| Japansk æ„æŹèȘ nihongo |
|
| Brukt i | Japan, Taiwan og Palau |
| Antall brukere | 122 433 899[1] |
| Lingvistisk klassifikasjon | TilhÞrer muligens den omstridte familien altaiske sprÄk.
Japansk |
| Skriftsystem | Japansk skrift |
| Offisiell status | |
|---|---|
| Offisielt i | De facto Japan |
| SprÄkkoder | |
| ISO 639-1 | ja |
| ISO 639-2 | jpn |
| ISO 639-3 | jpn |
| Wikipedia pÄ japansk | |
Japansk (æ„æŹèȘ, nihongo) er et sprĂ„k som fĂžrst og fremst tales i Japan. PĂ„ japansk heter det Nihongo (æ„æŹèȘ), fra ordene Japan (nihon - æ„æŹ) og sprĂ„k (go - èȘ). Japansk tales av omkring 130 millioner mennesker.
Innhold |
rediger Slektskap
Dersom man regner talemÄlene pÄ Ryƫkyƫ-Þyene som egne sprÄk, vil japansk ha et veldig nÊrt slektskap med dem og sammen med dem klassifiseres i familien japoniske sprÄk. Det har vÊrt vanskelig Ä pÄvise noe slektskap mellom disse og andre sprÄk. Men japansk viser store syntaktiske fellestrekk med koreansk. Enkelte har fremholdt teorier om at det kan vÊre i slekt med stillehavssprÄk, andre igjen har foreslÄtt en forbindelse til de altaiske sprÄk.
En tanke har vÊrt at japansk oppstod som et blandingssprÄk. Noen har tenkt seg at et sprÄk fra det Þstlige Sibir og et fra det sydÞstlige Asia kan ha mÞttes pÄ Þyene og at dagens japansk inneholder trekk fra begge.
Noen mener at japoniske sprÄk kan klassifiseres sammen med blant annet koreansk og sprÄket i Goguryeo i den hypotetiske sprÄkgruppen Buyeo.
Japansk bruker i likhet med nabosprÄkene mange lÄnord fra kinesisk.
rediger Struktur
Japansk klassifiseres gjerne som et SOV-sprÄk, der subjektet innleder en setning, etterfulgt av objektet, og sÄ av verbet. Imidlertid har japansk et setningsledd kalt tema som kommer fÞr subjekt, men som ofte slÞyfes nÄr begge parter i samtalen ventes Ä vÊre klar over hva temaet er.
SprÄket er relativt agglutinerende, med en rekke grammatiske endelser og partikler som kan pÄvirke et ords funksjon i en setning.
rediger Skriftsystemer
Det japanske skriftsprÄket bruker tre skriftsystemer:
Hiragana- og Katakana-tegn, til sammen benevnt som kana, er to tegnsett der hvert tegn representerer en enkelt stavelse. En stavelse kan bestÄ av en vokal, en konsonant etterfulgt av en vokal eller n, samt at man i Katakana, som ellers dekker de samme stavelsene som Hiragana, ogsÄ kan uttrykke v. Mens Katakana ble utviklet ved Ä bruke deler av kinesiske tegn enkeltvis, ble Hiragana videreutviklet fra kalligrafiske former av kinesiske tegn. Hiragana og Katakana har i dag forskjellig bruksomrÄde: Katakana-tegnene brukes i moderne japansk primÊrt til Ä stave fremmedord og lydmalende ord, mens Hiragana har mer generell bruk. Tidligere hadde Katakana-tegnene ogsÄ mer vidstrakt bruk.
Kanji er japanske varianter av kinesiske tegn. De fleste tegnene er hentet fra tradisjonell og forenklet kinesisk, men enkelte tegn og forenklinger av tegn er sÊregent japanske. Tegnene brukes bÄde til Ä representere ord og morfemer lÄnt fra kinesisk, samt til Ä representere sÊregent japanske ordrÞtter, og kan derfor leses med en eller flere uttaler derivert fra kinesisk (on-yomi), eller en sÊregen japansk lesning (kun-yomi).
Det finnes flerfoldige tusen kanji-tegn, hvorav 1945 tegn, de sĂ„kalte JĆyĆ kanji har blitt definert som spesielt viktige for bruk i moderne japansk.
Den japanske stat har anbefalet at offisielle skrifter, som aviser og statlige meldinger, ikke bĂžr inneholde mer uvanligere tegn enn de 1945 JĆyĆ kanji, og i motsatt fall bĂžr ha uttalen markeret med smĂ„ kana-tegn ovenfor kanji-tegnet, sĂ„kalte furigana.
rediger Eksempelsetninger
æšæ„ăŠăŁăăăăŁăąăèȘăă ă Kinou Wikipedia wo yonda. I gĂ„r leste (noen) Wikipedia.
ăłăŒăăŒă§ăæ§ăăŸăăăă Koohii demo kamaimasen ka? Vil du ha kaffe?
rediger Romanisering
Det eksisterer flere systemer for Ă„ uttrykke japanske ord i latinske tegn, hvorav det mest brukte systemet i dag synes Ă„ vĂŠre Hepburn, utgitt av legen James Curtis Hepburn i 1867. Det offisielt sanksjonerte systemet er Kunrei, som er mindre lydnĂŠrt enn Hepburnsystemet, men bedre viser koblingerne til det japanske kanasystemet.
For Ä kunne skrive japanske tegn pÄ datamaskinen mÄ man kjenne til et slikt system, og man taster dermed inn latinske tegn som tilsvarer uttalen av det tegnet man vil skrive.
Hovedforskjellene mellom de eksisterende systemene bestĂ„r i hvorvidt de har som hovedmĂ„l Ă„ reflektere uttalen av japanske ord i forhold til utenlandske staveregler, eller Ă„ vĂŠre sĂ„ tro til den japanske stavingen som mulig. Dette har blant annet gitt seg utslag i flere mĂ„ter Ă„ angi lange vokaler pĂ„, noe som kan skape forvirring for lesere som ikke forstĂ„r japansk. En lang o kan for eksempel skrives «oo», «ou», «oh» eller «Ć».
rediger Referanser
rediger Se ogsÄ