Kunnskap er en bevisst forståelse av noe, og med muligheten til å bruke denne for en bestemt hensikt. Muligheten til å vite noe er en sentral (og kontroversiell) del av filosofien og har sin egen avdeling, epistemologi (erkjennelsesteori eller læren om sannhet).
På et mer praktisk nivå er kunnskap noe som er felles og delt mellom en gruppe av mennesker og i denne sammenhengen kan den bli manipulert og behandlet på ulike måter. Kunnskap tilegnes i lys av det miljø vi lever i - ifølge Thomas Kuhn tilhører vi et paradigme som farger våre erfaringer.
Innhold |
rediger Kunnskap og informasjon
Kunnskap er informasjon kombinert med erfaring, kontekst, fortolkning og refleksjon. Kunnskap er en fornybar ressurs som kan bli brukt om og om igjen. Kunnskap kan bli definert ved å sammenligne kunnskapens egenskaper med informasjonens egenskaper:
- Informasjon er fragmentert, kunnskap er plassert i en mental vev der det er meningsbærende koblinger mellom nodene.
- Informasjon kan overføres slik den er. Kunnskap må bli konstruert i en vev av meningsbærende koblinger.
- Informasjon trenger ikke være kontekstualisert. Kunnskap er alltid en del av en større sammenheng.
- Informasjon forutsetter klarhet. Kunnskap forutsetter intellektuelle utfordringer.
- Mestring av informasjon kan vises gjennom reproduksjon. Mestring av kunnskap vises gjennom nyskapende bruk.
rediger Se også
rediger Referanser
- Salomon, G. (2002). Technology and pedagogy: -. Educationa technology, 42(2), 71-75.
rediger Eksterne lenker
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.