Katalansk kan også referere til Catalonia.
Katalansk
català, valencià
Områdene hvor det snakkes katalansk
Områdene hvor det snakkes katalansk
Brukt i Andorra Andorra
Spania Spania
Frankrike Frankrike
Italia Italia
Antall brukere Over 9 millioner
Lingvistisk klassifikasjon Indoeuropeisk
 Italisk
  Romansk
   Galloiberisk
    Iberoromansk
     Ã˜stiberisk
      Katalansk
Skriftsystem Det latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt i Andorra Andorra
Spania Catalonia, Valencia, Balearene (Spania)
Italia Alghero (Italia)
Normert av Institut d'Estudis Catalans og Acadèmia Valenciana de la Llengua
Språkkoder
ISO 639-1 ca
ISO 639-2 cat
ISO 639-3 cat
Wikipedia på katalansk

Katalansk (katalansk català) er et romansk språk som snakkes av over ni millioner mennesker. Katalansk er offisielt språk i Andorra, Catalonia, Valencia-regionen, Balearene og den italienske byen Alghero (L'Alguer) på Sardinia. Språket snakkes også i enkelte områder i Aragón, Murcia og Frankrike.

Innhold

rediger Historie

Katalansk oppsto på 800-tallet som en variant av vulgærlatin på den østlige sida av Pyrineene. Språket kan sies å ha vært en variant av oksitansk (eller vestromansk) den første tida. Som et resultat av den katalanske gjenerobringa av Al-Andalus sørover og vestover, spredte språket seg til hele dagens Catalonia, Balearene og Valencia. På 1500-tallet, under den valensianske gullalderen, nådde katalansk sitt kulturelle høydepunkt.

Etter Pyrinétraktaten forbø kong Ludvig XIV av Frankrike bruk av katalansk i alle offisielle dokumenter i det som i dag er Nord-Catalonia. Siden den gang har ikke katalansk hatt offisiell status i den katalansktalende franske regionen. 10. desember 2007 godkjente styret i regionen at katalansk er ett av Nord-Catalonias språk, og vil arbeide for at det skal brukes i utdanning og i sosial sammenheng.

På begynnelsen av 1700-tallet, under Filip V, ble katalansk forbudt også i de spanske territoriene. Det var ikke før Renaixença-perioden at språket igjen ble viktig.

Under Francoregimet bruken av spansk framfor katalansk promotert. Bruken av katalansk i offentlige institusjoner og arrangementer ble forbudt. På slutten av regimet ble enkelte folkloriske og religiøse feiringer på katalansk tolerert. Katalansk var forbudt i massemedia, men ble tillatt fra tidlig på 1500-tallet i teatre. Det ble imidlertid gitt ut publikasjoner på katalansk på ulovlig vis under hele regimet. Det var ikke offisielt forbudt å snakke katalansk i det private liv eller i handel, men all reklame og alle skilter måtte være på spansk, det samme måtte all skriftlig kommunikasjon i næringslivet.

Etter Francos død i 1975 og gjeninnføringa av demokratiet økte bruken av katalansk. Det ble gitt subsidier, og språket begynte å bli brukt i politikken, utdanning og media. Mange tv-kanaler, radiokanaler og aviser er i dag katalanskspråklige.

rediger Klassifisering

Klassifiseringa av katalansk byr på vanskeligheter, for språket deler mange kjennetegn både med spansk (som er et iberoromansk språk) og fransk (et galloromansk språk), og er i tillegg det språket som er nærmest beslekta med oksitansk. Derfor oppgir ulike kilder ulike klassifiseringer.

Ethnologue klassifiserer katalansk slik:[1]

rediger Geografisk utbredelse

Katalansk snakkes i:

Sammen kalles disse områdene for Països Catalans (De katalanske landa), en betegnelse som er basert på at innbyggerne har et felles språk og en felles kulturarv.

rediger Antall katalansktalende

rediger Områder hvor katalansk er offisielt språk

Alle talla er fra 2001, bortsett fra talla fra Andorra, som er fra 1999.

Område Forstår det Kan snakke det
Catalonia (Spania)[2] 6 949 195 6 043 088
Balearene (Spania)[3] 931 989 746 792
Valencia-regionen (som valensiansk) (Spania)[4] 3 648 443 2 547 661
Andorra[5] 75 407 61 975
TOTALT 11 605 034 9 399 516

rediger Andre områder

Alle talla er fra 1999, bortsett fra talla fra Nord-Catalonia, som er fra 1997.

Område Forstår det Kan snakke det
Alghero (Sardinia, Italia)[6] 20 000 17 625
Nord-Catalonia (Frankrike)[7] 203 121 125 622
Franja de Ponent (Spania) 47 250 45 000
Carxe (Murcia, Spania) Ingen tall Ingen tall
Resten av verden[8] Ingen tall 350 000
TOTALT 270 371 538 247

Til sammen er det altså rundt 12 millioner mennesker i verden som forstår katalansk, og rundt 10 millioner som kan snakke det.

rediger Dialekter

Dialektkart over det katalanske språket.
Dialektkart over det katalanske språket.

Katalansk er grovt sett inndelt i to dialektområder: vestkatalansk (som tales i bl.a. Lleida, Tortosa og Valencia-området) og østkatalansk (som tales i bl.a. Rosselló, Barcelona og Balearene). Denne inndelinga ble foreslått av Manuel Milà i Fontanals i 1861. Danna sentralkatalansk er en østkatalansk dialekt, og kan sies å være standarduttalen av språket.

Det er ingen klare geografiske skillelinjer mellom dialektene, for de flyter over i hverandre. Hver dialekt har også flere regionale varianter. Den største forskjellen mellom de to hoveddialektene ligger i uttalen av trykklette vokaler, i tillegg til noen få andre trekk:

  • Vestkatalansk (Bloc/Branca del Català Occidental):
    • Trykklette vokaler uttales [a], [e], [i], [o] og [u]. Det skilles altsÃ¥ mellom [e] og [a] og mellom [o] og [u].
    • x i starten av ord eller etter konsonant er en affrikat /tʃ/ (med unntak i orda Xàtiva, xarxa, Xavier og xenofòbia, hvor den uttales /ʃ/).
    • Verbendelsen i 1. person presens indikativ er -e eller -o.
    • De latinske trykksterke vokalene lang e og kort o uttales [e].
    • Inkoativ pÃ¥ -ix, -ixen og -isca.
    • Nasalen i middelalderske proparoksytone ord er beholdt: hòmens, jóvens.
    • Spesifikt vokabular: espill, xiquet, granera, melic...
  • Østkatalansk (Bloc/Branca del Català Oriental):
    • Vokalene e og a blir til [e] i trykklette stavelser, og o og u blir til [u].
    • x i starten av ord eller etter konsonant er en frikativ /ʃ/.
    • Verbendelsen i 1. person presens indikativ er -o, -i eller Ø.
    • De latinske trykksterke vokalene lang e og kort o uttales É› (pÃ¥ balearene uttales de vanligvis É™ og i L'Alguero [e].
    • Inkoativ pÃ¥ -eix, -eixen og -eixi.
    • Nasalen i middelalderske proparoksytone ord er ikke beholdt: homes, joves.
    • Spesifikt vokabular: mirall, noi, escombra, llombrígol...

I tillegg er ingen av dialektområdene homogene, og de kan deles opp i følgende underdialekter:

Dialektkart for katalansk, med dialektområder og politiske grenser
Dialektkart for katalansk, med dialektområder og politiske grenser

Vestkatalansk

Østkatalansk

rediger Valensiansk

Se også: Valensiansk

Den varianten av katalansk som snakkes i Valencia-regionen, regnes av valensianerne for å være et eget språk, nemlig valensiansk, mens de fleste andre mener at dette er en katalansk dialekt. Spanske myndigheter regner likevel disse to språkene som selvstendige, til tross for at forskjellene er små.

rediger Eksempler

Noen vanlige uttrykk på katalansk:

  • Katalansk: català
  • Hei/hallo: hola
  • Ha det: adéu (sing.); adéu siau (pl.)
  • Vær sÃ¥ snill: si us plau
  • Takk: gràcies; merci
  • Unnskyld: perdó, ho sento
  • Den/det: aquest (mask.); aquesta (fem.)
  • Hvor mye koster den/det?: Quant val?; Quant és?
  • Ja: sí
  • Nei: no
  • Jeg forstÃ¥r ikke: No ho entenc
  • Hvor er toalettet?: On és el bany?; On és el lavabo?
  • SkÃ¥l!: salut!; salut i força al canut! (informal)
  • Snakker du katalansk?: Parles català?

rediger Norske ord med katalansk opphav

  • Majones, fra maionesa via spansk mahonesa og fransk mayonnaise.
  • Allioli, fra all i oli, en saus av olivenolje og hvitløk.

rediger Referanser

  1. ^ Rapport fra Ethnologue
  2. ^ Idescat
  3. ^ Intitut Balear d'Estadística
  4. ^ Institut Valencià d'Estadística
  5. ^ Sosiolingvistiske data fra Andorras regjering (1999)
  6. ^ Sosiolingvistiske data fra Euromosaic
  7. ^ Undersøkelse av Media Pluriel
  8. ^ Estimat for 1999 av Federació d'Enitatats Catalanes
Moderne romanske språk med litterær tradisjon

Aragonesisk · Asturleonesisk · Frankoprovensalsk · Fransk · Galisisk · Italiensk · Katalansk · Oksitansk · Portugisisk · Retoromansk · Rumensk · Sardisk · Spansk