Modellfly er små fly som styres via radiostyring. De kan variere fra å ha et vingespenn på 30 cm, til et spenn på over 6 meter (det er ikke mange av disse i Norge). De mest vanlige har et vingespenn mellom 1 og 2 meter.
Innhold |
rediger Ulike flytyper
rediger Skalamodellfly
Det er flere typer modellfly. Den ene typen er skala-modellfly, det er fly som mest mulig etterligner vanlige større fly, f.eks Piper, Cessna, Mustang og Spitfire.
rediger Vanlige modellfly
Skalamodellene er ofte dyre og de fleste har fly som kun er laget for å fly med radiostyring. Disse flyene kan koste fra 1000 kroner for et lite elektrofly. Disse flyene kan være veldig ulike med forskjellig form på både vinger og kropp. Dette gir dem ulike flyegenskaper, noen er laget for kunstflygning, andre er laget for fart, mens noen er laget med meget gode flyegenskaper og er beregnet som treningsfly. Det er også mange fly som er laget for å gjøre det aller meste i luften uten store begrensninger, disse kalles 3d fly.
rediger Linefly
Det finnes også «linefly». Piloten kontrollerer da flyet ved hjelp av liner (snorer) som er festet til flyet.
rediger Modellhelikopter
Modellhelikopter flys også av mange, og finnes både som skalamodell, treningsmodell og 3d helikopter. Med sistnevte kan man gjøre mye mer enn man kan gjøre med ett vanlig fullscala helikopter.
rediger Drivstoff
Modellfly kan være elektriske, eller gå på metanol eller bensin. Det mest vanlige er metanol som er blandet med olje og nitro. Elektrofly blir stadig mer og mer vanlig. Bensinmotorer brukes oftest på større fly med vingespenn på over 2 meter.
rediger Historie
Å bygge og fly motoriserte modellfly er en hobby som har vært populært siden 1930-tallet. I Norge ligger modellfly som hobby under Norges luftsportforbund med omtrent 3500 registrerte medlemmer fordelt på ulike klubber i landet.
De aller første modellfly med strikkmotor var en enkel balsapinne med vinger og hjul. «Motoren» ble aktivert ved at propellen ble dreid i motsatt retning og dermed tvinnet strikken. Når en slapp flyet kunne en være heldig hvis flyet fløy 50-60 meter og var luftbåren et halvt minutt.
Etter krigen ble det utviklet en norsk modellflymotor etter kompresjonstenningsprinsippet. Den kom i to utgaver med slagvolum på 1 respektive 2,5 ccm. I motsetning til datidige amerikanske og tyske motorer tålte motorene å gå i bakken i stor hastighet uten nevneverdig skade.
rediger Utbredelse
Modellflyvning kan være en sport eller en hobby, og er i dag meget utbredt. Fly og utstyr kan stort sett kjøpes over hele Norge. Det er mange norske utøvere som hevder seg internasjonalt, spesielt innen seilfly.
Komplette nybegynnerfly er tilgjengelig i de fleste prisklasser. Prisene er nede i 1000 NOK. I en modellflyklubb kan en få hjelp til å gjøre modellen flyklar og en kan få hjelp til å lære seg å fly, kanskje spesielt å lande. Mange øver seg også på en modellflysimulator. Det kan være en metode for å lære seg stikkebevegelsene på en langt billigere måte enn å prøve og feile.
rediger Eksterne lenker
 |
Wikibøker: Modellfly – bøker |