Seilskip (av norrÞnt seglskip) er et sjÞgÄende skip hvor fremdriften besÞrges av seil som utnytter vindkraften.
Seilskip har vÊrt kjent siden oldtidens Egypt, men i Skandinavia ble trolig de fÞrste skipene rigget med mast og rÄseil fÞrst i tiÄrene like fÞr Är 800. Det eldste norrÞne seilskipet vi kjenner til er Osebergskipet fra ca. 820. I de fÞrste Ärhundrene var det ikke snakk om regulÊre seilskip, men heller roskip rigget for seilfÞring. RegulÊre seilskip ble fÞrst vanlig i Nordeuropa utover i senmiddelalderen. Seilskipenes storhetstid var pÄ 1700-tallet og 1800-tallet. I overgangen mellom damp og seil, kjÞpte norske smÄrederier opp et stort antall seilskip, som etterhvert ble svÊrt kostnadskrevende. Skipene var vÊravhengige i stÞrre grad enn motoriserte fartÞyer, og oppnÄdde derfor ikke beste fraktrater. Resultatet var bÄde havarier, der forsÞmt vedlikehold var medvirkende Ärsak - og flere konkurser.
Etter seilskutetiden overtok fĂžrst dampskipene og siden motorskipene.
rediger Riggtyper
En skiller ofte mellom rÄseilrigger og gaffelseilrigger. Betegnelsene henspilte pÄ de store seilene som krevde oppmonterte rÊr (rÄseilrigg) eller bommer i skipets lengderetning (gaffelseil) for Ä holdes pÄ plass. I tillegg kunne en bruke et stort antall trekantede smÄseil som ble heist for Ä utnytte vinden fullt ut. Disse krevde bare en ferdigspent line fra en mast og til dekk, annen mast, baugspryd eller klyverbom som oppspenning, og tauverk til Ä holde igjen siste hjÞrnet.
Overgangsformer fantes. Latinerseilet var f. eks. trekantet og ble festet i en rÄ som ble heist og stilt enten skrÄtt eller tilnÊrmet loddrett, alt etter vindforholdene. En variant av denne riggen er vanlig pÄ den arabiske dhowen fortsatt og var en av de gjengse seiltypene pÄ polynesiske utriggerbÄter.
Skonnert eller brigantine hadde minst to master med gaffelseil, normalt med aktre mast hÞyest. Den var ogsÄ utstyrt med baugseil (fokk,klyver og jager) men kunne vanskelig ha seil mellom mastene. RÄseil forekom.
SkrogstÞrrelsen avgjorde antall master. Andre gaffelseilbÄter: Yawl, Ketch. Disse seilarrangementene satt vanligvis pÄ smÄ tomastere, mens lugger og kutter var enmastet.
De store skvÊrseilerne (rÄseilene er firkantede (square pÄ engelsk), hadde benevnelser som Brigg, Bark og som marinefartÞyer: Fregatt, Slagskip m. fl. Noen av disse kaltes i tillegg fullriggere. Det var pÄ grunn av antall rÄseil per mast (5). Vanlig antall master: tre eller fire, med unntak for de stÞrste fullriggerne som kunne ha flere. Akterste seilmast var uten unntak utstyrt med et stort gaffelseil, og kunne ha rÄseil i tillegg.
rediger Grunntyper seilskip og bÄter
- Karv
- Byrding
- Knarr
- Snekke
- Skeid
- Busse
- Kogge
- Jekt
- Jakt
- Galeas
- Bark
- Brigg
- Fullrigger
- Galei
- Kutter
- Kogge
- Skonnert
- Slupp
- Fregatt
