| Prikkperikum | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Hypericum perforatum L, 1753 |
| Norsk(e) navn: | prikkperikum, johannesurt |
| HĂžrer til: | perikumfamilien, Malpighiales, blomsterplanter |
| Habitat: | eng |
| Utbredelse: | Europa, introdusert i Amerika |
Prikkperikum eller johannesurt (latin: Hypericum perforatum) er en flerÄrig urt i perikumslekten av perikumfamilien (Clusiaceae). Den blir 20-80 cm hÞy, og har eggrunde og svakt perforerte smÄ blad, og sterkt gule blomster med fem kronblad. Stilken er grÄ nederst og grÞnn Þverst, og tidvis betydelig greinet.
Prikkperikum vokser vilt i store deler landet. Det har blitt funnet prikkperikum sÄ langt nord som til SÞr-Varanger. Stengelen er oppreist og vedaktig med parvis motsatte blader. Planten blomstrer fra juli og utover hele sommeren med gule blomster som vokser i klaser. Blomstene inneholder stoffet hypericin, som kan ses som smÄ prikker i kronbladene. Det latinske navnet antyder at bladene er perforerte, noe som kan bero pÄ disse drÄpene av hypericin.
Det er lett Ä identifisere denne planten: Hvis man gnir en blomst i hÄnden blir fingrene farget rÞde av hypericinet. Stengelen har to kanter, noe som skiller den fra slektningen firkantperikum (Hypericum maculatum), som har fire. I motsetning til firkantperikum har dessuten prikkperikum fÄ eller ingen svarte prikker pÄ kronbladene. Prikkperikum kan derimot ha noe svarte prikker pÄ de godt skjulte begerbladene under kronbladet.
Innhold |
rediger Bruk av planten
Prikkperikum blir brukt som krydder til brennevin, og det er denne planten Ulf Lundell synger om i sangen Ăppna landskap. NĂ„r de gule blomstene blir lagt i brennevin blir brennevinet farget krafting rĂždt, noe som i tidligere tider har fĂžrt til en tro pĂ„ at planten har magisk kraft. PĂ„ grunn av denne rĂždfargen har planten ogsĂ„ fĂ„tt navn etter dĂžperen Johannes - man mente rĂždfargen var Johannesâ blod - og vi ser dette gĂ„r igjen i de svenske, engelske og tyske navnene pĂ„ planten. Gjennom tidene har planten blitt brukt som universalmedisin mot en lang rekke plager.
I vÄre dager pÄstÄs prikkperikum Ä ha en effekt mot tungsinn, altsÄ lette depresjoner, og dette har etter hvert blitt gjenstand ogsÄ for seriÞs forskning. Det finnes seks naturlegemidler basert pÄ prikkperikum tillatt solgt gjennom apotek i Norge.
Bruk av planten er kjent for Ä virke fotosensibiliserende, noe som kan fÞre til utslett i forbindelse med soling. Dessuten er det pÄvist at prikkperikum hemmer effekten av visse legemidler, deriblant proteasehemmere og betablokkere, og det foreligger mistanke om at en rekke andre legemidler ogsÄ fÄr svekket effekt ved samtidig bruk av preparater av denne planten. Hormonelle prevensjonsmidler er trolig det best kjente eksempelet pÄ dette.
rediger Forsiktighetsregler
Blant naturlegemidlene er det preparater med Johannesurt som vi vet mest om og som har flest interaksjoner. Johannesurt-preparater bĂžr derfor ikke brukes i samme tidsrom som du bruker andre legemidler.[1]
En rekke legemidler kan ogsÄ fÄ redusert virkning dette er bl.a.:
- immunosuppressive midler (ciclosporin, tacrolimus)
- blodfortynnende legemidler (warfarin)
- HIV-midler (f eks saquinavir, nevirapine)
- digoxin
- teofyllin
- litium
- epilepsimedisiner
- prevensjonsmidler (p-piller, p-stav, p-plaster, p-injeksjon)
Bruk av johannesurt og p-piller kan medfÞre gjennombruddsblÞdninger og graviditet. Alvorlige bivirkninger kan oppstÄ ved samtidig bruk av visse antidepressive legemidler (serotoninreopptakshemmere, SSRI'er) og midler mot migrene (triptaner) som fÄr en forsterket effekt.
rediger Referanser
rediger Eksterne lenker
 |
Commons: Hypericum perforatum â bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Hypericum perforatum â detaljert artsinformasjon |
