Den polsk-jødiske Maurycy Gottliebs oljemaleri «Bedende jøder i synagogen på jom kippúr» fra 1878.
- For å lese om krigen med samme navn, se Yom Kippur-krigen.
Kippúr eller jom kippúr er den jødiske forsoningsdagen og faller på den tiende dagen av måneden tisjré. Etter den verdslige kalenderen havner kippúr en dag mellom 15. september og 14. oktober. I 2008 faller kippúr på 9. oktober – det vil si fra 8. oktober ved solnedgang til 9. oktober etter solnedgang.
Kippúr er en full fastedag, og alle jøder over 12/13 års alder som har helse til det, er pålagt å faste fra solnedgang på kippúr-aftenen til det er mørkt etter selve kippúr-dagen — det vil si rundt 25 timer. I denne perioden spiser man ingen ting og drikker ikke noe annet enn hva som er strengt nødvendig av helsegrunner.
rediger Rituale
Bønneritualet for kippúr inneholder flere karakteristiske elementer:
- En bruker tallét (bønnesjal) under kveldsgudstjenesten. Dette er den eneste kveldsgudstjenesten i hele det jødiske året at alle hovedretninger av jødedommen er enige om at dette er pålagt. Grunnen til påbudet er at alle gudstjenestene i løpet av hele kippúr er å regne som én sammenhengende gudstjeneste.
- Kal nidré (askenasisk: Kol nidré; italiensk kol-nedarÃm) er en bønn om at løfter man gjorde sitt beste for holde, men ikke greide Ã¥ leve opp til, ikke mÃ¥ bli holdt mot en, og likeledes at løfter man ble tvunget til (slik som, f.eks., under Den spanske inkvisisjonen) ikke mÃ¥ bli holdt mot en. (I askenasisk jødedom er denne bønnen endret til Ã¥ gjelde det kommende Ã¥ret isteden.)
- En blåser i sjofár (bukkehorn) én gang ved slutten av dagen for å markere at jom kippúr er over.
- Under amidáen legger man blant annet til bønnen selihót.
- I tillegg til de vanlige gudstjenestene har man gudstjenestene Musáf og Neilá.
- En legger til Abodá-avsnittet, som forteller om gudstjenesten i Tempelet i Jerusalem på denne dagen.
- En legger til en minnebønn — kalt Hasjkabá (eller Rogativa) av sefardÃm og Yiskor blant askenasÃm.
rediger Eksterne lenker