊrer rundt i landet, og det er store mÞrketall. Man kan stadig lese om oppfinnsom dumping av kattunger - for eksempel Ä dumpe de levende i en pappeske i en sÞppelcontainer.
I tillegg vil en sterilisert/kastrert katt slÄss mindre, da den ikke lenger produserer hormonene som gjÞr den territorial. Kastrerte katter vil ogsÄ sjeldnere gÄ langt hjemmefra.
Organisasjoner som f.eks. Dyrebeskyttelsen tar seg av eierlÞse katter rundt i landet og hjelper til med Ä skaffe dem nye hjem. Likevel har slike organisasjoner sjelden kapasitet til Ä ta seg av alle. De som ikke blir tatt imot gÄr en usikker fremtid i mÞte, og ender som oftest opp som villkatter eller ogsÄ blir avlivet.
rediger Referanser
- ^ Helen Briggs. «New cat family tree revealed». 6. januar 2006. BBC News.
- ^ Paul Rincon. «Dig discovery is oldest 'pet cat'». 8. april, 2004. BBC News.
rediger Eksterne lenker
- Norsk Huskattforening
- Norske Rasekattklubbers Riksforbund
- Fédération Internationale Féline
- Feral Domestic Cat (DigiMorph)
- Dyrebeskyttelsen Norge
 |
Commons: Category:Felis silvestris catus â bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Felis sylvestris catus â detaljert artsinformasjon |