Wikipedia

Mangler kilder: Denne artikkelen inneholder påstander som trenger kildehenvisninger, enten fordi de er kontroversielle eller vanskelige å verifisere. Slike påstander kan bli fjernet.

Morgan Tsvangirai (født 10. mars 1952 i Gutu, Syd-Rhodesia) er Zimbabwes statsminister. Han er leder for det største opposisjonspartiet i Zimbabwe, Movement for Democratic Change, MDC (Bevegelse for demokratisk endring). Tsvangirai er tidligere gruvearbeider^[1].

rediger Liv og virke

Tsavangirai var på 1990-tallet leder for den zimbabwiske fagbevegelsen ZCTU. I forkant av presidentvalget i 2002 sto fagbevegelsen for president Robert Mugabes viktigste opposisjon. I 1999 grunnla ZCTU grunnla det politiske partiet Bevegelsen for demokatisk forandring (MDC) med Tsvangirai som leder. Tsvangirai og MDC tapte valget. Han fikk førti prosent oppslutning^[2]. Et valg som både var preget av voldsomme overgrep mot opposisjonen, og preget av valgfusk. Internasjonale valgobservatører, særlig de fra Europa og USA kritiserte valget som ufritt. ^{[trenger referanse]}

Tsvangirai fortsatte som opposisjonsleder, og regnes i dag som en av de skarpeste kritikerne av Mugabe og hans politikk. I forbindelse med presidentvalget i 2005, valgte et fragment av partiet å bryte med MDC da de mente at Tsvangirai begynte å bli for autoritær. Utbryterne går fortsatt under navnet MDC men anerkjenner ikke Tsvangirais lederskap. Disse ville samtidig ikke stille i valget i 1995, da de mente at valget hverken ville bli fritt eller rettferdig. Tsvangirai mente derimot at man burde stille uansett. Mugabe vant dette valget overlegent etter en prosess som var svært omdiskutert. ^{[trenger referanse]}11. mars 2007 ble Tsvangirai arrestert etter en regimekritisk demonstrasjon, og fikk store skader etter å ha blitt banket opp av politiet i forbindelse med arrestasjonen. ^{[trenger referanse]}

rediger Presidentvalget i Zimbabwe 2008

Valget i 2008, som ble gjennomført den 29. mars, var preget av mindre vold en de foregående. Sadek-landene, og særlig Sør-Afrika presset på for en rettferdig valglovgiving, noe som Mugabe tilsynelatende gikk med på. Tsvangirai fikk i forkant av valget et forholdsvis stort spillerom til å holde kampanjer, noe han tidligere ikke hadde hatt. Han kom imidlertid nesten ikke til i landets medier, og klaget på at han kun har fått tilgang på ufulstendige og gamle valgmanntall. Videre påstod han at det er satt opp proposjonelt langt færre stemmesteder i byene hvor han har flertallet i ryggen, enn på landsbygden hvor Mugabes støtte var størst. I valget var også opposisjonen splittet, da mindretallet i MDC støtter den tidligere Zanu-PF politikeren og finansministeren Simba Makoni. ^{[trenger referanse]}

Etter at ingen vant over 51% av stemmene i første valgomgang, slik det er påkrevd etter den zimbabwiske valgloven, ble det utstedt nyvalg den 27. juni. Det kom påstander om en rekke trusler og voldlige handlinger fra Mugabes støttespillere mot alle former for valgkamp fra oppsisjonen. Den 22. juni valgte Tsvangirai å trekke MDC og seg selv fra valget med blant annet følgende uttalelse: «- Vi i MDC kan ikke oppfordre folk til å stemme 27. juni når det kan koste dem livet.» ^[3]. I juni 2007 søkte Tsvangirai tilflukt i den nederlandske ambassaden.

rediger Statsminister

Tsvangirai og Mugabe inngikk en maktfordelingspakt 15. september 2008, som blant annet medførte at Tsvangirai ble statsminister.

rediger Referanser