Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for Ä oppnÄ en hÞyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med Ä forbedre den. |
|
| The Blue Marble, tatt fra Apollo 17 | |
| Sosial statistikk | |
|---|---|
| StĂžrste befolkningskonsenstrasjoner | Tokyo, Mexico by, Seoul, New York, SĂŁo Paulo, Bombay |
| SprÄk (2007 est.) |
Kinesisk mandarin 13,22 %, Spansk 4,88 %, Engelsk 4,68 %, Arabisk 3,12 %, Hindu 2,74 %, Portugisisk 2,69 %, Bengali 2,59 %, Russisk 2,2 %, Japansk 1,85 %, Tysk 1,44 %, Wu-kinesisk 1,17 %, andre |
| Religion (2007 ant.) |
Kristne 33,32 %, Muslimer 21,01 %, Hindu 13,26 %, Buddhister 5,84 %, Sikher 0,35 % JĂžder 0,23 % ikke-religiĂžse 11,77 %, andre 11,78 % |
| Befolkning (juli 2007 ant.) | |
| - Totalt | 6 602 224 175 |
| - Tetthet | 44,33 (per kmÂČ) |
| - Ă rlig befolkningsvekst | 1,167 % |
| - Forventet levealder | 65,82 Ă„r |
| Valutaer | US dollar, Japansk yen, Euro, Britisk pund, andre |
| BNP (Anslag fra 2007) | |
| -PPP | 65.820 mrd IND |
| per capita | 9,969 IND |
| -Nominell | 53.640 mrd USD |
| per capita | 8.125 USD |
| Baneparametre (Epoch J2000) | |
| Store halvakse | 149 597 887 km (1,00000011 AU) |
| Banens omkrets | 0,940 Tm (6,283 AU) |
| Eksentrisitet | 0,01671022 |
| Perihel | 147 098 074 km (0,9832899 AU) |
| Aphel | 152 097 701 km (1,0167103 AU) |
| OmlĂžpsperiode | 365,256 96 d (1,0000191 a) |
| Synodisk periode | Ikke tilgjenglig |
| Gjennomsnittlig banefart | 29,783 km/s |
| Maks. banefart | 30,287 km/s |
| Min. banefart | 29,291 km/s |
| Banehelling | 0,00005° (7,25° til Solens ekvator) |
| Longitude of the ascending node | 348.739 36° |
| Argument of the perihelion | 114.207 83° |
| Naturlige satellitter | 1 (MÄnen), men se ogsÄ 3753 Cruithne |
| Fysiske egenskaper | |
| Diameter ved ekvator | 12 756,28 km |
| Diameter over polene | 12 713,56 km |
| Middeldiameter | 12 742,02 km |
| Flattrykthet | 0,00335 |
| Omkrets ved ekvator | 40 075 km |
| Omkrets over polene | 40 008 km |
| Overflateareal | 510 072 000 kmÂČ |
| - Land (29,2 %) | 148 940 000 kmÂČ |
| - Vann (70,8 %) | 361 132 000 kmÂČ |
| Volum | 1,0832Ă1012 kmÂł |
| Masse | 5,9736Ă1024 kg |
| Tetthet | 5,515 g/cmÂł |
| Overflategravitasjon ved ekvator | 9,780 m/sÂČ 1 (0,99732 g) |
| Unnslipningshastighet | 11,186 km/s |
| Rotasjonsperiode | 0,997258 d (23,934 t) |
| Rotasjonshastighet | 1674,38 km/t = 465,11 m/s (ved ekvator) |
| Aksehelling | 23,439281° |
| Rektasensjon av Nordpolen |
0° (0 h 0 min 0 s) |
| Deklinasjon | 90° |
| Albedo | 0,367 |
| Overflatetemp. - min - middel - maks |
185 K 287 K 331 K |
| Trykk ved overflaten | 100 kPa |
| AtmosfĂŠrisk sammensetting | |
| nitrogen | 77% |
| oksygen | 21% |
| argon | 1% |
| karbondioksid | spor |
| vanndamp | spor |
Jorden er den tredje planeten i solsystemet, om man teller fra solen og utover. Ettersom de andre planetene alle har navn etter romerske guder kalles Jorden av og til ogsÄ Tellus, etter den romerske gudinnen, ogsÄ kjent som Terra Mater - Moder Jord. Noen ganger brukes Terra isteden, men dette er mye vanligere pÄ engelsk. Jorden er ogsÄ kalt «Den blÄ planeten».
FN har valgt 2008 til Planeten Jordens Ă r.
Innhold |
rediger Symbolikk og navn
rediger Historie
- Se ogsÄ Jordens tidsaldre
rediger Jorden i solsystemet
Jorden er den tredje planeten i solsystemet og den eneste planeten hvor vann opptrer i alle former, noe som kan si at den er i den «tempererte» sonen av solsystemet.
rediger Jordens bane rundt solen
Jorden gÄr i en elliptisk bane rundt solen. Ett omlÞp rundt solen tar 365,2564 dÞgn - det sÄkalte sideriske Är. Middelavstanden til solen er 150 mill. km. Avstanden varierer mellom 147 mill. km, som inntreffer omkring 3. januar, og 152 mill. km omkring 3. juli.
Over et tidsrom pÄ ca. 100 000 Är endrer banen form fra en tilnÊrmet sirkel til en ellipse. Denne variasjonen i banens eksentrisitet har betydning for innstrÄlt energimengde pÄ ulike breddegrader, og er en medvirkende Ärsak til naturlige klimaendringer.
rediger Jordaksens helling
Jordaksen danner en vinkel pÄ 66°34' med baneplanet. Denne helningen er Ärsak til at solvinkelen og dermed innstrÄlt energi varierer med Ärstidene. PÄ hÞyere breddegrader enn 66°34' (nordlige og sÞrlige polarsirkel) vil Solen ikke komme over horisonten eller vÊre over horisonten i lÞpet av dÞgnet i en viss del av Äret. Mellom nordlige og sÞrlige vendesirkel (23°26' N og S) vil Solen stÄ i senit midt pÄ dagen én dag i Äret.
Jordaksens helling varierer mellom 68°30' og 65°30' over en periode pÄ 41 000 Är. I tillegg vil jordaksen over en periode pÄ 23 000 Är tegne en dobbelt kjegleflate - jordaksen «slingrer». Denne bevegelsen - presesjonen - gjÞr at Nordpolen over tid peker mot forskjellige punkter pÄ himmelen. I dag peker aksen mot Polarstjernen, mens den om 12 000 Är vil peke mot Vega.
Den samlete virkningen av de sykliske endringene i banens eksentrisitet, jordaksens helning og jordaksens slingring gir store nok endringer i innstrÄlt energi pÄ ulike breddegrader til langt pÄ veg Ä forklare tidligere klimasvingninger, istider og varmeperioder. Denne teorien ble fÞrste gang fremsatt av den jugoslaviske matematikeren Milankovitsj.
rediger Magnetfelt
Jorden er som en stor magnet og danner et magnetfelt rundt seg. Magnetfeltet beskytter livet pÄ Jorda fra kosmisk strÄling. Det er magnetfeltet som gjÞr at vi fÄr en nordpol og en sÞrpol.
rediger MĂ„nen
- Se ogsÄ MÄnen
rediger Fysiske sĂŠrtrekk
rediger AtmosfĂŠre
- Se ogsÄ Jordens atmosfÊre
.gif)
rediger Geologi
rediger Jordens overflate
Den ytre delen av jordoverflaten kalles litosfĂŠren, den bestĂ„r hard, stiv masse, men ogsĂ„ Ăžvre deler av mantelen. LitosfĂŠriske plater er bevegelig masse, som drives av platetektonikk. Tykkelsen pĂ„ litosfĂŠren kan vĂŠre 100â150 km, noe som varier ved om vi har kontinental eller osean litosfĂŠre. Den Ăžvre delen av litosfĂŠren bestĂ„r av jordskorpa, dette er Jordens ytterste skall som vi mennesker beveger oss pĂ„. Vi deler inn jordskorpa i oseanskorpe (tykkelse: 7â10 km, bestĂ„r i hovedsak av basalt og gabbro) og kontinentalskorpe (tykkelse: 25â70 km). Kontinentalskorpen bestĂ„r generelt sett av bergarter med lavere tetthet enn oseanskorpa. Arkimedes' prinsipp og tykkelsen pĂ„ skorpene gir oss da en forklaring pĂ„ hvorfor kontinentalskorpen flyter lettere eller ligger hĂžyere enn oseanskorpa. Jordens indre forsyner jordoverflaten med i snitt 87 milliwatt energi per kvadratmeter (den samlete fotosyntese pĂ„ Jorden forsyner overflaten med nĂŠrmere fem ganger sĂ„ mye energi).
rediger Jordens alder
Siden 1950 har geologer vĂŠrt pĂ„ jakt etter den til nĂ„ eldste bergarten funnet, resultatene til nĂ„ har gitt oss en alder pĂ„ 3,96 milliarder Ă„r, sandstein funnet i Australia har gitt oss klaster som har blitt datert til 4,1â4,2 milliarder Ă„r gamle. Radiometrisk datering av meteoritter og bergarter funnet pĂ„ MĂ„nen har gitt oss aldre pĂ„ opp til 4,6 milliarder Ă„r og vi regner dette som et anslag pĂ„ hvor gammel Jorden kan vĂŠre. Grunnen til at vi ikke finner sĂ„ gamle bergarter pĂ„ jordkloden er at den var for varm til Ă„ starte den radiometriske klokka i bergartene (som brukes for Ă„ datere ved hjelp av halveringstider). En annen faktor er at selve kontinentene ikke noen steder er eldre enn rundt fire milliarder Ă„r, mens havbunnen fornyes kontinuerlig. (Ingen havbunn regnes for Ă„ vĂŠre eldre enn 200 millioner Ă„r.)
rediger Geografi
rediger MiljĂž og Ăžkosystem
rediger Klima
- Se ogsÄ Klima
Jorden kan deles inn i klimasoner med felles klimatiske egenskaper. En fĂžrste grovinndeling, som hovedsakelig tar utgangspunkt i temperatur- og lufttrykkforhold skiller mellom fire hovedklimasoner:
rediger Terreng
rediger Ekstreme punkt
HĂžydeforskjeller
- HĂžyeste punkt: Mount Everest â 8 850 m.o.h.
- Land med lavest hĂžyeste punkt: Maldivene â 2,4 m.o.h.
- Laveste punkt: Marianergropen i Stillehavet â 11 034 m.u.h.
- Laveste punkt pĂ„ land: DĂždehavet â 410 m.u.h.
rediger Naturressurser
rediger Fordeling av land
rediger Menneskelig geografi
rediger Ădeleggelse av naturen
rediger Beskrivelser av Jorden i kultur
rediger Jordens opprinnelse og utvikling
Jorden ser ut til Ä ha oppstÄtt gjennom en sammenklumping av ulike himmellegemer i solsystemets tidligste barndom, himmellegemer som i sin tur ble skapt av den samme gasskyen som ga opphav til resten av solsystemet. Det siste sammenstÞtet av himmellegemer som skapte dagens jord resulterte samtidig i mÄnens opprinnelse, da materiale fra kollisjonen sprutet ut fra den unge jorden og siden samlet seg i det som skulle bli mÄnen.
Etter at havet hadde oppstÄtt, var det lite eller ingen landmasser pÄ jorden. IfÞlge en teori fremsatt at den danske geologiprofessor Minik T. Rosing og kolleger ved Stanford University i California, eksisterer kontinentalskorpene fÞrst og fremst takket vÊre selve livet. NÄr lava stiger opp til overflaten gjennom sprekker i basaltskorpen som utgjÞr havbunnen, vil den selv avkjÞles og stÞrkne til basalt, en tung bergart og den eldste pÄ Jorden. Basalten vil med tiden synke ned i magmaen igjen, smelte og stige opp for Ä stÞrkne pÄ ny, i en kontinuerlig geologisk prosess.
Da liv med evne til fotosyntese hadde oppstÄtt, resulterte dette i at store mengder oksygen ble avgitt til omgivelsene. Basalt som kom i kontakt med de kjemiske forbindelsene (fÞrst og fremst oksygen) produsert av disse tidlige organismene, cyanobakterier, gjennomgikk en oksydasjonsprosess og forvitret. NÄr basalt som ikke er forvitret synker ned mot jordens indre og smelter ved 1100-1200 grader C, vil de smeltemassene som stiger opp generelt vÊre av samme type som sank ned. Men dersom den er blitt forvitret av oksygen, vil enkelte elementer smelte ved "kun" rundt 650 grader. Denne smeltemassen vil utskille fra resten av materialet og stige opp til overflaten der det er mulig. Der vil den stÞrkne og gi den langt lettere bergarten kjent som granitt.
Granitt er vanlig pÄ jorden, og finnes pÄ samtlige kontinenter der den utgjÞr store deler av kontinentalskorpen. I resten av solsystemet er bergarten derimot uhyre sjelden. Disse relativt lette mineralene legger seg oppÄ den tyngre basalten etter samme prinsipp som skum som legger seg over vann, og hvor basaltsyklusen fortsetter under dekket av granitt. Hvilket tillater skapelsen og opprettholdelsen av stabilt land. Granitt opptar i tillegg svÊrt lite oksygen i friluft, og bidro dermed til Þkningen av fritt oksygen i atmosfÊren etterhvert som det ble dannet.
De tidlige havene inneholdt ogsÄ store mengder opplÞst jern. Oksygenet som ble produsert gjennom fotosyntesen av mikroorganismene reagerte med jernet og ble felt ut som jernoksid. Dette foregikk over hundretalls millioner Är, og da alt jernet var felt ut for ca. 2,2 milliarder Är siden, lÄ det igjen er skorpe av rust pÄ bunnen av verdenshavene som innholder 20 ganger mer bundet oksygen enn hva vi i dag finner i fri form. FÞrst nÄ kunne det produseres et reelt overskudd av oksygen. NivÄet i atmosfÊren fortsatte sÄ Ä stige i de neste Ärmillionene, og for noe over 500 millioner Är siden var det hÞyt nok til at stÞrre dyr kunne utvikles i havene og livet kunne begynne Ä invadere landjorden.
FÞr utviklingen av stÞrre dyr var de grunne havomrÄdene sannsynligvis dekket av matter dannet av mikroorganismer, ifÞlge professor David Bottjer. Etter at det Þkte oksygennivÄet tillot fremveksten av mer komplekse organismer, oppstod det arter som beitet pÄ disse mattene eller gravde seg gjennom dem. Dette fÞrste til dannelsen av den type havbunn vi i dag er kjent med fra grunne forhold, og som bestÄr av sand, stein og revdannende organismer som koraller m.m.
rediger Jordens fremtid
rediger Se ogsÄ (oversikt)
 |
Commons: Category:Earth â bilder, video eller lyd |
