ï»ż

 

Snorre Sturlason tegnet av maleren og tegneren Christian Krohg til den illustrerte 1899-utgaven av Heimskringla, Snorres kongesagaer. Skaldedikteren er framstilt nesten som et selvportrett av kunstneren.
Snorre Sturlason tegnet av maleren og tegneren Christian Krohg til den illustrerte 1899-utgaven av Heimskringla, Snorres kongesagaer. Skaldedikteren er framstilt nesten som et selvportrett av kunstneren.
Denne statuen av Snorre Sturlasson ble lagd av billedhuggeren Gustav Vigeland og reist i Bergen i 1938. En kopi ble i 1947 satt pÄ Reykholt i Island, stedet der Snorre bodde fra 1206 til han ble drept i 1241.
Denne statuen av Snorre Sturlasson ble lagd av billedhuggeren Gustav Vigeland og reist i Bergen i 1938. En kopi ble i 1947 satt pÄ Reykholt i Island, stedet der Snorre bodde fra 1206 til han ble drept i 1241.
Den yngre Edda, ogsÄ kalt Snorre-Edda, gjengitt i et islandsk hÄndskrift fra 1666. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra norrÞn mytologi.
Den yngre Edda, ogsÄ kalt Snorre-Edda, gjengitt i et islandsk hÄndskrift fra 1666. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra norrÞn mytologi.
Tre av de fÞrste utgavene av Heimskringla pÄ norsk: Øverst til venstre: NasjonalutgÄva pÄ landsmÄl fra 1900, nederst til venstre nasjonalutgavene pÄ riksmÄl fra 1900 og til hÞyre: Praktutgava fra 1899. (Foto: K.A. Gallis)
Tre av de fÞrste utgavene av Heimskringla pÄ norsk: Øverst til venstre: NasjonalutgÄva pÄ landsmÄl fra 1900, nederst til venstre nasjonalutgavene pÄ riksmÄl fra 1900 og til hÞyre: Praktutgava fra 1899. (Foto: K.A. Gallis)

Snorre Sturlason (islandsk: Snorri Sturluson) (fĂždt 1178/79, dĂžd 23. september 1241) var en islandsk hĂžvding, forfatter og skald. Han er mest kjent som forfatter av Heimskringla, Snorres kongesagaer.

Innhold

rediger Oppvekst og familie

Snorre ble fĂždt pĂ„ Hvamm (Kvam) pĂ„ Island 1178/79. Foreldrene var Sturla ÞórĂ°arson og GuĂ°nĂœ BöðvarsdĂłttir, men Snorre ble oppfostret i lĂŠrdom hos sin fosterfar JĂłn Loftsson (1124–97) – datidens fremste hĂžvding, og omtalt som Islands klokeste mann. Han kom fra en mektig familie som stammer tilbake til Halvdan Svarte, og bodde da pĂ„ gĂ„rden Odde, som var et sentrum for kultur pĂ„ Island. Der lĂŠrte Snorre Ă„ lese og skrive, og fikk opplĂŠring i latin, teologi, geografi og islandske lover. I 1206 flyttet han til gĂ„rden Reykholt.

rediger Snorre pÄ Island

Snorre var hĂžvding og en av Islands mektigste personer i sin tid. Han var representant i det islandske Alltinget i periodene 1215–18 og 1222–31. Han hadde det hĂžyeste embetet pĂ„ Alltinget, som lovseiemann. Han bodde hele tiden pĂ„ Island bortsett fra Ă„rene 1218–20 og 1237–39, da han var i Norge.

rediger Snorre i Norge

Snorre var i Norge to ganger. FĂžrste gang var i 1218–1220. Da Kong Inge (Inge BĂ„rdsson, 1185–1217) dĂžde, og hans halvbror, Skule jarl (Skule BĂ„rdsson, 1188–1240) regnet med Ă„ overta tittelen. Imidlertid hadde birkebeinerne i 1217 valgt HĂ„kon HĂ„konsson (HĂ„kon 4. HĂ„konsson – «den gamle») som konge, bare 13 Ă„r gammel.

Senere ble det til en kamp mellom Skule og HÄkon, om hvem som skulle vÊre konge. Snorre stÞttet Skule, og gikk ogsÄ i all hemmelighet inn i hirden hans som lendmann.

Andre gang han var i Norge var i 1237–39. Dette var delvis for Ă„ komme unna Island, pĂ„ grunn av forholdene der under Sturlingtida. Snorre hadde mange fiender pĂ„ Island pĂ„ grunn av sin makt og rikdom. Han oppsĂžkte sin venn Skule, men siden sist hadde HĂ„kon formelt blitt valgt til konge, pĂ„ riksmĂžtet i Bergen i 1223. Skule planla et opprĂžr mot HĂ„kon, og siden Snorre stĂžttet Sturle, ble han stemplet som forrĂŠder. Snorre forlot Norge i 1239, mot kongens forbud. Året etter gikk Skule til Ă„pent opprĂžr mot kongen, men tapte og ble drept. Deretter ga kong HĂ„kon Snorres uvenn og svigersĂžnn Gissr Þorvaldsson i oppdrag Ă„ drepe Snorre. Gissr og en flokk andre menn oppsĂžkte Snorre pĂ„ gĂ„rden Reykholt og drepte ham den 23. september 1241.

Gustav Vigeland reiste en statue av Snorre i Bergen i 1938. En kopi ble reist pÄ gÄrden Reykjaholt i 1947. Snorremonumentet i Slottsparken i Oslo var en Ätte meter hÞy bauta i granitt som ble satt opp av NS-regjeringa i 1941, men revet ved frigjÞringa i 1945.

rediger Diktning

Snorre Sturlassons mest kjente verker er Heimskringla og (den yngre) Edda, og det er spekulert pÄ om han ogsÄ skrev Egils saga.

  • Heimskringla (ca. 1220–35) er en samling av kongesagaer – en historiebok som handler om Norges konger fra Halvdan Svarte (850), Olav Tryggvason og til Kong Sverre (1177). Verket har sitt navn etter Ă„pningsordene i verket, Kringla Heimsins, den runde jordskiva. Heimskringla har betydd veldig mye for Ă„ skape en norsk nasjonalfĂžlelse.
  • Snorres Edda (ca. 1220–30), ogsĂ„ kalt den yngre Edda, er en lĂŠrebok eller hĂ„ndbok i diktekunst (mĂ„ ikke forveksles med Den eldre Edda). Den handler om de norrĂžne gudemytene, blant annet Odin og Tor. Boka starter med en prolog hvor skapelsen av verden blir beskrevet sammen med rĂžttene til religionen og de gamle gudene, ĂŠsene.
  • Egils saga (1226) antas Ă„ vĂŠre skrevet av Snorre. Det er en saga om Egill Skallagrimsson. Handlingen foregĂ„r i Ă„rene 850–1000, for det meste i Norge og Island.

rediger Se ogsÄ

  • Heimskringla, ogsĂ„ kalt Snorres kongesagaer skrevet etter 1230
  • Den yngre Edda, ogsĂ„ kalt Snorre-Edda, lĂŠrebok i skaldskap og norrĂžn mytologi, skrevet ca. 1220
  • Egils saga

rediger Eksterne lenker

Commons Commons: category:Snorri Sturluson – bilder, video eller lyd
Wikisource Wikikilden: Snorre Sturlason – originaltekst av eller om forfatteren