ï»ż

 

Nederlandsk og hollandsk kan ogsÄ referere til Nederland; hollandsk kan referere til dialekten hollandsk eller noe som tilhÞrere provinsene Nord-Holland eller SÞr-Holland.
Nederlandsk
Nederlands
Kart
Brukt i Nederland Nederland
Aruba Aruba
Belgia Belgia
Frankrike Frankrike
De nederlandske Antillene De nederlandske Antillene
Surinam Surinam
Antall brukere 22 000 000[1]
Lingvistisk klassifikasjon Indoeuropeisk
 Germansk
  Vestgermansk
   Nederlandsk
Offisiell status
Offisielt i Nederland Nederland
Belgia Belgia
Aruba Aruba
De nederlandske Antillene De nederlandske Antillene
Surinam Surinam
Den europeiske union Den europeiske union
De sĂžramerikanske landenes union De sĂžramerikanske landenes union
Normert av Den nederlandske sprÄkunion
SprÄkkoder
ISO 639-1 nl
ISO 639-2
dut (B) nld (T)
ISO 639-3 nld
Wikipedia pÄ nederlandsk

Nederlandsk er sprÄket som snakkes i nÄvÊrende Nederland og i omrÄder som historisk har vÊrt pÄvirket av Nederland. SprÄket blir ogsÄ feilaktig kalt hollandsk, flamsk eller nedertysk. Det tales av om lag 24 millioner mennesker og ligger pÄ om lag fÞrtiende plass pÄ en liste over sprÄk med flest sprÄkbrukere. Denne artikkelen setter sprÄket i sammenheng med andre sprÄk og gir en kortfattet sprÄkhistorisk oversikt. Deretter fÞlger en presentasjon av sprÄket og dialektene som brukes i Nederland i dag fÞr det settes opp en oversikt over utbredelse av sprÄket.

Innhold

rediger Klassifisering

Nederlandsk hÞrer til den germanske grenen av den indoeuropeiske sprÄkfamilien. Denne grenen deles inn i flere grupper etter geografisk utbredelse, og nederlandsk finnes i den vestgermanske gruppen.

Det er et vestgermansk sprÄk som brukes fÞrst og fremst i Nederland, i den flamske delen av Belgia og Surinam. SprÄket brukes og undervises ogsÄ pÄ Aruba og pÄ De nederlandske Antillene (som er en del av kongeriket Nederlandene) og videre helt nord i Frankrike i et omrÄde som kalles «det franske vesthjÞrnet» (en del av fransksprÄklig Flandern), og i smÄ tyske omrÄder fortrinnsvis ved Nederlands Þstgrense.

Afrikaans, sprÄket som brukes i deler av det sydlige Afrika, utviklet seg fra nederlandsk slik sprÄket var i det 17. Ärhundre da VOC hadde handelsstasjoner og kolonier i omrÄdet. Det finnes omkring 24 millioner nederlandsktalende, afrikaanstalende ikke medregnet, av disse har rundt 22 millioner nederlandsk som morsmÄl. Innen Den europeiske unionen har nederlandsk en periode vÊrt pÄ syvende plass med hensyn til mest brukte sprÄk.

Politiske forhold sammen med religiÞs motstand fÞrte til at et eget nederlandsk skriftsprÄk ble utviklet, og nederlandsk ble utskilt fra det tyske sprÄkomrÄdet.

rediger Historikk

rediger Den eldste formen av nederlandsk

Den eldste kjente nederlandske boken som nÄ er kjent, er det hÄndskrevne manuskriptet Wachtendonckse Psalmen (Wachtendoncks salmer). Dokumentet er oppkalt etter kanniken Arnold Wachtendonck fra fyrstbispedÞmmet LiÚge. Da Justus Lipsius fant dette dokumentet i LiÚge i 1591 daterte han det til rundt Är 900. Det viste seg at manuskriptet hadde blitt skrevet i omrÄdet der det ble gjenfunnet rundt 700 Är senere. Det kan ha blitt skrevet i klosteret Munsterbilzen, som i det 10. Ärhundre var et fornemt abbedi for nonner av adel. Manuskriptet, Wachtendonkse psalmen, er ingen selvstendig nederlandsk tekst, en glosa fra en samling tonsatte salmer pÄ latin. I dette manuskriptet ble for fÞrste gang det nederlandske ordet for «bok», stavet buok, funnet. I tidens lÞp har originalmanuskriptet forsvunnet, og vi kjenner til det via en kopi av en del av den.

Dette er den eldste boken pÄ nederlandsk. Den er antagelig skrevet rundt Är 1100, og kommer fra benediktinerabbediet i Egmond. Det er blant annet kjent som Willeram fra Egmond, og oppbevares siden ca. 1600 i universitetsbiblioteket i Leiden.

Faksimile av fragmentet Hebban olla vogala... (har alle fuglene...)
Faksimile av fragmentet Hebban olla vogala... (har alle fuglene...)

En av de eldste litterÊre setningene pÄ nederlandsk har gitt boken dens navn, Hebban olla vogala, mens den eldste formelle diplomen som har blitt skrevet pÄ nederlandsk er de schepenbrief van Bochoute ved Gavere i Øst-Flandern. En schepen er et motstykke til vÄre dagers fylkesmenn og ministre. Dette brevet tinglyste et eierskifte av et jordstykke mellom herrebonden Boudewijn Molenijzer fra Dallem og patrisieren Hendrik van den Putte fra Gent.

rediger Utviklingen av det nederlandske sprÄket

Det nederlandske sprÄket har sin opprinnelse i gammelnederlandsk, et sprÄk fra fÞr 1170 som er lite dokumentert. Dette gÄr over i middelnederlandsk (1170-1500), hvis staving fulgte det muntlige sprÄket som kunne ha store variasjoner fra omrÄde til omrÄde. I lÞpet av det 16. Ärhundre forsÞkte man gjentatte ganger Ä komme frem til en felles staving for de ulike omrÄdene.

Til slutt ble det av Staten-Generaal gitt i oppdrag Ä oversette Bibelen fra grunnteksten til nederlandsk, resultatet ble publisert i 1637. Oversettelsen er oppkalt etter oppdragsgiveren, og er fremdeles kjent som «de Statenbijbel» eller «de Statenvertaling». Oversetterne valgte Ä sÞke den gylne middelvei mellom alle de ulike regiodialektene og -sprÄkene som fantes i omrÄdet der nederlandsk ble brukt. Som basis ble de frankiske dialektene fra det tidligere grevskapet Holland og hertugdÞmmet Brabant brukt. Saksisk kjennes igjen i verbformene som ender pÄ -acht (bracht, gebracht; dacht, gedacht) og bruken av det refleksive pronomenet «zich». Frisisk var den tredje store dialektgruppen i de lave landene pÄ denne tiden. Det spilte allikevel nesten ikke noen rolle ved utviklingen av det standardiserte nederlandske sprÄket. De som oversatte bibelen til nederlandsk har skapt mange ord og uttrykk som fremdeles er i bruk. Enkelte kirkesamfunn bruker fremdeles denne bibeloversettelsen, mens stavemÄten i denne idag ansees som foreldet.

rediger Sammenligning med andre germanske sprÄk

engelsk Frisisk Afrikaans Nederlandsk Nedertysk Tysk Svensk Norsk
Apple Appel Appel Appel Appel Apfel Äpple Eple
Beech Boeke/ Boekebeam Beuk Beuk Böke Buche Bók BÞk
Book Boek Boek Boek Boek Buch BĂłk Bok
Breast Boarst Bors Borst Bost Brust Bröst Bryst
Brown BrĂșn Bruin Bruin Bruun Braun Brun Brun
Day Dag Dag Dag Dag Tag Dag Dag
Dead Dea Dood Dood Dood Tot Död DÞd
Die Dee Stjerre Sterven Sterven Döen/ Starven/ Sterben Dö DÞ
Enough GenĂŽg Genoeg Genoeg Noog Genug Nog Nok
Finger Finger Finger Vinger Vinger Finger Finger Finger
Give Jan Gee Geven Geven Geben Giva / Ge Gi
Glass GlĂȘs Glas Glas Glas Glas Glas Glass
Gold Goud Goud Goud Gold Gold Guld/ Gull Gull
Hand HĂąn Hand Hand Hand Hand Hand HĂ„nd / Hand
Head Holle Hoof / Kop Hoofd/ Kop Kopp Haupt/ Kopf Huvud Hode
High Heech Hoog Hoog Hoog Hoch Hög HÞy
Home Hiem Heim / Tuis Heim / Thuis Heim Heim Hem Hjem / Heim
Hook Hoek Haak Haak Haak Haken Hake/ Krok Hake/ Krok
House Hûs Huis Huis Huus Haus Hus Hus
Many Menich Menige Menige Mennig Manch MĂ„nga Mange
Moon Moanne Maan Maan Maan Mond MĂ„ne MĂ„ne
Night Nacht Nag Nacht Natt/ Nacht Nacht Natt Natt
No Nee Nee Nee(n) Nee Nein Nej Nei
Old Âld Oud Oud Oll Alt Gammal (men: Ă€ldre, Ă€ldst) Gammel (men: eldre, eldst)
One Ien Een Een Een Eins En En
Snow Snie Sneeu Sneeuw Snee Schnee Snö SnÞ / Sne
Stone Stien Steen Steen Steen Stein Sten Sten / Stein
That Dat Dit Dat, Die Dat (Dit) Das Det Det / Den
Two/Twain Twa Twee Twee Twee Zwei/ Zwo/ Zwan TvÄ To
Who Wie Wie Wie Wokeen Wer Vem Hvem
engelsk Frisisk Afrikaans Nederlandsk Nedertysk Tysk Svensk Norsk

rediger Staving

I 1804 ble en avhandling om staving av nederlandske ord skrevet av Matthijs Siegenbeek. Dette ble til den fÞrste offisielle «ordboken» for det «nynederlandske» sprÄket. Siegenbeek var professor i nederlandsk sprÄk ved universitetet i Leiden fra 1796-1803. StavemÄtene han innfÞrte ble bestridd av dikteren Willem Bilderdijk, men til ingen nytte. Siegenbeeks staving ble brukt frem til Matthias de Vries og Lammert te Winkel ga ut sin «Woordenboek der Nederlandsche Taal» med ny staving i 1864/1883.

Siegenbeeks staving introduserte blant annet den typisk nederlandske bokstaven ij som tidligere ble skrevet y (blij/bly). Stavingen som De Vries og Te Winkel innfÞrte, ble Belgias offisielle stavemÄte i 1864, mens Nederland ikke fulgte etter fÞr i 1883. Denne rettskrivingen ble hÄndhevet frem til 1934. Da ble den forenklet for skolene. Den nye rettskrivningen ble oppkalt etter ministeren for undervisning som innfrÞrte den, og er fremdeles kjent som «spelling-Marchant», eller «Marchants staving». Pamfletten Niet zóó, maar zó ble utgitt for Ä forklare hvordan de doble vokalene ble byttet ut med enkle. Sch forsvant til fordel for en enkelt s (med unntak av i stedsnavn) og kasus ble fjernet fra det nederlandske sprÄket (ik zie den man (jeg ser mannen)). Denne rettskrivningen ble nesten uten endringer innfÞrt ved regjeringsvedtak i Belgia i 1946, og i 1947 fulgte Nederland etter. Den fÞrste utgaven av ordboken som er kjent som «Groene Boekje» (den lille grÞnne boken) kom i 1954.

Blant annet inneholdt den nyeste utgaven foretrukne stavemÄter, noe som i en del tilfeller gjorde det uklart hva som var rett og hva som var galt. Disse foretrukne stavemÄtene ble fjernet i 1995-utgaven av boken. En annen stor forandring som ble gjennomfÞrt i 1995 var innfÞringen av -e eller -en i sammensatte ord, slik at for eksempel pannekoek ble pannenkoek (pannekake).

Disse endringene fÞrte til mange diskusjoner, der hovedargumentet mot dem var mangelen pÄ logikk i reglene for nÄr en -e eller -en skulle brukes i sammensatte ord. Videre fant kritikerne mange andre feil i ordboken, som blant annet ble publisert i tidsskriftet «Onze Taal». Hvert tiende Är blir boken gitt ut i en ny og gjennomarbeidet utgave, slik fÄr ogsÄ moderne ord som webcam (1998), sms'en (sende sms) (1999) og googelen (sÞke ved hjelp av google) (2003) en plass i den. I den siste utgaven ble det fÞrst og fremst ryddet opp i unntak og tvilstilfeller i hvordan stavereglene skal brukes.

I august 2006 ble en alternativ ordbok utgitt, den sÄkalte «Witte boekje» (den lille hvite boken). Denne utgaven var et resultat av klagene pÄ den «Groene Boekje». En del aviser, tidsskrift og andre media-bedrifter har kunngjort at de vil bruke den hvite boken, som griper tilbake til rettskrivningen fÞr 1995. Blant disse er for eksempel avisene Volkskrant, Trouw og NRC Handelsblad, tidsskriftene Elsevier og Vrij Nederland samt Tekstnet og NOS. Rettskrivningen som er fastlagt i «Groene Boekje» er fastlagt som gjeldende form i grunnskolen og i offisielle (statlige) dokumenter.

rediger Grammatikk og morfologi

Utdypende artikkel: Nederlandsk grammatikk

Nederlandsk er et SVO-sprÄk. Inntil fÞrste halvdel av det 20. Ärhundre brukte man kasus i skrevne tekster, men da man allikevel hadde en rigid setningsstruktur bortfalt dette.

Substantiver bĂžyes i tre kjĂžnn, som har felles ubestemt artikkel, een. Den bestemte artikkel de er felles for han- og hunkjĂžnn, mens intetkjĂžnn har egen artikkel, het. Adjektivene samsvarsbĂžyes og gradbĂžyes. Diminutivsformer er svĂŠrt utbredt.

Det finnes svake og sterke verb, og dessuten regelmessige og uregelmessige. I entall bĂžyes de i person, mens det er en felles form for alle personer i flertall.

rediger Den nederlandske sprÄkunion

Siden 1980 kaller Den nederlandske sprÄkunionen de formene for nederlandsk som brukes i Nederland, Belgia og Surinam henholdsvis for nord-nederlandsk, belgisk-nederlandsk og surinamsk-nederlandsk. I SÞr-Afrika og Indonesia (den tidligere nederlandske kolonien) brukes nederlandsk fÞrst og fremst som kildesprÄk. Gamle dokumenter og lovtekster er ofte skrevet pÄ nederlandsk, og mer enn ti tusen studenter i disse omrÄdene leser og forstÄr nederlandsk.

I 2005 underviste 500 lÊrere i det nederlandske sprÄket pÄ mer enn 220 universiteter i 40 land. Bare i Tyskland var det 30 institutter, mens det i USA og Frankrike ble undervist pÄ 20 universitet. 0,7% av New Zealands innbyggere sier at sprÄket de bruker privat er nederlandsk.

rediger Lyder

Standardnederlandsk har rundt fĂžrti ulike lyder, disse beskrives mer utfĂžrlig i inventarisasjon av lyder i nederlandsk. Et eksakt antall er ikke kjent, det avhenger av hvilken definisjon som brukes. Generelt sett kan en lyd uttalt feil, gi et ord gal betydning. Et eksempel er at dersom kaas (ost) uttales som kas snakker man om et drivhus.

Lydene i det nederlandske sprÄket deles inn i konsonanter, affrikater, vokaler, halvvokaler og diftonger. Lingvistene er uenige hvorvidt nederlandsk har affrikater eller ikke. Enkelte mener at lydene tsj, sch, ps, ks og ts i visse varianter er en rekke konsonanter, andre mener de er affrikater.

Under halvvokalene faller lyder som har en uttale nÊrt relatert til vokaler, uten at de dermed er en selvstendig stavelse. Vokalene deles generelt inn i lange og korte lyder. Denne inndelingen er innen lingvistikk et passert stadium, siden det viser seg at lengdeforskjellen ikke pÄvirker hvordan mange av lydene oppfattes. Forskjellen ligger i hvor anspent de delene av legemet som brukes for Ä lage lyden er.

rediger Dialekter

Nederlandske dialekter
Nederlandske dialekter

rediger Oversikt over alle nederlandske dialekter[2]

PÄ kartet angis hvor de ulike dialektene og (region)sprÄkene er i bruk, dette er en generell inndeling som utelater de fleste overgangsdialektene. Kartet er ment Ä gi et generelt bilde av de nederlandske dialektenes spredning. Nedersaksisk, zeeuws og limburgsk angis ikke som egne (region)sprÄk, Ärsaken til dette ligger ikke i politiske motiver. Grensen mellom dialekt og sprÄk er generelt meget problematisk. Det er viktig Ä huske at grensene som angis pÄ kartet er flytende og vage, og at ikke alle eksperter er enige i disse. Dette gjelder spesielt for grensene til limburgsk og nedersaksisk.

A. Den sĂžrvestlige dialektgruppen (vestflamsk)

1 Vestflamsk, medregnet fransk-flamsk og Zeeuws-Flamsk
2 Zeeuws

B. Den nordvestlige dialektgruppen (Hollandsk)

3 SĂžr-hollandsk
4 Westhoeks
5 Waterlandsk* og Volendamsk*
6 Zaansk*
7 Kennemerlandsk
8 Vest-frisisk*
9 Bildtsk, Midslandsk, Byfrisisk og Amelandsk*

* De stjernemerkede dialektgruppene regnes til hollandsk, men har fra gammelt av et meget sterkt substrat av frisisk. Variantene fra Noord-Holland har nÊrmet seg generell nederlandsk sterkt etter den annen verdenskrig. Av og til snakker man nÄ om to dialekter som finnes parallellt i disse omrÄdene: den tradisjonelle, sterke (eller tunge) dialekten, og den moderne (lette) dialekten. Byfrisisk som har utviklet seg senere har nÄ en mer frisisk karakter enn de ovennevnte, og plasseres ofte i en egen gruppe. En sjelden gang plasseres dialektene fra Noord-Holland i samme gruppe som byfrisisk, den dialekten som ligger nÊrmest standardnederlandsk kommer fra omrÄdet rundt Haarlem.

De fleste dialektene nÊrmer seg stadig mer den generelle nederlandsken som brukes i media, bÄde i Belgia og i Nederland. Dette gjÞr at dialektene mister sitt sÊrpreg, sine egne ord og av og til til og med mÄten ordene uttales pÄ. Lengst borte fra standardnederlandsk finner vi dialektene fra Limburg og Groningen, selv afrikaans er nÊrmere standardsprÄket enn disse dialektene.

C. Den nordĂžstlige dialektgruppen (Nedersaksisk)

10 Kollumerlandsk
11 Groningsk og Nord-drentsk
12 Stellingwerfsk
13 Midt-drentst
14 SĂžr-drentsk
15 Twentsk
16 Twentsk-Graafschapsk
17 Geldersk-Overijsselsk (Achterhoeksk) og Urksk
18 Veluwsk

D. Den sentral-nordlige dialektgruppen

19 Utrechtsk-Alblasserwaardsk

E. Den sentral-sĂžrlige dialektgruppen

Suriname
Suriname
De nederlandske Antiller
De nederlandske Antiller
20 SĂžr-geldersk
21 Nord-brabantsk og Nord-limburgsk
22 Brabantsk
23 Øst-Flamsk

F. Den sĂžrĂžstlige dialektgruppen

24 Limburgsk

G. Suriname

25 Surinamsk-nederlandsk

H. De nederlandske Antillene og Aruba

26 Antiliansk-nederlandsk

Øvrige
FL. Provinsen Flevoland. Her finnes hittil ingen egen dialekt, det som tales her er generelt varianter fra Zuid-Holland. Med dette menes generell nederlandsk eller amsterdamsk, i Lelystad og Almere. Se videre Nederlandsk i polderne rundt IJsselmeer. I nordlige deler, hovedsakelig i og rundt Urk snakkes fra gammelt av en nedersaksisk dialekt.

Se ogsÄ

rediger Sosiolekter

Ved siden av dialekter med regional tilhÞrighet, og som generelt sett har en svak stilling, finnes de sÄkalte sosiolektene. Sosiolektene bestemmes av den sosiale klassen eller gruppen et individ hÞrer til - eller Þnsker Ä markere sin tilhÞrighet til, disse sosiolektene brer seg stadig ut. Et eksempel pÄ en norsk sosiolekt er kebabnorsk.

rediger Afrikaans

Utdypende artikkel: Afrikaans

Utbredningen av afrikaans
Utbredningen av afrikaans

Afrikaans har utviklet seg fra den hollandske dialekten som ble brukt av nederlenderne som grunnla Kappkolonien i det 17. Ärhundre. Etter dette har sprÄket utviklet seg videre under innflytelse av andre sprÄk som malayisk, engelsk, tysk og forskjellige lokale stammesprÄk (bantu). Dette gjÞr at afrikaans kan plasseres blant de (halv-)kreolske sprÄkene. Selv om sprÄkene har utviklet seg i ulike retninger er det mulig for nederlendere, flamske belgiere, surinamere og afrikaaners Ä forstÄ hverandre uten altfor store vanskeligheter. Afrikaans er tettere knyttet til standardnederlandsk enn mange dialekter fra sprÄkomrÄdet i Europa som vestflamsk, groningsk og limburgsk.

Dette er verdens yngste germanske sprÄk. SÄ sent som i 1925 ble nederlandsk byttet ut mot afrikaans som embetssprÄk i SÞr-Afrika, og i 1960 fikk det status som sprÄk.

Afrikaans er det mest utbredte sprĂ„ket i SĂžr-Afrika, og dessuten landets tredje stĂžrste sprĂ„k, men det stĂ„r under trykk. Engelsk vinner terreng bĂ„de som embedssprĂ„k og dagligsprĂ„k, mens afrikaans ofte urettmessig sees som apartheidtidens sprĂ„k. I SĂžr-Afrika brukes afrikaans av nesten seks millioner mennesker og i Namibia har ca. 200 000 det som morsmĂ„l. Videre er det for de fleste sĂžrafrikanere det andre eller tredje sprĂ„ket de lĂŠrer, uavhengig av hvilken befolkingsruppe de hĂžrer til. Dette gjĂžr at antallet mennesker som behersker sprĂ„ket kommer opp i mellom 15 og 20 millioner. Afrikaans har dessuten spredd seg over hele verden med immigranter, de stĂžrste gruppene finnes i Canada, Australia, New Zealand, USA og England. I London bor rundt 100 000 AfrikaanssprĂ„klige, og i Vancouver og Toronto i Canada rundt 40 000.

SprÄket har de fÞlgende dialektene:

Kaaps-afrikaans har blitt pÄvirket mest av moderne nederlandsk.

Siden afrikaans og standardnederlandsk ligger sÄ nÊr hverandre, er det en liten gruppe mennesker som arbeider for Ä integrere dem i et stort sprÄk, med nesten tretti millioner som har dette som morsmÄl. Dette gjÞres som en motvekt til den posisjonen det engelske sprÄket har i Europa og Afrika. Den nederlandske sprÄkunionen har gode bÄnd med SÞr-Afrika, men saken er politisk sett meget fÞlsom.

rediger Kreolske sprÄk

Fordelt over hele verden finnes eller fantes det et antall nederlandske kreolsprÄk. Enkelte av disse har vÊrt sterkt pÄvirket av dialekten fra provinsen Zeeland. De fleste av disse sprÄkene er helt eller stort sett utdÞdd.

(* = utdĂždd)

rediger Utbredelse

rediger Kongeriket Nederlandenes flagg Nederland

Landets offisielle sprÄk, slik som det undervises pÄ skolene og brukes av landets autoriteter, kalles «standardnederlandsk». I Nederland gjelder dette for ca. 16 millioner innbyggere.

SprĂ„ket fikk fĂžrst sin offisielle status i 1995, ved en endring av loven som er kalt «Algemene Wet Bestuursrecht». Endringen ble gjort slik at ogsĂ„ frisisk skulle fĂ„ en offisiell status. Limburgsk og nedersaksisk er offisielt erkjent som regionale sprĂ„k. En undersĂžkelse fra 2005, foretatt av den nederlandske sprĂ„kunionen, viser at de fĂžlgende innvandrersprĂ„kene brukes i Nederland (antall brukere i parentes): tyrkisk (192 000 brukere), marokkansk-arabisk (100 000), papiamento (80 000), indonesisk (45 000) og sranan tongo (7000). Det nederlandske sprĂ„ket kalles ogsĂ„ (ofte med urette) flamsk (i Belgia), hollandsk og nedertysk (frem til 1900-tallet).

rediger Belgias flagg Belgia

██ Flamsk ██ Fransk ██ Tysk ██ Stripete, hovedstadsregionen Brussel

██ Flamsk

██ Fransk

██ Tysk

██ Stripete, hovedstadsregionen Brussel

Nederlandsk er det fĂžrste sprĂ„ket som omtrent seks millioner belgiere (flamlendere) lĂŠrer, videre er det rundt 4 millioner fransksprĂ„klige og dessuten en gruppe pĂ„ ca 100 000 som har tysk som hovedmĂ„l.

Statsreformen av 1970 fÞrte til at fire sprÄkomrÄder ble definert i Belgia, hvert av disse har et av Belgias tre offisielle sprÄk som hovedmÄl. Disse omrÄdene er

  1. det nederlandsksprÄklige omrÄdet som sammenfaller med det flamske distriktet (ned.: Vlaams Gewest, fransk: Région flamande),
  2. det fransksprÄklige omrÄdet som sammenfaller med det vallonske distriktet (fransk:Région wallonne, ned.: Waalse Gewest) unntatt det tysksprÄklige omrÄdet,
  3. det tysksprÄklige omrÄdet i den Þstlige delen av Belgia og
  4. det tosprÄklige omrÄdet kalt «Hovedstadsregionen Brussel» (fransk: Région de Bruxelles-Capitale, ned.: Brussels Hoofdstedelijk Gewest)

Denne inndelingen i sprÄkomrÄder ble fastlagt i artikkel 4 av den belgiske konstitusjonen. Hver enkelt av kongerikets kommuner er inndelt i et av disse sprÄkomrÄdene, for Ä forandre dette mÄ en egen lov vedtas og for dette vedtaket er en spesiell majoritet nÞdvendig. Etter at den siste endringen fant sted 8. november 1962 har sprÄkgrensen ikke blitt endret.

I det tosprĂ„klige omrĂ„det kalt «Hovedstadsregionen Brussel» var opprinnelig nederlandsk det mest brukte sprĂ„ket, at fransk gjorde sitt inntog her kan ha flere Ă„rsaker. I lengre tid var fransk et statussprĂ„k som ble brukt av overklassen, som hadde den politiske ledelsen frem til generell stemmerett for menn ble innfĂžrt i 1919. Generelt betyr dette at en stor del av denne ledende klassen allerede brukte det franske sprĂ„ket og franske manerer eller overtok dem etterhvert. Videre var fransk frem til 1898 det eneste offisielle sprĂ„ket i Belgia («La Belgique sera latine ou elle ne sera pas», sa kardinal Mercier den gangen). Mange av landets innvandrere sĂ„vel fra sĂžr-Europa som senere fra Marokko og Tyrkia valgte Ă„ bruke fransk som hovedsprĂ„k nĂ„r de tar kontakt med myndigheter og andre, dette har ogsĂ„ forĂ„rsaket en stigning av antallet fransksprĂ„klige i Brussel. NĂžyaktig hvor mange av regionens innbyggere som har nederlandsk som morsmĂ„l er ikke kjent, men beregningene varierer ettersom hvilken politisk retning den som gir antydningen hĂžrer til. Ved parlamentsvalg er ligger antallet stemmer for flamske partier pĂ„ ca 13-14% av alle avgitte stemmer. Omregnet til antall innbyggere ville dette tilsvare rundt 100 000 mennesker.

I et antall kommuner som ligger pÄ sprÄkgrensen av det franske sprÄkomrÄdet, de sÄkalte fasilitetskommunene, finnes det et spesielt program for nederlandsksprÄklige, i praksis blir dette ikke mye brukt. Det samme finner sted i de nederlandsksprÄklige kommunene pÄ sprÄkgrensen, men her er sprÄkspÞrsmÄlet en varm potet politisk sett. I trekanten Brussel-Halle-Vilvoorde vises denne problematikken tydelig.

BÄde i Flandern og i Vallonia kan studentene fritt velge sitt andre sprÄk, men prosentvis er det mange fÊrre fra Vallonia som velger nederlandsk enn omvendt. I skolene i Brussel kan man ikke velge andresprÄket fritt, der er omrÄdets andre sprÄk forpliktet. For mange fransktalende personer er nederlandsk deres andre sprÄk, men likevel er dette, selv etter flere Ärs skolegang en tung oppgave. En forholdsvis ny undersÞkelse kalt «La dynamique des langues en Belgique» som er foretatt av Université Catholique de Louvain (UCL) og Université Libre de Bruxelles (ULB) viser at bare 19% av vallonerne mestrer nederlandsk, mens 59% av flamlenderne mestrer fransk. Kvaliteten pÄ sprÄkundervisningen i fransksprÄklig Belgia har en del av skylden for dette. NÄ som nederlandskkunnskap Þkonomisk sett blir mer og mer nÞdvendig i Vallonia, blant annet innen turismesektoren, innser man at sprÄkkunnskapen mÄ forbedres. I Brussel velger mange fransksprÄklige og immigranter nederlandsksprÄklige skoler for Ä lÊre sprÄket pÄ den mÄten. I Vallonia begynte man for et par Är siden Ä undervise flere fag (bortsett fra nederlandsk selv) pÄ nederlandsk. Dette er ogsÄ innfÞrt i enkelte fÞr- og barneskoler pÄ eksperimentell basis. Ofte ansettes flamske lÊrere pÄ disse skolene.

rediger Aruba Nederlandske antiller Aruba og de nederlandske Antillene

Aruba og De nederlandske Antillene er en del av Kongeriket Nederlandene og nederlandsk er deres offisielle sprĂ„k, men ikke dagligsprĂ„k. UndersĂžkelser gjort av den nederlandske sprĂ„kunionen viser at sprĂ„ket som brukes til daglig er et annet. PĂ„ Curaçao bruker dens 130 000 innbyggere papiamento som dagligsprĂ„k, akkurat som Arubas 100 000 og Bonaires 13 000 innbyggere. PĂ„ Ăžyene Sint Maarten (33 000 innbyggere), Sint Eustatius (2300) og Saba (1400) er engelsk daglisprĂ„k. PĂ„ enkelte barneskoler i De nederlandske Antillene brukes papiamento i undervisningen og ikke nederlandsk, mens nederlandsk er sprĂ„ket som brukes i undervisningen pĂ„ ungdomsskole og videregĂ„ende skoler.

rediger Surinam Surinam

Surinam ble medlem av den nederlandske sprÄkunionen i 2005. Selv om nederlandsk forble landets offisielle sprÄk etter at Surinam ble uavhengig i 1975, er det totalt ca tyve sprÄk som brukes daglig. Nederlandsk er sprÄket som brukes pÄ skoler, i rettsinstanser, kommuner og regjeringen. I en undersÞkelse foretatt av den nederlandske sprÄkunionen oppga mer enn 60% av landets innbyggere at nederlandsk var deres morsmÄl. Det betyr at antallet nederlandsksprÄklige har Þkt. Sranan tongo er sprÄket som i prinsippet alle surinamere snakker, og som brukes nÄr ulike befolkningsgrupper kommuniserer med hverandre. Videre brukes sarnami og den surinamske varianten av javansk av noen titalls tusen mennesker. Nesten alle surinamere er tosprÄklige.

rediger Frankrike Frankrike

SprĂ„kgrenser i Fransk-Flandern i 1874 og 1972 ██ FransksprĂ„kling ██ TosprĂ„klig, med flertall av fransk ██ TosprĂ„klig, med flertall av flamsk ██ NederlandsksprĂ„klig (flamsk)
SprÄkgrenser i Fransk-Flandern i 1874 og 1972

██ FransksprĂ„kling

██ TosprĂ„klig, med flertall av fransk

██ TosprĂ„klig, med flertall av flamsk

██ NederlandsksprĂ„klig (flamsk)

Arrondissementet Dunkerque i det franske departementet Nord, som ogsÄ kalles det franske vesthjÞrnet (ned.: Franse Westhoek, fransk: Westhoek français), er fra gammelt av et nederlandsksprÄklig omrÄde. Ulike flamske dialekter brukes her, disse hÞrer hjemme i gruppen dialekter som er samlet i vestflamsk. Siden slutten av det 19. Ärhundre har antall brukere blitt redusert. Den viktigste grunnen til dette er at hverken det nederlandske sprÄket eller den flamske dialekten har blitt erkjent av den franske staten som et regionalt sprÄk. Stat og kommune motarbeidet bruken av dialekten og sprÄket i et forsÞk pÄ Ä erstatte flamsk med fransk, slik hadde det seg at foreldre i stadig mindre grad lÊrte sine barn Ä snakke flamsk. Dette kan muligens sammenlignes med behandlingen samisk fikk av skandinaviske myndigheter. I dag er det bare noen fÄ titusener som behersker den flamske dialekten, fÞrst og fremst eldre. NÄ har interessen blitt stÞrre, mange dialektkurs arrangeres og for disse er det stor interesse. Etter Ä ha blitt undertrykket i mer enn to hundre Är kan det igjen undervises i nederlandsk pÄ omrÄdets barneskoler, som det fÞrste fremmedsprÄket. For de fleste barn er det ogsÄ et fremmedsprÄk siden de ikke lengre snakker flamsk hjemme.

SprÄkgrensen gjennom Ärhundrene
SprÄkgrensen gjennom Ärhundrene

I det franske vesthjÞrnet er de fleste stedsnavnene opprinnelig nederlandske, og dette er fremdeles gjenkjennelig. Videre opptrer stadig oftere en «forflamsking» av gatenavn. Den franske staten har ennÄ ikke offisielt erkjent det nederlandske sprÄket og den flamske dialekten som regionalt sprÄk ifÞlge Det europeiske charter for region- eller minoritetssprÄk.

rediger Indonesia Indonesia

I den tidligere nederlandske kolonien Nederlandsk-India snakkes nederlandsk fortrinnsvis av de eldre som har opplevd tiden da landet var en koloni. FÞlelsene i forhold til Nederland og dets sprÄk var delt: det var et kraftig hat mot landet, mens man respekterte dets sprÄk. Fremdeles er en del av Indonesias lover skrevet pÄ nederlandsk, det finnes ogsÄ en del yrker der en stor del av terminologien er pÄ nederlandsk. Sammen med engelsk er nederlandsk dessuten i bruk som landets handelssprÄk. Frem til 1949 var nederlandsk Indonesias offisielle sprÄk, og fÞrst i 1963 ble det avskaffet som offisielt sprÄk pÄ Ny-Guinea, idag Papua Ny-Guinea.

rediger Andre omrÄder

I avsnittene under nevnes omrÄder som har hatt en betydelig nederlandsk innvandring.

rediger Canada Canada

I Canada er det rundt 900 000 som stammer fra Nederland, de fleste av disse flyttet til Canada etter den andre verdenskrig. Omtrent 129 000 mennesker angir at nederlandsk er deres morsmĂ„l. I Canada er det mange nederlandsk-kanadiske klubber og radioprogrammer pĂ„ nederlandsk. Videre finnes det ogsĂ„ en nederlandsksprĂ„klig avis. Avisen hadde Ăžkonomiske problemer, men ble reddet av sponsorer og fikk dessuten stĂžtte fra den flamske regjeringen.

rediger USA USA

Det nederlandske sprÄket i USA. Anvisning: i det mÞrkeste omrÄdet (Indiana) snakker 0,13% av befolkningen nederlandsk.
Det nederlandske sprÄket i USA. Anvisning: i det mÞrkeste omrÄdet (Indiana) snakker 0,13% av befolkningen nederlandsk.

I USA bor rundt 5 millioner mennesker med rÞtter i Nederland eller Belgia, enten immigranter eller deres etterkommere. Den nederlandske immigrasjonen til USA fant sted i tre hovedgrupper, en i det 17. Ärhundre til Ny-Nederland, en rundt 1850 til og senere etter den andre verdenskrigen. I en del landsbyer snakkes det fremdeles brukbart nederlandsk, noen fÄ skoler har nederlandsk som valgfag og det finnes nederlandske klubber. Nederlandsk er et relativt lite immigrantsprÄk i USA.

  • Se ogsĂ„ Pella nederlandsk, en nederlandsk dialekt i landsbyen Pella, Iowa. Der bor mange som stammer fra Nederland.

rediger New Zealands flagg New Zealand

Nederlendere emigrerte etter den andre verdenskrigen ogsĂ„ til New Zealand. Her skal ca 0,7% av befolkningen ha nederlandsk som morsmĂ„l, noe som tilsvarer rundt 29 000 mennesker.

rediger Australia Australia

Til Australia emigrerte ogsÄ mange nederlendere, de fleste slo seg ned i de stÞrre byene. Det utgis fremdeles en nederlandsk avis i Australia, og i byene er nederlenderne en gruppe som holdes sammen av sterke bÄnd.

rediger Referanser

  1. ^ [1]
  2. ^ Data i denne seksjonen er stort sett overtatt fra dialektologen Jo Daans inndeling [2]. Denne inndelingen er (fremdeles) omdiskutert innen dialektforskningen, men anerkjennes (delvis) av mange dialektologer og sprÄkkyndige
Moderne germanske sprÄk

Afrikaans · Alemannisk · Dansk · Engelsk · Frisisk · FÊrÞysk · Islandsk · Jiddisch · Limburgsk · Luxembourgsk · Nederlandsk · Nedertysk · Norsk · Skotsk · Svensk · Tysk

Den europeiske unions offisielle sprÄk

Bulgarsk · Dansk · Engelsk · Estisk · Finsk · Fransk · Gresk · Irsk · Italiensk · Litauisk · Maltesisk · Nederlandsk · Polsk · Portugisisk · Rumensk · Slovakisk · Slovensk · Spansk · Svensk · Tsjekkisk · Tysk · Ungarsk

De sÞramerikanske landenes unions offisielle sprÄk

Engelsk · Nederlandsk · Portugisisk · Spansk