Artikkelen om fullriggeren Sørlandet finner du her.
Sørlandet er en landsdel eller en region som omfatter de to fylkene Aust-Agder og Vest-Agder. Det er den sørligste av Norges fem landsdeler. Navnet Sørlandet ble først tatt i bruk av Vilhelm Krag i 1902. Før den tid regnet man området som en del av landsdelen Vestlandet.
Sørlandet har ti byer og 16 434 kvadratkilometer,[1] med til sammen 271 291 innbyggere (1. oktober 2007) [2] fordelt på 30 kommuner. Dette gjør Sørlandet til den desidert minste landsdelen, med 5,7 % av befolkningen og 5,1 % av fastlandsarealet i Norge. Befolkningstettheten er 16,5/km². Arendal og Mandal er landsdelens eldste bysamfunn, mens Kristiansand er i dag den største byen i området.
Agder er et gammelt navn på omtrent den samme regionen. Navnet Agder er ca. 1500 år gammelt, og betyr noe tilsvarende det engelske edge, kant, altså kanten på landet mot sjøen. Men Agder var aldri en landsdel. Agder var et grenseland mellom Østlandet og Vestlandet. Vestlandet begynte utenfor Telemarkskysten. Spesielt var det kyststripa og skipsleia med rekken av uthavner og små fjordarmer som var viktige.
I 2002 hadde de to Agder-fylkene en omfattende markering av sitt 100-års-jubilum som landsdel, ni måneder til ende, med en rekke kulturarrangement og mye festivitas. Arrangementet ble kalt Sørlandet i 100.
De andre landsdelene i Norge er Østlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge.
Innhold |
rediger Natur
Sol og sommer er kanskje det de fleste av oss forbinder Sørlandet med. Sørlandet er den sørligste landsdel i Norge. Om sommeren kommer lavtrykkene som regel inn over Norge lenger vest og lenger nord. Nærheten til kysten gjør likevel at vintrene blir relativt milde, mens somrene heller ikke blir veldig varme, landsdelen har et typisk kystklima. Sørlandet er en populær landsdel om sommeren. Mange fra hovedstadsområdet (som kalles østlendinger) og fra nabofylket i vest, Rogaland, har fritidseiendommer i landsdelen.
rediger Kunstnere fra Sørlandet
En del kunstmalere født i landsdelen kom stadig tilbake til naturen og lysforholdene, kanskje spesielt i skjærgården. Mest kjent som sørlandskunstner er Amaldus Nielsen fra Mandal. Hans Morgen i Ny-Hellesund hører til blant de mest populære malerier fra «gullalderen» i norsk malekunst. Hans noe eldre kollega Johan Martin Nielssen fra Kristiansand var den første som skildret sørlandskysten i norsk kunsthistorie.
Gustav Vigeland og broren Emmanuel stammet fra flinke treskjærere, og tok gjerne opp motiver fra sørlandshistorien. Det meste av det de laget er av mer universell karakter.
Få har beskrevet sørlandsnaturen med ord som Gabriel Scott gjorde i Kilden eller «Evangeliet om fiskeren Markus». Mange andre sørlandsforfattere har knyttet sine bøker til lokale myter, sagn og historiske hendelser.
rediger Historie
Vilhelm Krag foreslo i en artikkel i Morgenbladet 17. mars 1902 at området fra Grenland til Boknafjorden skulle kalles Sørlandet – et område som omfatter atskillig mer enn dagens Agder-fylker. På den tiden var Sørlandet ingen egen landsdel; området hørte til Vestlandet. Avisen Vestlandske Tidende kom ut i Arendal, og jernbanen som skulle gå fra Oslo via Kristiansand til Stavanger skulle hete Vestlandsbanen.
Sørlandet dukket første gang opp som oppslagsord i Illustrert Norsk Konversasjonsleksikon i 1913. Samme år vedtok Stortinget med 83 mot 40 stemmer å omdøpe den planlagte jernbanestrekningen Oslo–Kongsberg–Kristiansand–Stavanger fra Vestlands- til Sørlandsbanen.
Ifølge en annen sørlandsforfatter, Gabriel Scott, er det egentlige Sørlandet kun en kyststrime som strekker seg fra Åna-Sira i vest til Oksefjorden ved Tvedestrand i øst, og som i nord har en grense som bukter seg opp og ned fra 30 til 50 km inn i landet. Dette er ifølge Scott den bløde kyststribe, hvor dialekten særpreges av bruken av stemte konsontanter. Området han refererer til het fra gammelt av Agdesiden. I nord går grensen for Agdesiden i følge Scott mot området som i gammel tid hadde navnet Råbyggelaget.
I dag omfatter Sørlandet et område som et litt større enn Gabriel Scotts forslag og ganske mye mindre enn det Wilhelm Krag foreslo.
Deler av Sørlandet var tidligere en tung industriregion, spesielt innenfor prosessindustri. De senere årene har omstilling og effektivisering ført til store nedbemanninger. Dette er en av årsakene til at landsdele i dag har store utfordringer på en rekke ulike områder, og at man ikke bare kan tegne et glansbildet av Sørlandet.
Levekårsstatistikken til Helsedirektoratet og Statistisk sentralbyrå (SSB) som kom ut høsten 2008, viser at levekårsutfordringene hoper seg opp i Aust- og Vest-Agder. 25 av de 30 kommunene i de to fylkene ligger over landsgjennomsnittet for sosialhjelp, dødelighet, uføretrygd og attføring. 21 av kommunene er blant de 20 prosent kommunene i landet med høyest antall personer på uføretrygd. I Tvedestrand, er hele 31 prosent av den yrkesaktive befolkningen på ulike stønader. Les mer her: [1]
rediger Landsdel, region eller to små fylker?
Det kan vurderes om to små fylker med ca. 5-6 % av landets befolkning kan være en egen landsdel. Språklig sett passer det godt sammen med andre norske landsdeler i nord, øst og vest. Trolig er det en sammenheng mellom at navnene på landsdelene Nord-Norge og Sørlandet oppsto med få års mellomrom.
Det viktigste var kan hende at det fantes, og fremdeles finnes, ambisjoner om å gjøre Kristiansand til landsdelshovedstad, på linje med Bergen, Trondheim og Tromsø. Kongen i København hadde etter flere befaringer i området bestemt hvor byen skulle ligge i første halvdal av 1600-tallet. En by trenger et omland, og en stor by trenger et enda større omland. For 100 år siden gjaldt det å skape et større omland for Kristiansand. Byens kongelige privilegier fra enevoldstiden kunne man ikke lenger leve på etter at næringsfrihet var innført på 1800-tallet. Byen ble i september 2006 kritisert for å være mest opptatt av seg selv, og for lite av det distrikt og den landsdel den burde tjene om den vil være Sørlandets hovedstad.
Norske kommuners sentralforbund har foreslått at en av landets nye regioner fra 2010 skal bestå av fylkene Aust-Agder og Vest-Agder og få navnet Sørlandet. Dette blir i tilfelle landets minste region, de to Agder-fylkene sammen er ikke engang så store som Møre og Romsdal fylke. Mange mener at en region med bare de to Agderfylkene vil være for liten, og at den bør utvides med Telemark eller Rogaland.
rediger Distrikter på Sørlandet
Se også: Distrikter i Norge
rediger Sørlandsbyer
Regnet fra vest mot øst:
Se også: Liste over norske byer.
rediger Politikk på Sørlandet
I perioden 2005-2009 fordeler landsdelens 10 stortingsrepresentanter seg slik på partiene (2001-2005 i parentes): [3]
- Arbeiderpartiet 3 (2)
- Fremskrittspartiet 3 (1)
- Kristelig Folkeparti 2 (3)
- Høyre 1 (3)
- Venstre 1 (0)
Regjeringspartiene har 3 mandater og opposisjonen 7 (i Aust-Agder er det to fra hver gruppering, mens Vest-Agder har kun en fra regjeringspartiene og fem fra opposisjonen).