Lærer er en betegnelse på en person som har faglig og pedagogisk utdannelse for å undervise barn, unge og voksne i en skole eller en annen utdanningsinstitusjon.
Innhold |
rediger Lærerutdanning og -typer
I Norge gjennomføres lærerutdannelse som minimum 3 års utdannelse ved landets høgskoler eller universitet.
- Førskolelærer: lærer for barn fra 3 til 6 år (opp til 10 år med tilleggsutdannelse). Minimum 3 års utdanning.
- Allmennlærer: lærer for grunnskolen (1. til 10. klasse) med 4 års utdanning.
- Adjunkt: lærer med cand.mag.-grad eller bachelor med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), 4-5 års utdanning.
- Lektor: lærer med hovedfag eller mastergrad og PPU, 5-7 års utdanning.
- Rektor: skoleleder.
Utdanningskravene for plassering i disse stillingene fantes tidligere i lov av 8/6 1973 om lærerutdanning som nå er opphevet. I dag er kravene gjenstand for forhandling mellom fagforeningene og kommunene og nedfelt i tariffavtalene.[1][2] Ellers er kravene til fordypning i fag og pedagogikk for å bli tilsatt i skolen gitt av Kunnskapsdepartementet i forskrift.[3] Normalt kreves det et halvt års fordypning (30 studiepoeng (sp)) for å undervise i et fag på grunnskolen og et helt års fordypning i faget (60 sp) for å undervise på videregående nivå. Fra 2009 er kravet for undervisning i matematikk, norsk og engelsk på ungdomstrinnet også blitt 60 sp fordypning. [4]
rediger Utviklingen av lærerrollen
Den norske skolen har gjennomgått ulike faser siden etableringen av allmueskolen i midten av det 19. århundre. Lærerrollen har også gjennomgått store forvandlinger i denne tiden. Da folkeopplysningsskolen, eller folkeskolen, tok form i siste halvdel av 1800-tallet kunne en typisk lærer passe til denne beskrivelsen: «Læraren hadde høge hugmål, og var engasjert i fråhaldssak, målsak, norskdom og kristendom. Han levde med folket i glede og sorg, og han var kyrkjesongar, og forsongar ved gravferder og slikt. På 17de mai var han sjølvskriven talar. Det var han som hadde lengste maisløyfa i jakkeslaget, og dette vart oppfatta som han var den som stod på høgast nivå i kunnskap og nasjonalkjensle»[5]
Dagens lærerrolle er sterkt preget av en utvidet funksjon og forståelse av det pedagogiske. Utvikling av individuelt tilpasset læreplan for alle elever, opplæring av elevene som har vært innom PPT-tjenesten, og utvikling av planprogram for klassen og skolen: ukeplaner, halvårsplaner, fagplaner og årsplaner. Kontaktlæreren skal i tillegg ha regelmessige samtaler med foreldrene og eleven.
rediger Litteratur
- Hustad, Jon, Skolen som forsvann. Eit essay om krisa i den norske skolen. Samlaget, 2002 ISBN 82-521-6042-5
- Hilde Larsen Damsgaard: NÃ¥r hver time teller: Muligheter og utfordringer i en profesjonell skole. Cappelen akademisk forlag, 2007. ISBN 978-82-02-27055-1
rediger Referanser
- ^ Lovdata. Forskrift om overføring av forhandlingsansvaret for undervisningspersonale til kommuner og fylkeskommuner.. Besøkt 13. september 2008.
- ^ KS. Hovedtariffavtalen Tariffperioden 01.05.2008–30.04.2010 (s.92). Besøkt 13. september 2008.
- ^ Lovdata. Krav til kompetanse ved tilsetjing i undervisningsstilling. Besøkt 13. september 2008.
- ^ KD. Strengere kompetansekrav til lærere i grunnskolen. Besøkt 13. september 2008.
- ^ Hodne, Ø: sitert etter Slagstad, Rune. De nasjonale strateger Pax, Oslo (1998). Gjengitt i Hustad, s.16
rediger Eksterne lenker
Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. Artikkelen inneholder noen grunnopplysninger, og noen spesialiserte vinklinger, men er ennå langt unna en helhetlig fremstilling