Koordinater: 60°11âČ32âł N 011°59âČ48âł Ă
| Kongsvinger | |||
|
|||
| Basisdata | |||
|---|---|---|---|
| Kommunenummer | 0402 | ||
| Fylke | Hedmark | ||
| Adm.senter | Kongsvinger | ||
| Areal | 1 037 kmÂČ | ||
| Befolkning | 17 384[a] | ||
| MÄlform | BokmÄl | ||
| Internettside | Internettside | ||
| Politikk | |||
| OrdfĂžrer | Arve Bones (AP) (2003) | ||
| Befolkningsutvikling 1951â2008[b] | |||
 |
|||
| a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. juli 2008) b^ Vertikale, rĂžde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB |
|||
|
|
|||
Kongsvinger er en by og en kommune i Hedmark fylke. Kommunen grenser til kommunene Eidskog, SÞr-Odal og Grue samt Sverige. Det meste av arealet i Kongsvinger er skog, men det er ogsÄ mye jordbruk og hundrevis av sjÞer og vassdrag.
Kongsvinger by ligger pÄ begge sider av GlÄma, med Kongsvinger festning som et landemerke pÄ en hÞyde i den nordlige del av byen. Kongsvinger er regionsenter for GlÄmdalen, som bestÄr av Odalen, Vinger, Eidskog og SolÞr
Innhold |
rediger Historie
rediger FĂžr 1814
Stedet Vinger ved GlÄmakneet har vÊrt et viktig sted siden vikingtiden. Veien gjennom Eidskog til Sverige, Eskoleia, er nevnt allerede i sagaene. Den krysset GlÄma akkurat der elven svinger brÄtt mot vest. Lenge stod det en kirke, antagelig en stavkirke, pÄ Þstsiden av GlÄma.
TrÄstad skanse, da benevnt Vingersund skanse, ble anlagt i 1658 for Ä beskytte fergestedet over elven. Det er ogsÄ kart som tyder pÄ at en skanse omtrent pÄ samme tid ble anlagt litt hÞyere opp der den nÄvÊrende kirken senere ble bygget. Hovedforsvaret ble flyttet opp pÄ toppen av TrÄstadberget i 1673 ved anleggelsen av Vinger skanse, ogsÄ kalt Gyldenborg etter Ulrik Fredrik GyldenlÞve.
I 1681â1684 kom det egentlige arbeidet pĂ„ festningsanlegget Kongsvinger festning i gang. Ettersom kong Christian V foranlediget denne la man til forstavelsen Kongs- foran Vinger festning. I denne forbindelse oppstod Leiren (leiren som i militĂŠrleir), med sine arbeidere (utkalte mannskaper). Disse bygde sine hus etter en rettvinklet gateplan, uttegnet av general Johan Caspar de Cicignon. Byens fĂždsel kan da altsĂ„ legges til 1682, selv om det skulle gĂ„ 172 Ă„r fĂžr Kongsvinger ble kjĂžpstad. PĂ„ slutten av 1700-tallet fikk leiren midlertidig postkontor, seks Ă„r senere ble det permanent.
OmrĂ„det rundt festningen, Ăvrebyen, er i dag dominert av trehusbebyggelse. Denne er bygget fra tidlig 1700-tall til sent 1800-tall. Vinger kirke, bygget pĂ„ 1600-tallet, men med krusifiks fra 1300-tallet, ligger i bydelen Ăvrebyen, ved byens gamle torg, nĂ„ kalt Kirketorget. Kirken ble ombygd flere ganger, i 1854 fikk den sitt for Norge sjeldne lĂžkkuppeltĂ„rn. Kongsvinger-marken, en heste- og buskapsmarken, fikk kongelig brev pĂ„ 1780-tallet og arrangeres fortsatt med tre dager i mai og september hvert Ă„r.
rediger 1814â1905
Da Norge gikk inn i union med Sverige i 1814 ble Kongsvingers rolle i grenseforsvaret utspilt. I stedet ble byen et viktig stoppested for reisende mellom de to landene. Festningen forble likevel i drift ettersom GlÄma ble sett pÄ som en viktig forsvarslinje skulle et av landene bli invadert av en tredjepart. I 1823 ble likevel festningen evakuert og kun et fÄtall ansatte ble igjen. Dette fÞrte til at store deler av byens Þkonomiske grunnlag, som var Ä levere varer og tjenester til festningen, falt bort.
Aasmund Olavsson Vinje beskrev utsikten fra festningen som «ei av dei fagraste i landet,» og befolkningen beskrev han slik (fra Ferdaminni fraa Sumaren 1860):
Dei ero kallade Noregs Franskmenn, og dette er ikki eit so usannt Ord endaa, for den seige norske Bonden er ikki so javnt at finna her. Der er Liv og lett Umtanke, og der er fleire BĂžnder, som lesa Tidender her enn kanskje paa nokon annan Stad i Landet, imindsto er dette Tilfellet i Aasnes, som er utruleg langt framme baadi med Husstell og jorddyrkning og den heile Livemaaten.
En fransklignende uhÞytidelig bondebefolkning, som leser mer aviser enn andre bÞnder i Norge. Vinje skrev ogsÄ om de vakre gÄrdene ved VingersjÞens nordre bredd, med herregÄrder og hÞyerestandsselskapelighet med gjester fra bÄde norske og svenske sosiale og politiske eliter. Faktisk var det ingen annen by enn Oslo som hadde sÄ mange kongebesÞk som Kongsvinger i perioden 1814 til 1865.
En gruppe borgere under ledelse av postmester Ole J. Tommelstad lyktes i 1854 Ä fÄ Stortinget til Ä opprette en kjÞpstad pÄ Kongsvinger. à ret etter ble byen skilt ut fra Vinger kommune som egen bykommune. I 1856 ble det bygget en bro av tre over GlÄma ved Kongsvinger.
Jernbaneutbyggingen i Norge nÄdde Kongsvinger i 1862 pÄ sin vei fra Oslo til Stockholm. Banen, og dermed Kongsvinger stasjon, ble bygget sÞr for GlÄma, mens Kongsvinger alltid hadde vÊrt begrenset til nord for elven. Rundt stasjonen vokste det opp ny bebyggelse kalt Stasjonsbyen, som lÄ utenfor Kongsvinger i Vinger kommune.
Urolighetene fÞr unionsopplÞsningen gjorde at forsvarslinjen langs GlÄma ble satt i stand pÄ nytt. Kongsvinger festning ble ansett for Ä vÊre sÄrbar om fiendtlig artilleri fikk fotfeste pÄ hÞyt berg sÞr for GlÄma. Nye forsvarsverk ble derfor bygd pÄ VardÄsen og GullbekkÄsen, to tvillinghÞyder nordvest for og hÞyere enn den gamle festningen. Dette ble til tvillingfortene VardÄsen og GullbekkÄsen fort, som ble overlevert til Kystartilleriet i 1903. Anleggingen av disse fortene stimulerte byens Þkonomi atter igjen. Under forhandlingene om unionsopplÞsningen krevde svenskene at alle moderne festningsanlegg langs grensen mÄtte rives, men gikk til slutt med pÄ at anleggene ved Kongsvinger skulle spares.
rediger Etter 1905
I 1939 ble det tyske prisemannskapet fra «City of Flint» internert pÄ festningen, og slik fikk Kongsvingers befolkning stifte bekjentskap med den tyske krigsmakten lenge fÞr andre i landet, da tyske offiserer kunne bevege seg fritt i byen med uniform. I april 1940 pÄgikk noen av de viktigste kampene i landet i Kongsvinger. Kongsvinger festning kapitulerte med en gang, men VardÄsen fort, under ledelse av den svenske kaptein Gösta Benckert med Max Manus og «Shetlands-Larsen» i kompaniet, kjempet i timevis mot tyske styrker fÞr de slo retrett langs GlÄma.
For Ä hindre tysk fremrykning forsÞkte man Ä sprenge broen, men forsÞket mislyktes. Broen ble stÄende, om enn med en spesiell profil. I 1949 ble en ny hengebro, Kongsvinger bru, bygget ved siden av den gamle broen, ettersom denne i tillegg til Ä vÊre skadet var blitt for liten. Den nye broen ble i 1991 avlastet av Gjemselund bru, som tar seg av gjennomfartstrafikken pÄ riksveien.
Ved fortet pÄ GullbekkÄsen ble Luftforsvarets Stasjon Kongsvinger (LST/K) anlagt med radarstasjon i 1955 , i operativ drift til 1964, da MÄkerÞy Stasjon overtok forsvarets radarovervÄking av Syd-Skandinavia. Stasjonen ble Luftforsvarets Kontroll og Varslingsskole (LKVS) i 1964. VardÄsen fort ble liggende ubrukt og forfalt. Radaren dekker et omrÄde fra Steinkjer i nord til Hamburg i sÞr, fra Stockholm i Þst til Bergen i vest. LKVS ble flyttet til MÄkerÞy rundt Ärhundreskiftet, og det som gjenstod pÄ VardÄsen av militÊr aktivitet var Luftkontrollinspektoratet (LKI) som ble nedlagt 2001. Etter dette er anleggene pÄ VardÄsen tatt i bruk som fengsel for straffedÞmte.
I 1963 ble et regionsykehus Äpnet i Kongsvinger, som etterhvert fikk et bredt utvalg av alt fra intensivavdeling til ortopedi. à ret etter, i 1964, ble bykommunen Kongsvinger slÄtt sammen med landkommunene Brandval og Vinger til Kongsvinger kommune. Kongsvinger var i denne forbindelse herredskommune (landkommune) i noen mÄneder, fÞr bystatusen ble gjenopprettet. Det gamle skillet mellom Kongsvinger og Vinger ble dermed visket ut.
Siden har det i Kongsvinger blitt etablert:
- Kongsvinger svĂžmmeanlegg
- Kongsvinger ishall (1992)
- Kongsvingerhallen, innendĂžrs fotballbane (Ă„pnet 14. desember 1997)
- Sta. Clara katolske kirke (bygget 2001)
- KjĂžpesenteret Kongssenteret pĂ„ 16 000 mÂČ (ferdigstilt 2002)
- Nye Kongsvinger fengsel
- Kongsvinger tinghus (2006)
rediger Geografi
Det meste av arealet bestÄr av skog, men det finnes ogsÄ hundrevis av elver og vann.
rediger Geologi
Berggrunnen i Kongsvinger-omrÄdet bestÄr av grunnfjell fra jordens urtid. Kongsvingergruppen er en rekke av smale soner av grÞnnstein, skifer og kvartsitt som ble dannet i prekambriumtiden. Bergartene tilhÞrer det transskandinaviske intrusivbeltet (TIB).[1]
rediger Elver, fjell og vann
- BĂŠreia
- Digeren
- GlÄma
- MĂžkeren
- Nugguren
- Rafjellet
- Rotna
- SigernessjĂžen
- Skasen
- SkasÄa
- VaraldsjĂžen
- VingersjĂžen
- Vrangselva
rediger NĂŠringsliv og kommunikasjon
I Kongsvinger finnes 1530 bedrifter, inkludert skog- og jordbruksforetak. Av disse utgjÞr 245 faste utsalgssteder av varer (butikker), og 37 er serverings- og hotellbedrifter. (Alle tall fra 1. jan. 2004) Etter at byen i 1965 ble valgt ut til vekstsenter har SIVA reist flere store fabrikkhaller. Statistisk sentralbyrÄ har en avdeling i byen og den store databedriften Ibas har sitt opprinnelsessted og hovedkontor pÄ Kongsvinger.
Tre jernbanestrekninger mÞtes i Kongsvinger: Grensebanen til Charlottenberg i Sverige i sÞrÞst, SolÞrbanen til Elverum i nord, og Kongsvingerbanen til Oslo i vest. Det innebÊrer direkteforbindelse med ekspresstog til sÄvel Stockholm, Karlstad og Oslo.
Frem til 1990-tallet mĂžttes de to riksveiene i Norge med lavest riksveinummer i Kongsvinger, nemlig riksvei 2 fra E6 ved KlĂžfta gjennom Kongsvinger til svenskegrensen ved Eda, og riksvei 3 som begynte i Kongsvinger og gikk opp til Elverum og videre gjennom Ăsterdalen. Riksvei 2, med status som stamvei, gĂ„r fortsatt gjennom Kongsvinger, mens gamle riksvei 3 nĂ„ heter riksvei 20 frem til Elverum og er ogsĂ„ en stamvei. Den gamle Kongeveien fra Oslo til Stockholm gĂ„r ogsĂ„ gjennom Kongsvinger. Denne Kongeveien gĂ„r egentlig helt til Sankt Petersburg i Russland. Helt Ăžst i kommunen, der den grenser til Arvika og Eda kommuner i Sverige, gĂ„r vandringsleden Finnskogleden.
Byen er et tollsted i Tollregion Ăst-Norge, og hadde frem til 1990-tallet bĂ„de postomrĂ„de og teleomrĂ„de.
rediger Utdanning
Selve byen har tre barneskoler (Vennersberg, Marikollen og Langeland) og to ungdomsskoler (Holt og TrÄstad). Videre er det tre kommunale grunnskoler ellers i kommunen, hvorav to dekker alle trinn (Austmarka og Roverud) og én kun er barneskole (Brandval), samt en musikkskole. I tillegg kommer en privat montessoriskole.
Kongsvinger har ogsĂ„ to offentlige videregĂ„ende skoler: Ăvrebyen videregĂ„ende skole (allmenne- og Ăžkonomiske fag) og Sentrum videregĂ„ende skole (fagskole). I tillegg har Norges Toppidrettsgymnas en avdeling i byen. Det finnes ogsĂ„ enkelte tilbud innen hĂžyere utdanning i regi av HĂžgskolestiftelsen i Kongsvinger.
rediger Presse
Avisen GlĂ„mdalen kommer ut i Kongsvinger 6 dager i uken. Dagsavisene Hedemarken Amtstidende, Indlandsposten, Kongsvinger Avis og Ăstlendingen SolĂžr-Odal har tidligere utkommet i Kongsvinger. I tillegg finner blant annet den lokale radiostasjonen Radio Kongsvinger i byen.
rediger Sport
Kongsvinger IL har et herrefotballag i 1. divisjon som spiller sine kamper pÄ Gjemselund stadion eller i Kongsvingerhallen. I tillegg til en rekke fotballbaner huser ogsÄ Gjemselund Kongsvinger ishall hvor KIL ishockeys 1. divisjonslag Kongsvinger Knights spiller sine kamper. Like Þst for byen ligger Kongsvinger Ridesenter, hvor Kongsvinger og omegn rideklubb holder til, og en travbane.
Rally Finnskog Norway har vÊrt arrangert i distriktet siden 1982. Start og mÄl har vÊrt i Kongsvinger, og de siste Ärene har det ogsÄ vÊrt en etappe pÄ et industriomrÄde inne i byen. I 2006 ble rallyet satt til side for Ä arrangerere et kandidatlÞp, Rally Norway, for VM. Rallyet har nÄ blitt tildelt VM-status, noe som vil bety slutten for Rally Finnskog Norway slik det har vÊrt til nÄ.
rediger Andre organiserte idretter gjennom lag og foreninger i Kongsvinger
- Kongsvinger Golfklubb
- Kongsvinger IL Friidrett
- Kongsvinger IL HĂ„ndball
- Kongsvinger IL Ski
- Kongsvinger SkĂžyteklubb
- Kongsvinger IL Turn
- Kongsvinger roklubb
- Kongsvinger og omegn skytterlag
- Kongsvinger sportskyttere
- Brandval/Kongsvinger o-klubb
- Kongsvinger klatreklubb
- Kongsvinger svĂžmmeklubb
- Kongsvinger tae-kwon-do klubb
- Kongsvinger tennisklubb
- Langeland bordtennisklubb
- Rasta IL
- Vinger FK
rediger Kunst og kultur
Kongsvinger festning blir benyttet til konserter og teaterforestillinger. Et fast innslag er Festningsspillene som er et utendÞrs skuespill som arrangeres pÄ festningen hver sommer og tar for seg livet der i tiden fÞr 1814. Et Ärlig fenomen er ogsÄ russerevyen som den lokale russen setter opp pÄ RÄdhusteateret. Teateret fungerer ogsÄ som byens kinosal. De siste Ärene har det ogsÄ vÊrt tradisjon med underholdning i Teltet pÄ RÄdhusplassen sommeren gjennom med kjente og mindre kjente artister innen musikk og revy. Blant annet holdes den Ärlige Aurorafestivalen her, arrangert av den lokale musikkforeningen Aurorakollektivet.
Opp gjennom historien har kjente diktere og kunstnere som Jonas Lie, Erik Werenskiold og Dagny Juel holdt til i Kongsvinger. I sistnevntes gamle hjem, Rolighed, holdes det fra tid til annen konsterter. Rolighed huser i dag Kvinnemuseet. Kongsvinger kunstforening stĂ„r for kunstutstillinger pĂ„ AamodtgĂ„rden i Ăvrebyen bydel.
Kommunens tusenÄrssted er Kongsvinger festning.
rediger Severdigheter
De stĂžrste severdighetene i Kongsvinger er Kongsvinger festning, Kvinnemuseet/Kongsvinger Museum og bydelen Ăvrebyen. Ellers er Odals Verks hovedbygning i SĂžr-Odal, og SkinnarbĂžl gĂ„rds hovedbygning (Grenseslottet) Ăžst for byen verdt Ă„ se. PĂ„ SkinnarbĂžl tilbragte den svenske dronningen Sofia av Nassau mange somre pĂ„ slutten av 1800-tallet.
rediger I populĂŠrkulturen
- PÄ det amerikanske bandet Of Montreals album Hissing Fauna: Are You the Destroyer? fra 2007 heter den ene sangen «A Sentence of Sorts in Kongsvinger».
rediger Kjente personer fra Kongsvinger kommune
- HĂ„vard Gimse (1966â), pianist
- Levi Henriksen (1964â), norsk forfatter
- Dagny Juel (1867â1901), dikter
- Ă se WislĂžff Nilssen (1945â), politiker
- Even Pellerud (1953â), fotballspiller og -trener
- Monica Kristensen SolĂ„s (1950â), polfarer
- BjĂžrge StensbĂžl (1947â), tidligere toppidrettssjef i Olympiatoppen
- Tove Strand (1946â), politiker
- Sverre Strandli (1925â1985), tidligere verdensrekordholder i sleggekast
- Roy LĂžnhĂžiden (1964â), sanger og komponist
- Erik Werenskiold (1855â1938), kunstner
- Kjetil Foseid (1972â), vokalist i Vazelina BilopphĂžggers
- Thomas MĂ„rud (1977â), journalist og musiker
- Solveig Kristine Moen Rusten (1981â), forfatter
- Lars Karelius Noer (1974â), journalist
rediger Bydeler
- Digerudlia
- Gjemselund
- GlÄmlia
- HexumlĂžkka
- Holt
- Kurudlia
- Langeland
- Langerudberget
- Marikollen
- Midtbyen
- Rasta
- Skriverskogen
- Stasjonssida
- TrÄstad
- Vangen
- Vennersberg
- Ăvrebyen
rediger Vennskapsbyer
rediger Fotnoter
- ^ Ă. Nordgulen og A. Andresen: De eldste bergarter dannes; 4600-850 millioner Ă„r. I I. Ramberg, I. Bryhni og A. NĂžttvedt (red.): Norges geologi. Norsk Geologisk Forening. 2006.
- ^ Signerte vennskapsavtale: http://www.kongsvinger.kommune.no/index.asp?strUrl=1001940i&topExpand=&subExpand=
rediger Eksterne lenker
 |
Commons: Category:Kongsvinger â bilder, video eller lyd |
- Kongsvinger Kommune
- Kultur i Kongsvinger pÄ kart fra Kulturnett.no
- Byen VĂ„r Kongsvinger med bla. Kongsvinger-guiden.
- Austmarka.no
