Wikipedia



 

«Jordan» har flere betydninger.

Jordan Det hasjemittiske kongerike Jordan
Flagg	Riksvåpen
Offisielt språk:	Arabisk
Hovedstad:	Amman
Styreform: Konge: Statsminister:	Monarki Abdullah II Marouf al-Bakhit
Areal: Totalt	Rangert som nr. 111 92 300 km²
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet	Rangert som nr. 106 5 703 000 61,79/km²
HDI:	0,773 (rangert som nr. 86)
Uavhengighet fra:	Storbritannia 25. mai 1946
Valuta:	Jordansk dinar (JOD)
Tidssone:	UTC +2
Nasjonaldag:	25. mai
Nasjonalsang:	«As-salam al-malaki al-urdoni»
Toppnivådomene:	.jo

Jordan (arabisk:الأردنّ, translitterert som Al-Urdunn), offisiellt Det hasjimittiske kongeriket Jordan, er et arabisk land i Midtøsten/Vest-Asia som grenser til Syria i nord, Irak i nord-øst, Israel og Vestbredden i vest og Saudi Arabia til sør-øst. Den deler kystlinjen til Dødehavet i vest med Israel, og kystlinjen til Akababukten i sør med Israel, Saudi Arabia og Egypt. Grensen mot Israel har en sterk befestet overgang ved Allenby Bridge over grenseelven Jordan-elven. Elven er den eneste betydelige vannkilden i landet.

Tidligere hadde Jordan også landområder vest for Jordanelven, men de gikk i 1967 tapt til Israel i Seksdagerskrigen. Staten het Transjordan fra 1922 til 1949.

Befolkningen er hovedsakelig jordanske arabere, men palestinere får automatisk statsborgerskap ved innvandring til Jordan, og kan også eie land hvis de oppgir sitt palestinske (eller israelske) statsborgerskap. Trolig bor det omlag 1 million irakiske flyktninger i Jordan, i tillegg til de palestinske.

Landets språk er arabisk, men svært mange snakker meget godt engelsk.

Jordan er et konstitusjonelt monarki hvor kongen utpeker regjeringen, godtar lover og står for utenrikspolitikken. Parlamentet kan utføre parlamentarisk makt med 2/3 flertall.

Innhold 1 Geografi, klima og natur 2 Befolkning og religion 3 Historie 4 Økonomi og næringsliv 5 Se også 6 Eksterne lenker

rediger Geografi, klima og natur

Jordan er et ørkenland med nord-sør-gående fjellkjeder på opptil 1.754 meter i vest langs grensen mot Israel, og et flatere gradvis landskap mot ørkenområdene i øst. Jordanelven danner den nordlige starten på en forkastning som er forbundet via Rødehavet med Riftdalen i Afrika. I gilead-fjellene i nord ligger både hovedstaden Amman og storbyene Zarqa og Irbid.

I nordvest er det Middelhavsklima med varme, tørre somre og kjølige, fuktige vintre. Årsnedbøren kan nå opp i 800 mm. I resten av landet er det kontinentalt ørkenklima, og i Amman er middeltemperaturen 31.38*C om sommeren og 13-19*C om vinteren.

Ørkenområdene har sparsom tornevegetasjon, og det tidligere fruktbare landet har idag bare 5 km2 skogsområder igjen, med sypress, eik og akasie. Forsøk på skogplanting har lenge vært relativt mislykkede. Dyrelivet omfatter hamster, ørn, hyene, villkatt, ulv, gaselle, steinbukk og skorpion.

rediger Befolkning og religion

Folkeveksten er stor, hele 2,6 %, og nesten 40 % er under 15 Ã¥r. Befolkningen bestÃ¥r av 87 % arabere og palestinere, 7 % arameere, 2 % tsjerkessere, 2 % kurdere og 2 % armenere, i tillegg til fremmedarbeidere fra hovedakelig Egypt, noen ogsÃ¥ fra Sør-Asia. Etter dannelsen av staten Israel, den pÃ¥følgende krig i 1948 og seksdagerskrigen i 1967, rømte ialt 800 000 palestinere til Jordan, og disse utgjør i dag 60 % av befolkningen. De har fÃ¥tt statsborgerskap men de fleste bor fortsatt i flyktningeleire, som de 300 000 flyktningene i leiren Al-Baqa'a utenfor Amman. Hele 79 % av Jordans befolkning bor i byer.

De største byene (2007) er Amman med 1,5 millioner innbyggere, fulgt av Zarqa (1 million), Irbid (800 000), ar-Rusaifa (300 000), Wadi-as-Sir (200 000), Aqaba (105 000), Mabada (85 000), og al-Baq'a by (81 000).

I Jordan er 93 % av befolkningen sunnimuslimer, og islam er statsreligion. Kristne utgjør 6 %, mens andre religioner stÃ¥r for 2 %. I byen Zarqa bor noen drusere. Mange kristne irakere har bosatt seg i Jordan, og de kristne utgjør ofte om lag 20 % av medlemmene av parlamentet.

rediger Historie

Det nå besatte området på Vestbredden av Jordan-elva var i bibelsk tid kjerneområdet for Oldtidens Israel, med områdene Judea og Samaria og de eldgamle byene Jerusalem, Hebron og Betlehem i vest. Ammonittene som innvandret omkring 1.200 f.Kr, var en del av oldtidens Israel. I det 4. århundre f.Kr innvandret nabateerne fra den arabiske halvøy, trolig på grunn av befolkningspress der. Området ble i år 106 underlagt Romerriket som provinsen Arabia, under keiser Trajan.

Med muslimenes seier over Bysants ved Yarmuk i 636 e.Kr, kom Jordan under langvarig arabisk-muslimsk styre, med et kort opphold for den vestlige delen som 1115-1187 falt under korsfarer-kongedømmet Jerusalem. I 1250 ble områdene underlagt de egyptiske mamelukkene og 1516-1918 ble okkupert av det ottomanske rike.

I 1918 gjorde de jordanske stammene opprør mot tyrkerne, og den hasjemittiske emir Faisal grunnla Kongedømmet Syria i Damaskus da de arabiske styrkene under Lawrence of Arabia inntok byen. Men ved San Remo-konferansen i 1920 tvang britene Jordan inn i protektoratet Palestina, fra 1923 Emiratet Transjordan med Abdullah ibn Hussain som statsoverhode under britisk okkupasjon. Ved utløpet av mandatet ble Jordan helt uavhengig 25. mai 1946.

I 1948 inntok jordanske tropper Øst-Jerusalem, men andre arabiske land anerkjente aldri fullt ut den jordanske annekteringen av Vestbredden fra 1950. bare Storbritannia anerkjente den jordanske suvereniteten over Vestbredden. Den 20. juli 1951 begikk en palestinsk nasjonalist attentat og myrdet kong Abdullah I, og sønnesønnen Hussain I tok makten fra 1953. Under Seksdagerskrigen tapte Jordan hele Vestbredden til Israel, og antall flyktninger i landet doblet seg nÃ¥ og nÃ¥dde 800 000. Innflytelsen til PLO og palestinske feyadeen-styrker i Jordan økte, og i 1970-71 kom det til Ã¥pen borgerkrig hvor palestinske tropper og støttespillere ble massakrert under Svart september, som fulgte en palestinsk kapring av tre passasjerfly i byen Zarqa. Syria invaderte en kort stund Nord-Irak, men trakk seg raskt tilbake, trolig etter press fra Israel. I juli 1971 vant jordanske og irakiske regjeringsstyrker en felles seier over de palestinske feyadeen-styrkene, og tvang dem ut av Jordan.

Jordan forholdt seg nøytrale under Yom Kippur-krigen i 1973, og året etter anerkjente Jordan den palestinske organisasjonen PLO som den eneste og rettmessige representant for det palestinske folket. I 1988 gav Jordan formelt avkall på alle krav på Vestbredden. landet tok ikke del i Irak-krigen i 1990-91.

I 1994 ble en endelig fredsavtale med Israel undertegnet. Jordan driver en konstant og vanskelig balansegang mellom vestlige og muslimske land, og har opptrådt som fredsmekler blant annet i Irak-konflikten, og mellom Israel og palestinerne.

Da Abdullah II tiltrådte som konge i 1999 ble forholdet til USA ytterligere forbedret, og Jordan oppnådde frihandelsavtale med USA i 2001 og assosieringsavtale med EU i 2002.

rediger Økonomi og næringsliv

Jordan har få naturressurser og begrensede vann- og energiressurser. Oljeimport fra Irak ble 2003 delvis erstattet av import fra Gulfstatene. Samme år ble en gassrørledning fra Egypt til Aqaba fullført, og planen er at den skal videreføres til Amman. Inntil nylig har landet vært ensidig av eksport av fosfater, og av overføringer og bistand fra utlandet. Jordan ble medlem av WTO i år 2000. Frihandelsavtalene med USA fra 2001 og med EU fra 2002 har gitt sterk stimulans til eksportproduksjon av lette forbruksvarer og tekstiler. Teko-industriens eksport økte med 2.000 prosent fra 2000 til 2005. Det drives en del utviklingsprosjekter innen solenergi, hvor landet har stort potensial.

Regjeringens fremste stsingsområde er turisme, samtidig som Aqaba Special Economic Zone (ASEZ) skal tiltrekke teknologi ok IKT-industri gjennom gunstige rammebetingelser. Ifølge den amerikanske, frivillige organisasjonen National Labor Committee, har Jordan betydelig innslag av underbetalte arbeidere i produksjonsanlegg med dårlige sosiale forhold. ^[1]

Verdensbanken klassifiserer Jordan som et "lower middle income country." BNP per innbygger var omlag $1,817 (€1,479) i 2003, med 14,5 % registrert arbeidsløshet - men reelt nærmere 30 %. UtdanningsnivÃ¥et er relativt høyt. Inflasjonen er lav, bare omlag 2,3 % i 2003, og finans- og valutapolitikken har vært ganske stabil siden omkring 1995. Uroen i Midtøsten er likevel forstyrrende for landets økonomiske utvikling og evnen til Ã¥ tiltrekke utenlandske investeringer. Landet har stor innvandring fra nabostater hvor det er politisk uro, og dette gir bÃ¥de nye ideer og vekstimpulser, og samtidig betydelig press pÃ¥ offentlige tjenester og budsjetter.

Turismen bidrar med 10-12 % av nasjonalproduktet, og stimuleres av at landet er politisk mer stabilt enn mange andre land i Midtøsten. Den viktigste severdigheten er den antikke klippebyen Petra, som er pÃ¥ listen over Verdens sju nye underverk. I likhet med Petra har ogsÃ¥ stedet Jerash romerske ruiner. Naturbaserte opplevelser utnyttes særlig gjennom ørken- og fjellvandring, ikke minst i Wadi Rum.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP (Verdensbanken)	14,2 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)	7,23 %		2005, UNDP Database
Konsumpriser	3,3 % (2004)		2005, UNDP Database
Arbeidsløshet	12,0 %		2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse	-5,28 mrd US$		2005, UNDP Database
Betalingsbalanse	-2,31 mrd US$		2005, UNDP Database
Utviklingshjelp	0,59 mrd US$		2005, UNDP Database
Emigrantoverføringer	2,70 mrd US$	19,0 %	2006, IFAD / Inter-American Development Bank
BNP per innb	2.198 US$		2005, UNDP Database

rediger Se også

• Midtøsten-konflikten
• Petra

rediger Eksterne lenker