Svelgen er kommunesenteret i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Tettstedet Svelgen har rundt 1 164 innbyggere. Svelgen er et relativt nytt navn pÄ industribygda innerst i Nordgulen. Fram til rundt 1912 hadde ikke stedet noe navn i det hele tatt. Stedet ble da vanligvis referert til som «bunden af Nordgulen fjord» eller med gÄrdsnavnene Sande eller Rise. SÄ, i 1912, fant man at tiden var inne for Ä gi stedet et navn. Det ble da bestemt at bygda skulle kalles opp etter Svelgselva som fra begynnelsen var bygdas viktigste naturressurs og som la grunnlaget for Svelgen som tettsted.
Tidlig pÄ 1900-tallet sÄ folk potensialet i bygda ettersom det er et av de vÄteste tettstedene i Norge. Industrien tok raskt til og tettstedet hadde sin topp pÄ begynnelsen av 1980-tallet med nesten 2000 innbyggere. I dag er det en liten og fredelig plass der industrien ikke er sÄ stor som den en gang var. Elkem er eier av smelteverket i Svelgen. Verket stÄr for en tredjedel av verdens silisiumsproduksjon.
rediger Historie
rediger Bosetting â nĂŠring
FÞrste spor etter mennesker i Svelgen er en steinÞks som ble funnet pÄ Sande. Omtrent nÄr de fÞrste folkene bosatte seg pÄ Sande- og RisegÄrdene, vet man lite om. Skriftlige kilder som navngir menneskene som bodde der, finner en datert tilbake til 1563. Da viser skattelistene at «Ivar pÄ Rise betalte 1 daler i bondeskatt». PÄ den tiden var det én gÄrd pÄ Sande og to pÄ Rise. Livsgrunnlaget i bygda helt fram til 1900-tallet var husdyrhold, fiske, jakt og ikke minst skog- og sagdrift. De hadde Ärgangssager (med vannfÞring hele Äret) bÄde pÄ Rise og Sande. Vannkraften i Svelgen ble utnyttet lenge fÞr industrireisingen tok til. BÄde Rise- og SandegÄrdene hadde sagbruk ved Svelgselva. Svelgselva var en av de fÄ elvene i distriktet som hadde vannfÞring hele Äret.
I 1801 bodde 11 mennesker pÄ de to brukene pÄ Sande. PÄ Rise var det fire bruk med en bosetting pÄ 25 personer tilsammen. Det var ogsÄ minst to husmannsplasser her. I den trange fjordbunnen var det ikke mer dyrkbar jord som kunne gi livsgrunnlag for flere.
rediger Kraftutbyggingen
PÄ fjellhyllene i omrÄdet rundt Svelgen er det mange store og smÄ vann. Store nedbÞrsmengder, snÞsmelting fra brefonner og det hÞye fallet ned mot fjorden gjorde stedet svÊrt interessant da utbyggingen av fossekraften tok til rundt Ärhundreskiftet. Den 3. mars 1924 ble A/S Bremanger Kraftselskab stiftet, med en aksjekapital pÄ 180 000 kroner. Dette var fÞrste skrittet pÄ veien som skulle forandre det lille isolerte tettstedet i en bortgjemt fjordbunn pÄ Vestlandet til et moderne industrisamfunn.
rediger Industrireisingen tar til
Under fÞrste verdenskrig var det gode Þkonomiske tider, og aksjekapitalen ble utvidet fÞrst til 5,4 millioner kroner, sÄ til 7 millioner. Det ble bestemt at kraften skulle brukes til sinkproduksjon. VÄren 1917 kom ingeniÞr Diderich H. Lund til Svelgen som anleggsleder. Folketallet Þkte fra rundt 40 til 400 innbyggere pÄ kort tid. Husrom var det lite av, da det ikke var plass til sÄ mange rundt pÄ de seks gÄrdene. Eksempelvis ble stuen til Per B. Rise benyttet som anleggskontor. Noe av det fÞrste storarbeidet som mÄtte gjÞres, var Ä sette opp provisoriske brakker til arbeiderne. Byggingen av permanente boliger kom ogsÄ i gang sommeren 1917. Taubanebyggingen oppover de bratte fjelliene tok sÄ til, fÞrst til Kneikevatnet og Svelgsvatnet, og senere forlenget til Hjelmevatnet. Den 12. juli 1917 kom «Nordfjord 1» i ekstra Êrend til Svelgen med turbinrÞr for den provisoriske kraftstasjonen som ble satt opp omtrent der garderobebygget, for de som er lommekjent pÄ stedet, stÄr i dag. Dette var det fÞrste rutegÄende bÄtstoppet i Svelgen. Fast rutetrafikk ble det ikke fÞr Äret etter, da bryggen pÄ RiseÞyra ble bygd opp. Inntil den tid hadde folk mÄttet hente post og varer pÄ det gamle handelsstedet Kjelkenes, for Ä komme seg dit mÄtte man bruke egen bÄt.
Det var stor stas da den fÞrste elektriske kraften kastet lys pÄ tettstedet i mai 1918. Det ble da produsert 400 hk, og den fÞrste tiden var stasjonen i gang bare under arbeidstiden. Sinksmelteverket skulle sÄ plasseres i Breivika og pÄ Langeneset, og grunnarbeidene startet opp i 1918.
Det ble ogsÄ opprettet familieboliger, brakker, lagerbygg og trekai i Breivika. FÞrste verdenskrig tok slutt i november 1918. Behovet for metall pÄ verdensmarkedet ble med ett minimalt, og sommeren 1919 ble det dÄrlige tider for sinkprodusentene. Styret bak Bremanger Kraftselskab skjÞnte at sinksmelting ikke hadde en god Þkonomisk framtid med de produksjonsmetodene de da hadde. Kort tid etter ble arbeidet i Breivika stoppet. Etter en opprenskningsperiode ble alt stille, og folk mÄtte reise fra Svelgen.
rediger Kraftproduksjon
Hva skulle de sÄ bruke den elektriske kraften til? à lfoten Interkommunale Kraftselskab, stiftet i 1918, var i gang med forhÄndsarbeidet til kraftanlegget i à lfoten. Etter drÞftinger mellom selskapene i Svelgen og à lfoten, ble det inngÄtt en kontrakt om levering av 3400 kW fra Svelgen for 20 Är framover. I Þkonomisk vanskelige Är var denne kraftleien den eneste inntekten for selskapet i Svelgen. Bygging av kraftlinjer og arbeidet med tunnelen og kraftstasjonen kunne sÄ fortsette. Den fÞrste vellykka trykktunnelen i Norge (det vil si en tunnel uten foring med rÞr) ble bygd i Svelgen. Kraftstasjonen ble bygd samtidig med at anleggsarbeidet ved Svelgsvatnet drev pÄ, og 1. oktober 1921 ble kraftstasjonen satt i ordinÊr drift.
rediger Stillstand
IngeniÞr Jens KjÞlberg kom til Svelgen i 1919. Han var opptatt av Ä finne bedre smeltemetoder for produksjon av sink. I 1921 ble det bygd et forsÞkshus i Breivika. En tid sÄ det lovende ut, og fram mot 1924 ble det tatt ut flere patenter, ogsÄ i utlandet. Men usikre og Þkonomisk vanskelige tider satte for alltid en stopper for sinkproduksjon i Svelgen. Ulike interessegrupper var og sÄ pÄ forholdene i Svelgen, uten at dette fÞrte til konkrete resultat. Det var stor arbeidslÞshet i landet, og en hÄpet i det lengste at kraften kunne bli brukt til Ä skape flere arbeidsplasser i bygda, ikke bare til kraftleveranser.
Skipsreder Wilhelm Jebsen, medeier og styremeldem i AS Bremanger Kraftselskab og direktĂžr for Christiania Spigerverk, Gunnar Schelderup, kjĂžpte RĂždsand Gruber i Romsdal i desember 1926 med private midler. Kraften i Svelgen skulle brukes til smelting av malmen fra Rausand. Dr. ing. JĂžrgen H. Andersen var administrerende direktĂžr i selskapet fra 1923. En kan vel trygt si at disse tre var drivkreftene bak det nye interessent-selskapet som ble stiftet â Bremanger Rujernsverk.
Et relieff som nÄ henger i gangen framfor storsalen i Svelgen samfunnshus, viser det opprinnelige smelteverket og disse tre karene.
Noen Ärs dvale var over. Allerede tidlig i 1927 begynte forhÄndsarbeidet til smelteverket som skulle bygges, og etter kort tid var anleggsarbeidet i bygda i full gang. OpplÊring av driftmannskap til den elektriske smelteovnen foregikk i Oslo ved Christiania Spigerverk der ingeniÞrene Georg Tysland og Ivar Hole hadde konstruert en ny ovn. De stod for et pionerarbeid innen elektrisk rujernssmelting. De ledet ogsÄ byggingen av den sÄkalla Tysland/Hole-ovnen i Svelgen. Dette var de to fÞrste teknisk brukbare elektriske rujernsovnene i verden. Ovnen i Svelgen var i drift i rundt 30 Är.
14. november 1928 ble det fÞrste jernet tappet ved fabrikken. Som handelsvare fikk det nye rujernet navnet «VanTit» fordi malmen fra RÞdsand Gruber inneholdt vanadium og titan. Det var ny teknologi som her ble utprÞvd, derfor oppstod det ofte tekniske problemer i produksjonen.
Manglende erfaring og kunnskap om den nye teknologien var trolig Ă„rsaken til slaggeksplosjonen i ovnshuset den 17. november 1929. Seks mann mistet livet i ulykken.
I den mÞrkeste depresjonstida pÄ 30-tallet var det vanskelig Ä markedsfÞre et nytt produkt. Verket kom i Þkonomiske vansker, og ved en refinansiering i 1933 trakk Christiania Spigerverk seg som interessent. Etter hÞsten 1933 var rujernsverket i drift uten avbrudd eller nevneverdige opphold. Salget pÄ verdensmarkedet gikk lettere, og regnskapet kom nÊr i balanse i Ärene fÞr krigen. I 1936 hadde verket 166 ansatte.
rediger KrigsÄra
I lÞpet av 1938 skjÞnte ledelsen ved verket at en krig i Europa ikke var til Ä unngÄ, og de kjÞpte derfor inn det de kunne av verktÞy og rÄvarer. Men allerede fÞr Norge kom med i krigen 9. april 1940, ble det mangel pÄ blant annet kalkstein, da leiet nordover ble sperret. RÄstoffmangel og etter hvert dÄrlig og nedslitt utstyr var problemer man mÄtte kjempe med. Likevel greide man pÄ et vis Ä holde hjulene i gang opp gjennom de fem krigsÄrene.
Tyskerene var fast stasjonerte i Svelgen fra vÄren 1941. SÊrlig fÞrste tiden fÞrte de streng kontroll og vakthold med verket. Hovedoppgaven deres, ble det sagt, var Ä verge kraftstasjonen og rujernsverket.
De trange Gulenfjordene var gode gjemmesteder for tyske skip, og Svelgen ble brukt som konvoihavn. De siste krigsÄrene var det flere flyangrep der engelske bombefly forsÞkte Ä senke skipene som la seg tett oppunder land inne i havnebassenget.
Fjellene i omrÄdet var ogsÄ gode gjemmemesteder, og der holdt motstandsbevegelsen til. Det siste krigsÄret bodde det blant annet folk fra hjemmefronten og to Linge-karer i en hytte ved SÞrdalsvatnet.
Da tyskerene kom til Svelgen tok de over blant annet Folkets Hus og Hus 8 i Villabakken. De bygde ogsÄ brakker pÄ Sande. Bortsett fra én ble alle straks revet etter krigen.
rediger Etterkrigstiden
Maskineri og ovnsmateriell ved verket var helt nedslitte da krigen tok slutt i 1945. Gjennoppreising og boligbygging var det som kjennetegnet det fÞrste tiÄret etter krigen. Blant annet ble kontorbygget satt opp i denne perioden. Damanlegget ved Hjelmevatnet ble bygd og en fikk dermed en jevnere drift i vannfattige Är. Christiania Spigerverk hadde vansker med Ä skaffe nok billig kraft og stanset derfor rujernsovnen i Oslo i 1947.
Ă ret etter inngikk de en samarbeidsavtale for minst ti Ă„r med Ă rdal Verk og AS Bremanger Kraftselskab om leiesmelting i Ă rdal.
rediger Eierskifte
I 1955 gikk Christianina Spigerverk inn som ny eier av viksomheten i Svelgen, og navnet ble endret til Bremanger Smelteverk (BS), avdeling av Christiania Spigerverk. Gunnar Schelderup var da direktÞr for Spigerverket og mottoet hans var «Stillstand er tilbakegang». Disse ordene gjaldt i hÞyeste grad for Svelgen, der en rivende utvikling begynte.
Det ble straks satt i gang en storstilt utbygging av bÄde kraft- og fabrikkanlegg. Fram til 1955 hadde verket bare hatt ett salgsprodukt, Vantit. Vannkraften kunne bygges videre ut og brukes til andre smelteprosesser og dermed gi virksomheten flere ben Ä stÄ pÄ.
Ved Ä blÄse oksygen inn i det flytende jernet fikk de en ny type jern. Bremanger Smelteverk gjorde ogsÄ her et pionÚrarbeid i utviklingen av det nye jernet som ble solgt under navnet BOB (Bremanger Oxygen Blown).
Ovn II ble bygd for ferrosilisiumsproduksjon og kom i drift sommeren 1956. Fe-Si var et nytt og vellykket produkt som solgte godt, og sommeren 1963 ble det satt i gang enda en ny Fe-Si ovn. Ovn IV, 15 000 kW, ble tatt for Ä vere den stÞrste i verden pÄ sitt felt. Gamle ovn I ble ombygd i 1955, men produserte for lite og ble revet.
For Ä dekke den senere Þkende etterspÞrselen ble en ny rujernsovn satt opp, ovn III. Den kom i drift i desember 1958, og med en driftsbelastning pÄ opptil 24 000 kW, var den da en av de stÞrste elektro-ovnene i verden.
Fra fÞrsten av 1960-Ärene drev en i Svelgen forsÞk med framstilling av silisiummetall etter en ny metode. ForsÞkene viste gode resultat, og i 1964 ble det satt i gang et anlegg for framstilling av Silgrain som er handelsnavnet pÄ dette produktet.
rediger Landskapet endrer seg
«Dei gamle fjell i syningom er alltid eins Ä sjÄ», skrev Ivar Aasen.
Dette stemmer nok for Svelgens del ogsÄ. Bortsett fra fjellene, har landskapet i bygda vÊrt i gradvis endring fra utbyggingen begynte og frem til i dag. Det var liten plass til utvikling og bobygging imellom fjellene og fjorden. Manglende tomteareal har hele tiden vÊre et stort problem. Derfor tok en straks til med utfyllinger.
Masse fra tomteutgravinger, fjellhaller, tunneler og slagg fra smelteproduksjonen ble tippet i sjÞen. Mesteparten av det som i dag er Svelgen sentrum er bygd pÄ disse utfyllingene.
rediger Kraftutbygging
Da nedgangstidene meldte seg for fullt i 1919, ble alt arbeid pÄ Svelgen II (fallet Hjelmevatn-Svelgen) stoppet. En var da kommet igang med tilrigging og pÄhogg pÄ fire tverrslag. Brakker og utstyr ble forlatt som det stod. De trodde nok at tidene skulle bedre seg og at det ikke ble sÄ lenge fÞr en kunne starte opp igjen. Det skjedde fÞrst i 1955, og da kunne ikke noe av utstyret fra fÞrste anleggstiden brukes. Det var nye tider og nye teknikker, og bare to tverrslag kunne brukes. Kneikevatn og Toppen. Der ble det gjennomslag i 1957.
Vannene pÄ hyllene Þst for Hjelmevatn, mot à lfotbreen, ble etterhvert overfÞrt til Hjelmevatn. Vannene ligger i et sÊrdeles vanskelig terreng. For Ä komme fram til anleggsstedene mÄtte det sprenges rÄder og settes opp stiger. Da dette anleggsarbeidet tok til i 1958, ved overfÞring av fem vann med fire tunneler, ble det benyttet helikopter.
Dette var det fÞrste stÞrre anlegget i Norge som i det hele var basert pÄ helikoptertransport. I den nye kraftstasjonen som var bygd inne i fjellet, ble det montert to aggregat med en forsyning beregnet til 10 millioner kWh.
rediger Videre kraftutbygging
Vannene i nÊromrÄdet ble etterhvert overfÞrt til Svelgen I. Utbyggingen av Indrehusanlegget begynte sommeren 1961 og ble satt i drift i 1963. RÞrgaten og kraftstasjonen er her innebygd i fjellet og omlag 120 millioner kWh blir Ärlig overfÞrt til verket i Svelgen. Rettene til Nordalsvassdraget ble sikret, og vassdraget ble ferdig utbygd i 1972, med Ärlig rundt 250 millioner kWh. Bare pÄ dette anlegget ble det sprengt ut 15 km tunneler. Samlet tunnellengde ved verkets anlegg er 35 km. I den fÞrste anleggstiden mÄtte det meste gjÞres med hÄndmakt, og arbeidet oppe i fjellet var nok ofte et blodslit. Erfarne tunnelarbeidere fra hele landet kom til Svelgen for Ä fÄ seg arbeid.
Av den samlede tunnellengden er 32 km utsprengt etter 1955 da Christiania Spigerverk tok over driften. Det er bygd 13 damanlegg oppe i fjellene, 11 av disse er bygd etter 1955. Den totale kraftkapasiteten er pÄ rundt 625 kWh. Den gamle kraftstasjonen i Svelgen er fremdeles i drift og fungerer ogsÄ som fjernstyringssentral for alle stasjonene.
I 1972 gikk Christiania Spigerverk og Elkem-konsernet sammen i en fusjon. Navnet til verket i Svelgen ble endret til ElkemâSpigerverket AS, Bremanger Smelteverk. Senere er navnet endret til Elkem ASA Bremanger Smelteverk eller Elkem Bremanger.
rediger Ny utvikling
Produksjon og salg Þkte Är for Är. I 1969 tok en ny anleggstid til. Nytt lager og plateverksted var ferdig i 1970. Garderobe- og velferdsbygget fra 1960 ble pÄbygd. PÄ de to Ärene, frem til 1972, Þkte arbeidsstokken fra omlag 420 til 520. I tillegg hadde entreprenÞrene over 100 mann i arbeid. Det var blant annet for Ä Þke produksjonen av Silgrain at en ny FeSi-ovn, Ovn V pÄ 45 000 kW, ble bygd samtidig med utbyggingen av et nytt Silgrain-anlegg. Ovn V kom i drift i 1971, Silgrain-anlegget Äret etter.
Ovn V var datastyrt og den stĂžrste smelteovnen i Europa. Bremanger Smelteverk var de fĂžrste til Ă„ ta i bruk den nye datateknologien. Alt i 1967 fikk de prosesstyring av ferrovanadium-ovnen. Noe senere ble alle ovnene datastyrte.
Silgrainanlegget hadde ogsÄ et knuseverk. Under reparasjonarbeid skjedde det den 18. oktober 1972 en stÞveksplosjon. Denne ulykken krevde fem menneskeliv og flere arbeidere ble hardt skadet.
rediger Rujernsproduksjonen blir nedlagt
Rujernsproduksjonen var starten for industrivirksomheten i Svelgen i 1928. I mange Är var rujern av den spesielle kvaliteten Vantit det eneste som ble produsert i Svelgen. Med tilgang pÄ billig kraft var verket konkurransedyktige pÄ verdensmarkedet.
I utlandet brukte de store masovner til jernsmeltingen. Det ble stadig dyrere Ä ta ut malmen fra RÞdsand Gruber, og produksjonen i Svelgen ble for dyr. Noe mÄtte gjÞres, og valget stod mellom Ä utvide rujernsproduksjonen eller legge den ned. I 1970-Ärene ble det arbeidet hardt for Ä finne en rimeligere mÄte Ä lage rujern pÄ. Blant annet ble det laget store planer for Ä legge om driften pÄ Rausand for Ä bygge et helt nytt rujernsverk med rulleovner pÄ Holmaneset utenfor Svelgen.
Det endte med at rujernsovnen ble nedlagt. Den 5. september 1982 kl. 15.46 stanset rujernsovnen for godt. Ettertiden har vist at dette var en riktig avgjĂžrelse. Men det var likevel et drastisk vedtak som fĂžrte til tap av mange arbeidsplasser.
rediger Fraflytting
PÄ begynnelsen av 70-tallet hadde 520 personer fast arbeid pÄ verket, i dag sysselsetter det omtrent 300 personer. Da rujernsproduksjonen stanset i 1982 valgte mange Ä flytte fra Svelgen, sÊrlig de yngre familiene. Ungdommen som hadde vokst opp i bygda var ikke lenger sikret arbeid pÄ verket, slik det hadde vÊrt tidligere. Mange var nok pessimistiske en tid, men med pionÚrÄnd og stÄ-pÄ-vilje har en ved BS alltid maktet Ä ligge langt fremme i teknisk forsking og produktutvikling. Trass vansker og konjunktursvinginger opp gjennom Ärene, har bedriften i Svelgen vist seg Ä vÊre en av de mest solide i Elkem-konsernet.
I 1955 var knapt 600 mennesker bosatt i Svelgen. Men med en rivende utvikling pÄ verket steg folketallet jevnt, og i 1980 var 1700 fast bosatt, i tillegg til mange ukependlere.
Omstillingen til annen produksjon har sammen med automatisering og andre rasjonaliseringstiltak gjort at folketallet i bygda har sunket. Dette viser hvilken livsnerve smelteverket er for Svelgen.
Ved Ă„rsskiftet 1994/95 bodde det rundt 1325 mennesker i Svelgen. I 2004 var dette redusert til 1204 mennesker.
rediger Fra forurensing til salgsprodukt
RÞyken fra ovnene pÄ Verket kunne ofte vÊre plagsom, spesielt for de som bodde i omrÄdet rundt verket. Det var nyttelÞst Ä henge klesvasken til tÞrk utendÞrs. Da ovn V kom i drift slapp den ut rundt 50 tonn stÞvpartikler i dÞgnet, og forholdene ble rent utrivlige. Det ble derfor bygd et renseanlegg for ovnen i Kupa bak verket. Dette kom i drift i 1978. Senere ble de resternde ovnene tilkoblet renseanlegget, noe som eliminerte rÞykproblemet.
Den fÞrste tiden var deponering av avfallet fra renseanlegget et stort og kostbart problem. Etter hvert viste det seg at rÞykavfallet, microsilicaen, kunne brukes i blant annet betongindustrien. Siden har dette blitt et etterspurt salgsprodukt. Ved Silgrain-anlegget ble blant annet tungmetall av forskjellige slag sluppet ut i fjorden. I mange Är ble det forsket pÄ hvordan utslippene kunne renses og avfallet framstilles til salgsprodukt. OgsÄ pÄ dette omrÄdet viste verket seg Ä vÊre en pionÚrbedrift. Det var en stor dag da det nye VVX-renseanlegget, det fÞrste i sitt slag, offisielt ble Äpnet den 27. mai 1992. I stedet for Ä forurense fjorden, ble avfallsproduktene solgt og brukt i prosessene ved vann- og kloakkrenseanlegg. Men disse produktene er Elkem Bremanger ogsÄ blitt en kjemikalieprodusent.
rediger Boligbygging
Gamle tegninger viser at eierene hadde storstilte planer for boligbyggingen i Svelgen da anleggstiden begynte i 1917. PĂ„ en reguleringsplan fra mars 1919 er det tegnet inn en utfylling i sentrum, minst like stor som den som er der i dag. Det var blant annet tegnet inn flere store bygninger i tre etasjer med over 100 boliger i hver. Hele Kvelve og Rise var satt av til eneboliger.
Ulvesund Kreditbank kom sÄ langt at de satt opp grunnmuren til et bankbygg, og den stod som et monument i Breivika helt frem til begynnelsen av 60-tallet. Bremanger Kraftselskab engasjerte egen arkitekt, Leif Rustad, som bodde i Svelgen frem til 1920. Rustadbakken har navn etter ham. IngeniÞrmessa, Hus 13, var hans private bolig og kontor. Den Þstre flÞyen ble brukt til hÞnsehus den fÞrste tida. I 1985 startet Svelgen NÊrradio, med stÞtte fra verket, med faste sendinger i disse lokalene. NÊrradioen la ned i 1996.
PÄ industriplasser med mye anleggsvirksomhet var det tradisjonelt et tydelig skille mellom funksjonÊrer og arbeidere. Det ble hevdet at dette klasseskillet ikke var sÄ markert i Svelgen som pÄ andre typiske industriplasser, men i dag kan vi se det pÄ for eksempel boligbyggingen fra den tiden.
Den fÞrste permanente bosetningen var Hus 1, en staselig funksjonÊrbolig pÄ Villabakken bygd i 1918. Samme Äret ble det satt opp to arbeiderboliger med plass til Ätte familier i Tunet i Breivika.
FĂžrste Ă„rene ble det og satt opp mange provisoriske brakker, men flere av brakkene ble brukt til bolighus helt fram til 60-tallet.
Husmangel var et sort problem opp gjennom hele anleggstiden. For Ă„ sikre stabil og dyktig arbeidskraft gikk verket inn for Ă„ stĂžtte privat boligbygging ved for eksempel Ă„ tilby tomter. PĂ„ slutten av 30-tallet var det mye privat byggevirksomhet.
I 1956 la verket ut et boligfelt pÄ Ivarplassen pÄ Sande med 43 boenheter. To Är etter var bygging i gang pÄ alle tomtene.
I Kvelve bygde verket flere eneboliger og solgte de ferdige husene.
PÄ Langeneset, som i dag er det stÞrste boligfeltet i Svelgen, kom bygging i gang fÞrst etter at det ble gjennomslag for riksveien pÄ Kjelkenes i 1960. Da Sande II ble regulert i 1977, var det kommunen som hadde tatt over ansvaret for boligbyggingen.
I dag bor de fleste svelgerne i private boliger av hÞy standard, og de fleste eiedommene har bÄde hage og garasje. Stedet har vokst frem til Ä bli en fin og trivelig bygdeby.
rediger Fra utkant til kommunesenter
Bremanger ble skilt fra Kinn og ble en egen kommune fra 1866 med KalvÄg som kommunesenter. Rundt 100 Är senere, i 1965, ble den sÞndre delen av Davik innlemmet i Bremanger kommune. Svelgen ble da det naturlige kommunesenteret, og de ansatte i kommuneadministrasjonen flyttet til Svelgen. De fÞrste Ärene fram til RÄdhuset stod ferdig vÄren 1972, holdt de kommunale kontorene til i Hus 8 pÄ Villabakken.
Fra utbyggingen begynte i 1917 og frem til 1965, var det verket som stod for og la til rette all byggevirksomhet i Svelgen. De bygde veier til boligfeltene, fÞrte fram strÞm, vann og kloakk og stod for alt vedlikehold frem til kommunen tok over ved kommunesammenslÄingen.
Stadig flere oppgaver er tillagt kommunen. Ved kommunesammenslÄingen var det 89 ansatte i administrasjonen, i dag er det i alt rundt 50 ansatte ved de kommunale kontorene pÄ rÄdhuset. Svelgen sjuke- og aldersheim stod ferdig i 1979 med plass til 42 eldre og pleietrengende.
rediger Veier og transport
Da anleggstiden tok til 1917 var det knapt det en kunne kalle vei i Svelgen. Krav om vei à lfoten-Svelgen-Kjelkenes ble satt frem alt i 1919, men det skulle gÄ vel 50 Är fÞr dette ble en realitet. All transport gikk tidligere med bÄt.
Rundt 1960 begynte det Ä skje noe. Da ble veien mellom Svelgen og Kjelkenes Äpnet. I oktober 1965 var veien sÞrover til HaukÄ ferdig, og med ferje over til BjÞrnset ble Svelgen endelig knyttet til riksveinettet. HÞsten 1972 Äpnet veien Svelgen-Isane, og med ferjesamband til StÄrheim ble stedet nÄ koblet til veinettet nordover. I 1986 ble veien til Dyrstad Äpnet, og dermed var ogsÄ nordsiden av fjorden knyttet til veinettet. Ferjefritt samband sÞrover fikk bygda fÞrst i mai 1987 da Norddalsfjordbrua ble Äpnet for trafikk.
rediger Telefon
Rise telefonstasjon, senere Svelgen, kom i gang i 1916. Dette var et stort fremskritt for bygda. Tiedemann Rise var telefonbestyrer helt fra starten av, en stilling han hadde frem til rundt 1950 da datteren Oddny tok over. Telefonstasjonen ble lagt ned da Televerket bygde automatsentral ved RisevÄgen i 1964.
rediger Post
Peder B. Rise ble ansatt som postÄpner pÄ Rise i 1916 med en ÄrslÞnn pÄ 300 kroner. Han hadde kontor hjemme i boligen sin frem til 1925. Da ble postkontoret flyttet til Stasjonskaia, og i 1949 flyttet det til det nye lager- og kontorbygget pÄ verket. I 1961 flyttet postkontoret til Samfunnshuset, i 1971 til rÄdhuset og ti Är senere til Granden. I november 1992 flyttet Posten inn i det nye tilbygget til Firda Billag.
rediger Lag og organisasjoner
Det har vÊrt et aktivt lagsarbeid i Svelgen, med mange lag og organisasjoner. Svelgen Turn- og idrettsforening (STIF) ble grunnlagt i 1920 som det fÞrste idrettslaget i kommunen. STIF har hevdet seg godt bÄde lokale og nasjonalt i friidrett, svÞmming og volleyball. Det er det stÞrste idrettslaget i bygda og har alltid vÊrt en pÄdriver i lokalsamfunnet.
Kvinneforeninger som husmorlag og sanitets- og misjonsforeninger kom i gang pÄ 30-tallet, og de har gjennom mange Är arbeidet aktivt i bygdemiljÞet. Det var for eksempel Svelgen Husmorlag som fikk bygd den fÞrste barnehagen i kommunen.
I anleggstiden i 1918 herjet spanskesyken. Det var ikke sykehus mellom Bergen og à lesund, sÄ sykestuen ble da oppsatt i en fart. Den var ogsÄ bolig for sykesÞster i mange Är. OgsÄ bygdas lege og tannlege hadde kontor der fram til rÄdhuset stod ferdig.
RÞde Kors-foreningen kjÞpte senere huset og pusset det opp pÄ dugnad. De har nÄ et trivelig klubblokale der. Svelgen RÞde Kors ble grunnlagt i 1958 og har vÊrt et aktivt lag med mange medlemmer.
Det ble dannet en sanggruppe allerede i 1927, og med unntak av noen opphold innimellom har det vÊrt god aktivitet i sangkoret. Svelgen hornmusikk startet opp pÄ 30-tallet, og var aktive i perioder frem til Svelgen skulemusikk startet opp i 1964.
Svelgen har ogsÄ egen bridgeklubb, Lions Club, kunstlag, handikapplag, husflidlag, skytterlag, revylag, bÄtforening, jeger- og fiskeforening og pensjonistlag.
rediger MĂžtelokaler
Nordgulen skulekrets hadde i eldre tid ikke skolehus. Skolen flyttet fra gÄrd til gÄrd, men var mest pÄ Eikeland. Da anleggstiden begynte, og flere familier flyttet til bygda, var det naturlig Ä legge skolen til Svelgen.
Det aller fÞrste samlingsstedet i Svelgen var en danseplatting bygd pÄ Naustneset i 1918. Det eneste mÞtelokalet bygda hadde de fÞrste Ärene etter at anleggstida tok til, var matsalen til arbeiderne og en arbeidsbrakke. Arbeidet med Ä fÄ reist et Folkets Hus tok til tidlig, men finansieringen var vanskelig. Det ble bl.a. grunnlagt et aksjeselskap, og med en kapital pÄ 20 000 kroner ble huset reist i VÄgen der Svelgen barnehage ligger i dag.
Folkets Hus ble innviet sommeren 1920, samtidig ble danseplattingen revet for Ä gi plass til realskolen. Som det eneste mÞtelokalet i Svelgen var Folkets Hus frem til 1961 brukt til alle slags tilstelninger som basarer, bryllup og lignende. Det var kino hver sÞndag og onsdag. Under krigen tok tyskerene det i bruk til innkvartering og spilte propagandafilmer pÄ spesielle kvelder. Huset ble revet i 1974.
Christiania Spigerverk sto for byggingen av Svelgen samfunnshus. Det var organisert som et aksjeselskap, og aksjene ble overdratt til alle lag og organisasjoner i Svelgen. Privatpersoner tegnet seg ogsÄ for aksjer. Svelgen Samfunnshus ble bygd og tatt i bruk 13. september 1961. En byste av verksdirektÞr Gunnar Schelderup er plassert ved hovedinngangen til huset.
Gamleskolen pÄ Naustneset er pusset opp og er i dag tilholdsstedet for den aktive ungdomssklubben «Realen», oppkalt etter realskolen som holdt til i bygningen tidligere. Huset blir ogsÄ hyppig brukt av lag og organisasjoner til kurs og mÞter. Etter nÊrmere 20 Ärs planlegging og mye diskusjon, vedtok kommunestyret pÄ nyÄret 1993 Ä bygge idrettshall i Svelgen til en kostnad pÄ over 11 millioner kroner. For Ä finansiere bygget garanterte idrettlaget STIF for en dugnadsinnsats pÄ vel 1 million kroner. Bygdefolket med idrettslaget i spissen, viste en fantastisk innsatsvilje og nÄdde mÄlet og vel sÄ det. Derfor var ogsÄ hele bygda invitert til festen da det fine Idrettshuset offisielt ble Äpnet den 19. desember 1993.
rediger Geografi
rediger Stedsnavn i Svelgen
rediger Fjell rundt Svelgen
rediger Vann rundt Svelgen
rediger Eksterne lenker
