| دولة قطر Dawlat Qatar Staten Qatar |
|||
|
|||
![]() |
|||
| Offisielle språk: | Arabisk | ||
|---|---|---|---|
| Hovedstad: | Doha | ||
| Styreform: - Emir: |
Emirat Sheik Hamad bin Khalifa al Thani |
||
| Areal - Totalt: - Herav vann: |
Rangert som nr. 165 11 437[a] km² 0 % |
||
| Befolkning - Totalt: - Tetthet: |
Rangert som nr. 158 928 635[b] 81.2/km² |
||
| HDI: | 0,875 (rangert som nr. 35) | ||
| Uavhengighet fra: | Storbritannia 3. september 1971 |
||
| Valuta: | Riyal (QAR) | ||
| Tidssone: | UTC +3 | ||
| Nasjonaldag: | 3.september | ||
| Nasjonalsang: | «As Salam al Amiri» | ||
| Toppnivådomene: | .qa | ||
| a^ CIA World Factbook (15. juli 2008) b^ CIA World Factbook (24. juli 2008) |
|||
Staten Qatar ligger i Midtøsten på den arabiske halvøy. Landet grenser til Saudi-Arabia. Staten er et emirat med 907 000 innbyggere (juli 2007). Qatar ligger på en flat og tørr halvøy i Persiabukta. Ca 80% av befolkningen består av utenlandske arbeidere. Viktigste næring er oljeindustrien. Qatar var britisk protektorat mellom 1916—71, i 1971 ble landet selvstendig stat. Olje- og gassproduksjonen ble nasjonalisert 1977. Emiren har i prinsippet eneveldig makt. Qatar deltok på alliert side i Golfkrigen mot Irak i 1991. I 1995 gjorde sjeik Hamad bin Khalifa al-Thani statskupp mot sin far og tok senere initiativ til en reformprosess i landet. Statsminister siden oktober 1996 er sjeik Abdulla bin Khalifa al-Thani.
Innhold |
rediger Geografi
Qatar ligger på en liten halvøy som stikker ut av Saudi-Arabia. Landet består for det meste av flat halvørken med sanddyner og saltbassenger. Det høyeste punktet er Qurayn Abu al Bawl, 103 moh[1]. Vegetasjonen på halvøya er begrenset til små områder med krattskog.
Klimaet er varmt og fuktig. Sommertemperaturene (juni til august) ligger mellom 40 og 45°C, men kan overstige 50°C. Det regner svært sjeldent. Gjennomsnittlig årlig nedbør er ca 75 mm, med februar som den våteste måneden[2].
rediger Kultur og politikk
Bare en av fem innbyggere er qatarske statsborgere (2007), og de fleste gjestearbeiderne kommer fra India, Pakistan, Iran og Nord-Afrika. Oljeinntektene har gjort det tidligere fattige landet til et av verdens rikeste. Den opprinnelige befolkningen besto av beduiner og de viktigste næringene før oljeindustrien var fiske og perleproduksjon. Oljerikdommen har gjort at befolkningen i byene har økt - særlig i hovedstaden Doha.
Omkring 77% av befolkningen er muslimer, 8% kristne og 14% andre religioner. Statsreligionen i Qatar er islam. Utøvelse av andre religioner aksepteres.
Demokratiet har ikke slått rot i landet, og den herskende familien Al-Thani har kontroll over både det politiske og religiøse livet i Qatar.
I desember 2006 arrangerte Qatar Asialekene.
rediger Økonomi og næringsliv
Råoljeproduksjon og raffinering er den viktigste industrien. Olje og gass står for 85% av eksportinntektene og 70%[1] av statsinntektene. Landbruk er lite utbredt. Selv om det finnes produksjon av grønnsaker, korn og kjøtt er landet avhengig av matimport. Myndighetene i Qatar har i de senere år forsøkt å bygge en mer variert økonomi. Blant annet har Norsk Hydro samarbeidet med myndighetene om bygging av fabrikker for produksjon av kunstgjødsel og aluminium[3].
rediger Kommunikasjon og transport
Qatar har et godt utbygd veinett. Doha internasjonale lufthavn ligger like utenfor hovedstaden og den er for tiden under utvidelse (2007). Qatar har hverken jernbane eller sporveier. Kollektivtransport er begrenset. Det har de siste årene blitt opprettet bussruter i Doha, men drosje er fortsatt det viktigste transportmiddelet for de som ikke har eget kjøretøy. Kvinner kan lovlig kjøre bil - i motsetning til i Saudi Arabia.
Telekommunikasjonen er moderne med internasjonale forbindelser via både landkabel, sjøkabel og satellitt.
Den arabiske fjernsynskanalen Al Jazeera har sitt hovedkvarter i Doha, Qatar.
| Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
|---|---|---|---|
| BNP 2005 | 42,5 mrd US$ | 2005, Verdensbanken | |
| BNP 2006 | 52,7 mrd US$ | 2006, UN Statistics (unstats.un.org) | |
| BNP (vekst) (Verdensbanken) | 6,1 % | 2005, UNDP Database | |
| Konsumpriser | 14,1 % | 2006, UN Statistics (unstats.un.org) | |
| Arbeidsløshet | 4,0 % | 2001, UN Statistics (unstats.un.org) | |
| Handelsbalanse | 18,3 mrd US$ | 34,7 % | 2006, UN Statistics (unstats.un.org) |
| Betalingsbalanse | |||
| Utviklingshjelp | -0,00 mrd US$ | ||
| BNP per innb | 51.809 US$ | 2005, UNDP Database |
rediger Referanser
Afghanistan | Armenia | Aserbajdsjan | Bahrain | Bangladesh | Bhutan | Brunei | De forente arabiske emirater | Filippinene | Folkerepublikken Kina | Georgia | India | Indonesia | Irak | Iran | Israel | Japan | Jemen | Jordan | Kambodsja | Kasakhstan | Kirgisistan | Kuwait | Kypros | Laos | Libanon | Malaysia | Maldivene | Mongolia | Myanmar | Nepal | Nord-Korea | Oman | Pakistan | Qatar | Russland | Saudi-Arabia | Singapore | Sri Lanka | Syria | Sør-Korea | Tadsjikistan | Republikken Kina (på Taiwan) | Thailand | Turkmenistan | Tyrkia | Usbekistan | Vietnam | Øst-Timor

