|
|||||
| Lokalisering | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 |
|||||
| Myndigheter | |||||
| Land Føderalt distrikt Underdistrikt |
Russland Sentralt Distrikt Føderal by |
||||
| Borgermester | Jurij Luzhkov | ||||
| Geografi | |||||
| Areal - By |
1 081 km² |
||||
| Innbyggere - By (2005) - tetthet |
10 415 400 8537.2/km² |
||||
| Koordinater | 55°45′8″ N 37°37′56″ Ø | ||||
| Høyde over havet | <130 - 253 m | ||||
| Diverse annen informasjon | |||||
| Postnummer | 101xxx-129xxx | ||||
| Retningsnummer | +7 495; +7 499 | ||||
| Bilnummer | 77, 99, 97, 177 | ||||
| Hjemmeside: www.mos.ru | |||||
Moskva (russisk: Москва́) har vært Russlands hovedstad siden 1918 (og før 1712), men har vært landets politiske, kulturelle, finansielle, utdannelsesmessige og transportmessige sentrum i mer enn 850 år.[trenger referanse] Byen er med sine 10,4 millioner innbyggere (2005)[1] Russlands og Europas største by. Byen er en føderal by, omkranset av Moskva oblast i det Sentrale føderale distrikt i den vestlige delen av Den russiske føderasjonen. Byen var også hovedstad i det pre-russiske Sovjetunionen (fra 1917) og Storfyrstedømmet Moskva.
Den røde plass i sentrum av Moskva er utgangspunkt for de brede gatene som går ut i alle retninger, og disse er igjen forbundet med et system av ringgater. Gjennom sentrum av byen renner Moskvaelven. De mest kjente bygningene er Vasilijkatedralen, Lenins mausoleum, Kreml og Bolsjojteateret. Moskvas metro er et av verdens mest travle metro-systemer. Byen var vert for Sommer-OL i 1980.
Innhold |
rediger Historie
De første referanser til Moskva kan dateres tilbake til 1147, da Jurij Dolgorukij oppfordret fyrsten av Republikken Novgorod til å komme til ham, da byen var en liten provinsby.[2] Ni år senere, i 1156, beordret fyrst Jurij Dolgorukij at det skulle bygges en tremur rundt Moskva.[3] I perioden 1237-1238 brente mongolerne ned byen og drepte innbyggerne. Moskva kom over dette og ble hovedstad i et selvstendig fyrstedømme i 1327.[4] Byens gode plassering ved Volgaelva gjorde at byen kunne utvikle seg.
Under Ivan I erstattet Moskva byen Tver som hovedstad i Vladimir-Suzdal og ble eneinnsamler av skatt for de mongolske herskerne. Ved å betale en høy tributt fikk Ivan et viktig gode fra khanen. Motsatt av andre fyrstedømmer ble Moskva ikke delt mellom hans sønner, men ble overdratt til den eldste. I 1380 ledet fyrst Dmitrij Donskoj av Moskva en forenet russisk hær til en viktig seier over mongolerne i slaget ved Kulikovo. Etter slaget fikk Moskva en ledende rolle i befrielsen av Russland fra mongolsk overherredømme. I 1480 vant Ivan III endelig frihet fra tatarernes kontroll ved Det store møte ved Ugraelva, hvilket tillot Moskva å bli sentrum for all makt i Russland.[5] Hovedstaden i Russland, som tidligere hadde skiftet mellom Kiev og Vladimir, ble ved slutningen av hans regjeringstid endelig fastlagt til Moskva.
I det 17. århundre var det mange folkeopprør som befrielsen av Moskva fra polsk invasjon (1612), Saltopprøret (1648), Kobberopprøret (1662) og Moskvaopprøret i 1682. Byen opphørte med å være Russlands hovedstad i 1712 etter grunnleggelsen av St. Petersburg ved Østersjøen av Peter den store i 1703. Da Napoléon invaderte Russland i 1812 evakuerte moskovittene byen og brente den av, da Napoléons tropper nærmet seg den 14. september. Napoléons hær, som var plaget av sult, kulde og dårlige forsyningslinjer, ble da tvunget til hurtig å trekke seg tilbake.
I januar 1905 ble Alexander Adrianov utnevnt til Moskvas første offisielle borgermester. Etter Den russiske revolusjon ble Moskva den 12. mars 1918 hovedstad i Føderasjonen av russiske sosialistiske sovjetrepublikker, som mindre enn fem år senere ble til Sovjetunionen.[6]
Under den store fedrelandskrigen (det russiske navnet for Østfronten under andre verdenskrig) var hovedkvarteret for forsvaret og generalstaben for Den røde armé plassert i Moskva. I 1941 ble 16 divisjoner (over 160 000 personer), 25 bataljoner (18 800 personer) og fire ingeniørregimenter dannet ut av frivillige moskovitter. I november 1941 ble den tyske Senterarmé stoppet i byens forsteder og dernest drevet ut under Slaget om Moskva. Mange fabrikker ble evakuert sammen med mye av sentraladministrasjonen, og fra den 20. oktober ble byen erklært under beleiring. De tilbakeværende innbyggerne bygde og bemannet panservernsvåpen-forsvarsverker, mens byen ble bombardert fra luften. Det er verdt å merke at Josef Stalin nektet å forlate byen, hvilket betydde at den øverste militære ledelsen også forble. Til tross for beleiringen og bombingene fortsatte byggingen av Moskvas metro, som begynte tidlig på 1930-tallet, og ved krigens slutt åpnet flere nye metrolinjer. Den 1. mai ble en medalje: For forsvaret av Moskva 1944 stiftet, og i 1947 ble en annen medalje innstiftet – Til minne om Moskvas 800 års jubileum. For at feire 20 år siden seieren under andre verdenskrig ble Moskva den 8. mai 1965 sammen med elleve andre byer utnevnt til helteby.
I 1991 ble Moskva rammet av et kuppforsøk fra regjeringsmedlemmer imot Mikhail Gorbatsjovs reformer. Da Sovjetunionen ble oppløst samme år fortsatte Moskva med å være hovedstad, nå i Russland. Siden da er det utviklet en markedsøkonomi som har skapt en eksplosjon i vestlige forretninger, servicetilbud, arkitektur og livsstil.
rediger Historisk befolkningsutvikling
| År | Befolkning | År | Befolkning |
|---|---|---|---|
| 1785 | 188 700 | 1915 | 1 984 000 |
| 1811 | 270 200 | 1920 | 1 027 000 |
| 1825 | 241 500 | 1925 | 1 816 000 |
| 1851 | 332 900 | 1950 | 5 000 000 |
| 1871 | 602 000 | 2000 | 8 297 900 |
| 1900 | 1 175 000 | 2004 | 11 200 000 |
| Demografisk utvikling av Moskva mellom 1400 og 1856 | |||||||||||
| 1400 | 1638 | 1710 | 1725 | 1738 | 1775 | 1785 | 1811 | 1813 | 1825 | 1840 | 1856 |
| 40 000 | 200 000 | 160 000 | 145 000 | 138 400 | 161 000 | 188 700 | 270 200 | 215 000 | 241 500 | 349 100 | 368 800 |
| Demografisk utvikling av Moskva mellom 1868 og 2002 | |||||||||||
| 1868 | 1871 | 1888 | 1897 | 1912 | 1920 | 1926 | 1939 | 1959 | 1979 | 1989 | 2002 |
| 416 400 | 601 969 | 753 459 | 1 038 600 | 1 617 157 | 1 027 300 | 2 101 200 | 4 609 200 | 6 133 100 | 8 142 200 | 8 972 300 | 10 383 000 |
rediger Referanser
- ^ Statistisk informasjon om Moskva fra bystyrets offisielle hjemmeside (engelsk). mos.ru. Besøkt 17. desember 2007.
- ^ Walter Comins-Richmond (17. desember 2007). History of Moscow (engelsk). Undervisningsmateriale om Moskvas historie fra Occidental College.
- ^ Kremlin (engelsk). The New York Public Library (3. juli 2006).
- ^ Along the Moscow Golden Ring (engelsk). Moscow Tourist Information center (5. juli 2006).
- ^ The Mongol Connection: Mongol Influences on the Development of Moscow, Vogel, Michael (engelsk). Indiana University South Bend (3. juli 2006).
- ^ utgiver=www.russianembassy.org Geographi, The Russian Embassy (engelsk) (18. juli 2006).
rediger Eksterne lenker
 |
Commons: Moscow – bilder, video eller lyd |
Aleksandrov | Bogoljubovo | Gorokhovets | Gus-Khrustalnyj | Ivanovo | Jaroslavl | Jurjev-Polskij | Kideksja | Kostroma | Moskva | Palekh | Pereslavl-Zalesskij | Pljos | Rostov | Sergijev Posad | Suzdal | Tutajev | Uglitsj | Vladimir
Amsterdam | Ankara | Athen | Andorra la Vella | Beograd | Berlin | Bern | Bratislava | Brussel | Budapest | Bucureşti | Chişinău | Dublin | Helsingfors | Kiev | København | Lisboa | Ljubljana | London | Luxembourg | Madrid | Minsk | Monaco | Moskva | Nikosia | Oslo | Paris | Podgorica | Praha | Prishtina | Reykjavík | Riga | Roma | San Marino | Sarajevo | Skopje | Sofia | Stockholm | Tallinn | Tbilisi | Tirana | Tiraspol | Tórshavn | Vaduz | Valletta | Vatikanstaten | Vilnius | Warszawa | Wien | Zagreb
Heltebyer: Minsk | Smolensk | Kiev | Odessa | Murmansk | Leningrad (Sankt Petersburg) | Tula | Moskva | Sevastopol | Kertsj | Novorossijsk | Stalingrad (Volgograd)
Heltefort: Brest-fortet
