Russ og russefeiring er et norsk kulturfenomen som bygger pÄ en dansk tradisjon. NÄr elevene avslutter videregÄende skole, kaller de seg russ, og markerer dette med festing og spesielle russeskikker. En markering av fullfÞrt gymnasium fins mange steder i verden, men den norske feiringen er pÄ mange mÄter sÊregen. Russeskikkene omfatter blant annet russekro, russerevy og russeavis (som utgis og selges 17. mai). Tradisjonelt har det vÊrt sÄkalte rÞdruss, det vil si elever med examen artium fra gymnas (i dag studiespesialisering), og blÄruss, det vil si elever fra handelsgymnas (i dag studiespesialisering med Þkonomi). Flere ukers feiring topper seg ofte opp mot og avsluttes pÄ nasjonaldagen 17. mai da det mange steder er egne russetog etter barnetoget. Russeaktivitetene arrangeres ikke av skolene, men av elevene selv. I alt omkring 42 000 ungdommer er avgangselever ved norske videregÄende skoler hvert Är.
Innhold |
rediger Historie
rediger Etymologi og bakgrunn
Russemarkeringene har rÞtter tilbake til 1700-tallet. Da fantes det ikke universitet i Norge, og nordmenn mÄtte studere i ved KÞbenhavns Universitet (Universitas Hafniensis) i Danmark.
For Ä fÄ tilgang til universitetsstudiene, mÄtte studentene bestÄ en examen artium. NÄr eksamenen var over, fikk de et horn festet i pannen og ble gjort narr av av eldre studenter. Siden, nÄr resultatene var klare, var studentene med pÄ en seremoni kalt examen depositionis pÄ latin, hvor de ble stilt foran eksaminatoren. Hvis de hadde klart prÞven, ble hornet fjernet som et tegn pÄ visdom og at villdyret i dem var borte. Etter dette kunne studentene med rette kalle seg studenter. Ordet russ skal vÊre en forkortelse for det latinske navnet pÄ denne handlingen, cornua depositurus, som betyr «Ä legge av seg hornene».
Den norsk-danske forfatteren Ludvig Holberg skreiv i sitt berĂžmte skuespill Erasmus Montanus fra 1722 fĂžlgende: Der er kommen profecto en hob Russer til KiĂžbenhavn. - Hvad mon Russen nu vil bestille her igien? â Det er ikke Moscoviter, Jeppe Berg! Det er unge Studentere, som man kalder Russer.
Selv om studentfeiringen i Danmark og Sverige i dag praktiseres mer spredt enn norsk russefeiring, har ulike markeringer i Norden og ellers i Europa altsÄ lange og sterke tradisjoner. Selve feiringen kan ha hatt flere Ärsaker. Det var nok dels et generelt Þnske blant studentene Ä feste sammen med kamerater, og dels et behov for Ä markere en milepÊl i et krevende studielÞp der en bestÄtt examen artium var en prestasjon. Gymnasutdanningen hadde da ogsÄ svÊrt hÞy status i et samfunn der de aller fleste bare hadde rÄd til sju Ärs skolegang.
rediger I Norge
Den nÄvÊrende norske russetradisjonen skriver seg fra 1905, da rÞde russeluer fÞrst ble brukt av elever i avgangsklasser ved de hÞyere skoler i Kristiania. Russeluene ble fÞrst kun brukt av gutter og var inspirert av tyske studenter som hadde pÄ seg rÞde luer da de besÞkte Norge i 1904. I 1916 ble de blÄ russeluene fÞrste gang brukt av russ ved Oslo Handelsgymnasium, en hÞyere skole som sÊrlig gir undervisning i Þkonomi.
I 1979 vedtok Arbeiderparti-regjeringa Ă„ legge eksamensdagene etter 17. mai for Ă„ dempe en for vill russefeiring og gi elevene mer tid til faglige forberedelser.
Lenge var russelue og russestokk, en enkel pinne av bambus med en farget slÞyfe pÄ, eneste utstyr for russen. Siden har det kommet egne klÊr, store busser og annet, og deler av russefeiringa er i dag sterkt pÄvirket av kommersielle utstyrsleverandÞrer og klesimportÞrer.
rediger I Danmark, Sverige og Finland
Tradisjonen med Ä feire opptak ved universitetene praktiseres fortsatt i Danmark, der nye studenter blir kalt rus og har russemarkeringer den fÞrste uken som fÞrste Ärs studenter. OgsÄ i Sverige og Finland har de nye studentene feiret den sÄkalte studenten, det vil si sin fullfÞrte gymnasieutdanning. Det er forskjellig slags studentikos, munter og studentaktig, festing og feiring. Det kan vÊre sÄkalt studentspex, student-spektakel eller studentrevy, i Sverige og kjÞring med hojende russ pÄ lasteplan pyntet med bjÞrkeris i Danmark.
Studentene i Danmark, Sverige og Finland kler seg for Þvrig i hvite russeluer, en tradisjon fra midten av 1800-tallet. Denne studenthatten kalles studenterhue pÄ dansk og studentmössa pÄ svensk. Enkelte svenske avgangselever bÊrer ogsÄ en spesiell, fargerik kjeledress. Da den gamle studenteksamen opphÞrte i Sverige i 1969, la det imidlertid en stor demper pÄ den tradisjonelle studentfeiringa. Tidligere kunne uteksaminerte gymnasiaster markere sin nyvunne status og bÊre sin hvite studenterlue hele sommeren fram til de begynte pÄ universitetet pÄ hÞsten. Studentfeiringa i Sverige har likevel fÄtt et visst oppsving de seinere Ära. NÄ innledes den vanligvis med mösspÄtagning, nesten som vÄr russedÄp, under ValborgsmÀssoafton i helga mellom april og mai mÄned. Skikkene i Sverige varierer imidlertid mye fra sted til sted.
rediger Dagens russ
Avhengig av hvor i landet man har studert, begynner russefeiringen med russebusser og russekroer pÄ hÞsten siste Äret pÄ videregÄende eller i slutten av april eller begynnelsen av mai og varer til 17. mai eller lenger. Russen tar sine avsluttende eksamener etter russemarkeringen, og de som eventuelt stryker kan faktisk bli russ igjen. Overdreven russefeiring vil for noen forstyrre skolearbeidet og fÞre til dÄrligere eksamensresultater.
rediger Bruk av farger
Fargene russen bruker pÄ lue, russedress og annet utstyr varierer fra sted til sted, men dette er de mest vanlige:
- RÞdruss er elever som tar allmennfag (idrett, media og kommunikasjon, formgivning (i tre Är) eller musikk, dans og drama) og oppnÄr generell studiekompetanse.
- BlÄruss er elever som tar allmennfag med Þkonomi, eller salg og service. Opprinnelig var det salg og service som hadde den blÄ russeluen, men etter Þnske av elever ved HÞyskolene i Kristiania i 1917, ble det endret slik at allennfag med Þkonomi sammen med salg og service skulle dele den blÄ russeluen. De fÞrste blÄrussluene kom i 1916, men 1953, Äret da gymnas med Þkonomisk fagretning ble treÄrig, regnes som blÄrussens fÞdselsÄr. Andre steder i landet har andre tradisjoner. Feks. i BodÞ og Stavanger er det vanlig at yrkesfag er blÄruss med diverse tilbehÞr som deler de forskjellige linene, slik som hvite kÄper, selebukser vs. bukse.
- Svartruss er blant annet elever som utdanner seg innen yrkesfag, men dette varierer fra skole til skole.
- GrÞnnruss ble fra ca. 2005 tatt i bruk for elever innen landbruk og naturbruk. Disse var tidligere svartruss. GrÞnnruss var pÄ 1960-tallet avgangselever ved realskolene, et skoleslag som ble nedlagt i 1968 og overtatt av den obligatoriske ungdomsskolen som da ble innfÞrt.
- Oransjeruss er avgangselever ved ungdomskolene som siden 1970-tallet har kunnet feire avslutningen som oransjeruss.
- Rosaruss er barn som gÄr siste Är i barnehagen og markerer dette med en voksenstyrt imitasjonslek. Eventuelt kan jenter ha rosa klÊr og gutter lyseblÄ.
Tradisjonene med grĂžnn-, og sĂŠrlig oransje- og rosaruss, er ikke blitt sĂŠrlig utbredt.
rediger Russedrakter, -luer og knuteregler
I forbindelse med russearrangementer, sÊrlig om vÄren, kler russen seg i rÞde eller blÄ «uniformer», det vil si forskjellige plagg, for eksempel kjeledresser og snekkerbukser i russefargene, ofte dekorert med merker. Russen i TrÞndelag har tradisjonelt hatt sÊregne frakker, opprinnelig labfrakker. Disse hvite frakkene blir dekorert med store tegninger eller malerier pÄ ryggen.
Lengre tradisjoner har imidlertid russeluer med lange dusker. I luedusken knyttes forskjellige typer knuter, ofte med smÄ gjenstander. Disse knutene er tegn pÄ gjennomfÞringen av forskjellige knuteregler, det vil si fantasifulle russeoppgaver. Knutereglene blir ofte kritisert fordi de kan innebÊre ulovligheter, som blotting og kidnapping av elever, og potensielt farlige handlinger som inntak av store mengder alkohol pÄ kort tid. De fÞrste knutereglene oppstod pÄ 1940-tallet.
Russefeiringen innledes enkelte steder med sÄkalt russedÄp pÄ en russekro i mai mÄned. Da kan skjermen pÄ russeluene bli pÄmalt eierens kallenavn. Russelua er for Þvrig en uhÞytidelig variant av den tradisjonelle svarte lua med lang dusk som gymnaselevene bar under den avsluttende overrekkelsesseremonien der de fikk eksamenspapirene sine. Denne svarte lua ble da en synlig markÞr pÄ bestÄtt eksamen, og ikke sjelden ble de unge sendt til fotograf for Ä portretteres ifÞrt sin nyervervede stolthet.
rediger Russebiler
Tradisjonen med egne russebiler oppstod pÄ 1960-tallet. Russ kjÞpte eller overtok gamle personbiler som ble malt rÞde eller blÄ og utstyrt med hvite tulletekster og reklame. Russebilene var opprinnelig fÞrst og fremst et paradekjÞretÞy i russetoget pÄ 17. mai, men har for mange blitt et nÞdvendig framkomstmiddel og ikke minst en tidkrevende, men sosialt samlende hobby i russetiden. Bilene betales delvis med reklame.
Med bedre Þkonomi har mindre russebiler de seneste tiÄrene i stor grad blitt erstattet av minibusser og store russebusser som planlegges Ärevis fÞr russetiden. Russebussene kan ha pÄkostet, spesialbygd interiÞr og store lyd- og lysanlegg pÄ taket. Det brukes i enkelte tilfeller millioner av kroner pÄ kjÞretÞyene. Den store pengebruken gjelder spesielt for Oslo og Akershus der det kommersielle presset er ekstra stort, for eksempel hadde bussen «Mirage» fra Eikeli VGS i 2003 utgifter pÄ omtrent en million kroner. Mens bussen "Legacy" i 2008 fra samme skole hadde et budsjett pÄ 2,3 millioner kroner. Ved flere videregÄende skoler arrangeres ogsÄ russebusskÄringer sist i april som en markering av begynnelsen pÄ russetiden. Navnet pÄ russebilene eller -/bussene er ofte humoristiske, som f.eks guttegjengen fra Stabekk VGS som i 2002 kalte russebussen sin for «Gluteus Maximus», som betyr «setemuskelen».
rediger Russekort
Hver enkelt russ har som oftest sÄkalte russekort. Hver russ lager sitt eget russekort, og velger selv hva man har pÄ det, men det er vanlig Ä ha med bilde, sitater, "member of" og personopplysninger. Disse kortene blir byttet mellom russene og delt ut til familiemedlemmer og barn. Det er tre hovedutseender pÄ russekort: Originaldesign, moderne design og selvdesignet.
rediger Russeavis
En russeavis er en avisliknende trykksak som utgis lokalt til 17. mai av russen ved mange store videregÄende skoler. Avisene inneholder fÞrst og fremst tullereportasjer, vitser, presentasjon av avgangselevene ved skolen og annonser. Russeavisene blir solgt av russen til forbipasserende pÄ gata. Den fÞrste russeavisa i Norge kom ut i 1919. I 1931 kom den fÞrste blÄrussavisa.
rediger Russetog
I flere norske byer er det egne russetog etter barnetoget 17. mai. Russetoget er en parade av russebiler, dansende russ og utkledte russ med humoristiske paroler.
rediger Russerop
Russens stammerop Chickelacke oppstod i Oslo i 1934. Det var laget etter mÞnster av et dansk speiderrop. Det brukes fremdeles, blant annet i russetogene pÄ 17. mai:
-
- Chickelacke, chickelacke, show, show, show!
- Bummelacke, bummelacke, bow, bow, bow!
- Chickelacke, bummelacke, jazz bom bĂžh!
- Julekake, julekake, hjembakt brĂžd!
rediger Kristenruss
Som reaksjon pÄ russens voldsomme fokus pÄ sex og rus, har det blitt dannet flere bevegelser der en legger vekt pÄ at man skal ha et alternaltiv til fyll og fanteri. Kristenrussen, ofte kalt «krussen», bestÄr av kristen russ og har blant annet sin egen festival i KragerÞ og sine egne eliteknuter til erstatning for de som innebÊrer sex og alkohol. JesusRussen, del av Ny Generasjon, er ogsÄ en alternaltiv russeorganisasjon.
rediger Russehits
- 2008, Levanger VGS - 12ern!
- 2008 - Kobojsarna - Jag vet att du vill ha mig
- 2007 - Kobojsarna - SĂ„ng om ingenting
- 2006 - Basshunter - Boten Anna
- 2004 - Usher - Yeah
- 2003 - Spritney Bears - Woodpeckers from space
- 2002 - 2PM - C'mon
- 2000 - DJ Aligator Project - Blow Your Whistle
- 1995 - The Prodigy - Poison
- 1994 - Dance 2 Trance - The power of American Natives
- 1990 - CC Cowboys - Harry
rediger Kritikk av russen
FÞr 1970-tallet var vanligvis det villeste og frekkeste russen gjorde, Ä vekke lÊrerne grytidlig 17. mai. Siden har aktivitetene utartet, og hver vÄr kritiseres russen i massemediene og av enkelte rektorer for alt fra trafikkfarlige russebiler og pengeslÞsing, til overdreven festing med skadelig alkoholforbruk, sexovergrep og hÊrverk, samt for uro pÄ skolene og mobbing av andre elever. De fleste russ fÞler at kritikken er urettferdig og pÄpeker at de pÄtalte forholdene er enkelttilfeller. Russens oppfÞrsel forklares vanligvis som utslag av ungdommelig virketrang og behov for frihet og lek etter tretten Ärs skolegang. Dessuten spiller gruppepress, rusmiddelmisbruk, umodenhet og manglende erfaring inn. Russen anklages stadig til politiet for Ä lage hÞylytt brÄk, sÊrlig sent pÄ kvelden og om natten, som fÞrer til at personer ikke fÄr sÞvn.
rediger Russekultur som overgangsrite
Allan Sande, fÞrsteamanuensis ved HÞgskolen i BodÞ, hevder i sin doktorgradsavhandling om russefeiringa at russetida er en sÄkalt liminal fase av livet. Det betyr at russetida markerer et overgangsrituale og hamskifte der man kler seg ut og opponerer mot samfunnets normer for sÄ Ä komme ut som voksne, ansvarlige individer. Parallelle fenomener finnes i mange kulturer. Det gjelder for eksempel karnevalet i Rio, urgamle stammeritualer i Afrika og gamle dagers fyllefester i forbindelse med begravelser eller bryllup. Allan Sande mener ogsÄ at russefeiringa kan betraktes som en slags parodi og karikatur pÄ samfunnet. Samtidig hevder han at den gir ungdom nyttige erfaringer og trener dem i selvstendighet, planlegging, struktur og samarbeid.
I dag spÄr enkelte at russefeiringa i framtida kan bli enda mer populÊr fordi tradisjonelle overgangsriter mellom barndom og voksenlivet, som konfirmasjon, militÊrtjeneste og det Ä begynne i arbeidslivet som tenÄring, ikke lenger er like utbredt.
rediger «BlÄruss»
Uttrykket «blÄruss» brukes ogsÄ i politiske debatter og retorikk som nedsettende og ironisk betegnelse pÄ unge politikere som klandres for Ä legge ensidig vekt pÄ Þkonomisk-rasjonelle vurderinger. Ordet brukes oftest fra venstresiden mot politikere fra hÞyresiden. Begrepet brukes ogsÄ i en viss grad om Þkonomiutdannede personer i ledelsesskiktet i bedrifter, som kun tar Þkonomiske hensyn i driften av virksomheten.
rediger Se ogsÄ
rediger Litteratur
- Jan Johannessen: Lenge leve russen â en seriĂžs humor- og kavalkadebok om russens historie. Oslo, eget forlag, 1982. ISBN 82-990854-0-3
- Anne-Sofie Hjemdahl: Kledd i russetid â en samtidsstudie av rĂždrussens klĂŠr. Hovedoppgave i etnologi ved Universitetet i Oslo, 1999
- Allan Sande: RUSsefeiring â om meningen med rusmiddelbruk sett gjennom russefeiring som et ritual. HĂžgskolen i BodĂž, 1999. ISBN 82-7314-286-8. Avhandling (dr. polit.) ved Universitetet i TromsĂž, 2000
- http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=55613
rediger Eksterne lenker
 |
Commons: category:russ â bilder, video eller lyd |