I en moderne pedagogisk framstilling av fysikk oppsummeres vanligvis Newtons mekanikk i tre lover. Lovene forutsetter at man befinner seg i et treghetssystem, det vil si et koordinatsystem hvor Newtons 1. lov gjelder. Ett eksempel på hvor dette ikke er tilfelle er roterende koordinatsystemer.

Newtons første lov: Når resultanten av alle kreftene som virker på en gjenstand er lik null, er gjenstanden i ro eller i bevegelse med konstant fart langs en rett linje.

Hvis \vec{F_{res}} = 0 , så er \vec{v} konstant. Motsatt gjelder det også at hvis \vec{v} er konstant, så er \vec{F_{res}} = 0 .

\vec{F_{res}} er her summen av alle krefter som virker på legemet, matematisk formulert som \vec{F_{res}} = \sum_{i} \vec{F_i}


Newtons andre lov: Når en kraft virker på et legeme vil legemet akselerere etter formelen \vec{F_{res}} = m\vec{a}, hvor \vec{F_{res}} er resultantkraften, m er legemets masse og \vec{a} er akselerasjonen.


Newtons tredje lov: Når det virker en kraft på et legeme, virker det en like stor og motsatt rettet kraft fra legemet.