Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Endringer som mangler referanser og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.

Midtøsten-konflikten, også kjent som den israelsk-arabiske konflikten eller Palestina-spørsmålet, den politiske og militære konflikt mellom Israel og Palestina som etter 1948 utviklet seg til en av de mest kompliserte i verdenssamfunnet. Den har hatt både nasjonale, regionale og globale sider - og var under den kalde krigen en av de farligste arenaene for rivaliseringen mellom de to daværende supermaktene, Sovjetunionen og USA.

Innhold

USA gav støtte til Israel, mens Sovjetunionen støttet flere av de arabiske statene, så vel som den palestinske frigjøringsbevegelsen. Også Frankrike og Storbritannia spilte en sentral rolle i konflikten under den kalde krigen, bl.a. under Suez-krisen i 1956. Men Midtøsten-konflikten inneholder flere dimensjoner, først og fremst det palestinske folkets og araberstatenes motstand mot dannelsen av staten Israel (1948), noe som førte til Israels uavhengighetskrig, og fra 1967 deres kamp mot israelsk okkupasjon av Vestbredden og Gaza.

Til støtte for denne kampen har de arabiske statene direkte eller indirekte involvert seg i en militær og politisk kampanje mot Israel, som ved flere anledninger førte til krig mellom flere araberstater og Israel; i 1948, 1956, 1967 og 1973. Dernest har konflikten mellom Israel og den palestinske motstandsbevegelsen ført til israelske invasjoner av Libanon og flerårig okkupasjon av deler av Sør-Libanon. Etter seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel også territorier fra Egypt, Jordan og Syria.

Den militære konfrontasjonen gikk fra 1970-årene gradvis over i en politisk og diplomatisk fase der det ble gjort forsøk på å finne en fredelig løsning på konflikten, noe slutten på den kalde krigen la forholdene bedre til rette for. På det nasjonale plan i regionen har Midtøsten-konflikten vært et dominerende politisk spørsmål i samtlige stater, med noe ulike innfallsvinkler. For Israel har spørsmålet dreid seg om den sionistiske statens rett til å eksistere med internasjonal anerkjennelse og innenfor sikre grenser; for det palestinske folket har det handlet om retten til å etablere sin egen stat innen det gamle mandatområdet Palestina. Et annet nøkkelspørsmål gjelder de palestinske flyktningene fra 1948 og deres etterkommere. PLO har til dags dato insistert på at disse flyktningene har «rett til å vende tilbake» til det som i dag er staten Israel. Israel på sin side har motsatt seg ethvert krav om «tilbakevending» av palestinere fordi det ville utgjøre en demografisk trussel mot Israel som jødisk stat. For de arabiske statene er spørsmålet om arabisk enhet og solidaritet – herunder med palestinerne – den sentrale dimensjonen.

rediger Bakgrunn for konflikten

Den konkrete bakgrunnen for konflikten i Midtøsten hadde sitt opphav i den økende jødiske immigrasjonen til Israel utover på 1930-tallet. Konfrontasjonene begynte særlig å akselerere da palestina-araberne på 1930-tallet i økende grad ble klar over at mange av de nyankomne jødene hadde planer om å opprette en jødisk stat der de bodde.

Hvor langt tilbake «den egentlige konflikten» kan spores, hersker det uenighet om. I en BBC-dokumentar vektlegges for eksempel britenes politikk under Første verdenskrig og de hemmelige avtaler de inngikk med både russere, franskmenn, jøder og arabere, og det hevdes at det er dette dobbelspillet som la grunnlaget for den konflikten vi ser i dag.[1] Denne framstillingen korresponderer med det propalestinske perspektivet der Midtøsten-konflikten ofte presenteres som en konflikt mellom arabisk urbefolkning og sionistiske innvandrere og nybyggere. Proisraelere vil på sin side vektlegge at jødene helt siden fordrivelsen etter Bar Kochba-opprøret hadde en drøm om å vende tilbake til sitt hjemland, og at det hele tida har vært et jødisk nærvær i Israel. Dessuten viser de til at det aldri har eksistert en separat palestinsk stat, og at den arabiskspråklige befolkningen i området tradisjonelt har vært syrisk-arabisk av kultur og språk i nord og egyptisk-arabisk i sør. Palestina var altså i følge dem ikke en egen nasjon, men et landområde som seinere gav rom til ulike nasjonalstater.

rediger Referanser

  1. ^ Promises & Betrayals: Britain and the Struggle for the Holy Land [1]. [2]

rediger Eksterne lenker

rediger Propalestinske

  

rediger Proisraelske

rediger Andre eksterne kilder

rediger Se også