Israels kultur var i utvikling lenge før grunnleggelsen av Staten Israel i 1948, og er en kombinasjon av sekulært liv og religiøs arv. Mye av mangfoldet i Israels kultur synes å komme fra mangfoldet av jøder som tilsammen utgjør Israel. Med opprinnelse fra hele verden så bringer nye immigranter individuelle, kulturelle elementer fra deres land med seg, og bidrar til en vedvarende utvikling av israelsk kultur som følger kulturelle endringer ut igjennom verden. Kulturen er til en stor grad basert på historien til jødene som har utviklet seg på forskjellige måter over de hundrevis av år som jødene har utvandret. Ideologoien bak sionisme-bevegelsen som begynte sent i det 19. århundre har helt klart avgjørende for å forstå moderne israelsk kultur.
Innhold |
rediger Historie
rediger Sionisme
rediger Før etableringen av staten
Utviklingen av den israelske kulturen kan assosieres med innvandringsutviklingen fra forskjellige land med forskjellige kulturelle bakgrunner. I Israels første år under kolonisering var hovedpåvirkningen på bosetningskulturene hovedsakelig fra Shtetler (jødiske byer), hvor de fleste innvandrerne kom. Fransk og tysk kultur hadde også påvirkning, og ble mer populær etter at mange bidrag kom fra den jødisk-franske filantropbaronen Edmond James de Rothschild.
Den russiske kulturen hadde en unektelig poetisk, musikalsk og teatralsk effekt inntil 1950-tallet. Poeter som Rachel Bluwstein, Nathan Alterman, Leah Goldberg og Alexander Penn; teaterfolk som Hanna Rovina eller Shimon Finkel; og musikere som Sasha Argov uttrykte dette på en veldig utpreget måte. «Habima-teateret» som originalt var laget i Russland immigrerte til Israel og tok oppholdt seg i teatere hovedsakelig påvirket av russisk og hiddischk kultur.
rediger 1930- og 1940-tallet
På 1930- og 1940-tallet begynte Israel å utvikle en «autentisk» israelsk kultur,[1] som stammet fra israelfødte innbyggere. Denne kulturen var overveiende påvirket av den arabisk-palestinske kulturen, spesielt folkeminnene, måten de kledde seg, dansingen, måten de snakket og oppførte seg på. En mer sammensatt effekt var i musikken som adopterte mye østlige elementer i sanger.
En markant effekt disse årene kom også fra Palestinamandatet. Elementer fra deres kultur og livsstil ble absorbert av deler av den rike borgerskapen i Israel. En annen viktig inspirasjonskilde var den tyske kulturen, spesielt da den ble importert til Israel ved tyske innvandrere. For eksempel er mange hus i Tel Aviv og utformingen på gatene inspirert av Bauhaus-bevegelsen og ligner hovedgatene i Berlin.
rediger 1950-, 1960- og 1970-tallet
Poesien og den hebraiske litteraturen de tre første tiårene av staten er ansett av mange som de mest prisverdige oppnåelsene innen israelsk kultur, spesielt 1950- og 1960-tallet, når moderne hebraisk ble dannet, i kontrast med poesien som var skrevet tidligere, som det av Nathan Alterman, Avraham Shlonsky og Leah Goldberg eller til den litterære stilen til en hvilken som helst av de største hebraiske forfatterne, Samuel Josef Agnon. De sentrale skikkelsene innen moderne poesi de første tiårene var Yehuda Amichai, Nathan Zach og David Avidan. Innen litteraturfeltet så var noen av de mest fremtredende personene Moshe Shamir og Aharon Megged og etter dem Amos Oz, Abraham B. Yehoshua, Meir Shalev og mange flere.
Etter etableringen av staten i 1948 så strømmet en mengde innvandrere til Israel fra forskjellige land, men deres influens på den israelske kulturen kom kun gradvis og relativt. På 1950-tallet så var de fremtredende effektene på Israel hovedsakelig fra kulturene i England, Frankrike og Amerikas forente stater. Siden begynnelsen av 1960-tallet og mer fremtredende på 1970-tallet, har ytterligere dominerende effekter begynte å vise seg. Innen teater begynte den russiske dominansen å svekkes gradvis, og andre effekter begynte gjøre seg gjeldene, spesielt av det europeiske teateret Bertolt Brecht. Innen musikk, til tross for den oppholdende franske effekten, begynte den å svekkes. Istedenfor den kom en mer bred variasjon av påvirkninger, slik som britisk musikk (spesielt The Beatles) og grest musikk og den fortsettende påvirkningen fra mer oppdatert russisk kultur.
Påvirkningen av mizrahisk jødedom på israelsk kultur var anselig, men inntil slutten av 1970-tallet ble den generellt ytt av «mellommenn». For eksempel var fremtredende representater for mizrahisk kultur på scenene «HaGashash HaHiver», mens filmene som hadde å gjøre med mizrahi jødenes verden («Bourekasfilmer») var nesten alltid regissert av ikke-mizrahiske jøder (Ephraim Kishon, Boaz Davidson og Menahem Golan) og skuespillerne i disse filmene, som spilte mizrahi jøder, var heller ikke mizrahi jøder (Gila Almagor, Yehuda Barkan, Chaim Topol og Shaike Ofir).
I noen sammenhenger, som én med Zohar Argov, så van skapelsene anerkjennelse ved tilbakeblikk. I andre tilfeller ble den sene anerkjennelsen følgt av mobbing, som for eksempel med filmene Ze'ev Revach, som oppnådde israelsk kultstatus, men som fortsatt anses som dårlig når det angår innhold og kinematografi. I andre sammenhenger, for eksempel ved George Ovadias filmer (de fleste av dem var kopiert fra iransk, tyrkisk og indiske drama) var det ingen sen anerkjennelse av kvaliteten.
rediger 1980-, 1990- og tidlig 2000-tallet
Siden begynnelsen av midten pÃ¥ 1980-tallet ble den israelske kulturarenaen mer Ã¥pen og variert i forhold til tidligere Ã¥r. Innen feltet musikk, spesielt populærmusikken, var hovedpÃ¥virkningen fra Storbritannia, Europa og Sør-Amerika i tillegg til at tyrkisk, gresk og arabisk musikk begynte Ã¥ bli viktigere, gradvis; innen plastisk kunst var pÃ¥virkningen hovedsakelig amerikansk; innen scenekunsten var den en bred variasjon av pÃ¥virkninger, med spesiell plass for de fornyede, russiske pÃ¥virkningene, pÃ¥ grunn av betydelig innvandring fra Russland. Innen litteratur-feltet ble skapere som Gabriel GarcÃa Márquez synlige.
En større, ytterligere forandring forekom ved sendingen av den israelske reklamefinansierte TV-kanalen «Channel 2». Denne utviklingen ledet til en veldig betydelig fremgang innen det økende antallet høy-kvalitetsdramaer og skapelsen av israelsk fjernsyn. Det israelske fjernsynet, som i begynnelsen ble kontrollert hovedsakelig av dramaer, komedier og viktige serier fra England og spesielt fra Amerikas forente stater i begynnelsen, utviklet iløpet av flere år lokal TV som forserte alle de viktige seriene fra beste sendetid fra de store, populære kanalene til de mindre kanalene og kabel-kanalene.
rediger Moderne israelsk kultur
Israelsk kultur er uensartet, dynamisk og veldig vanskelig å definere. Anselige deler av de sekulære, kulturelle kreasjonene er situert i Tel Aviv-området, selv om mange av de offisielle kulturelle instittusjonene er situert i Jerusalem. Men uten tvil dukker mesteparten av israelsk kultur opp i disse områdene, med hovedtyngde på Tel Aviv. På grunn av en befolkning komponert av innvandrere fra fem forskjellige kontinenter og mer enn 100 forskjellige land, og på grunn av betydelige subkulturer som palestinerne, russerne og de ortodokse, så alle av dem teller ca. en million mennesker og har selvstendige samfunn, inkludert deres egne aviser og nettverk hvor de distribuerer deres egne produkter og kultur, er israelsk kultur ualminnelig ved siden rikdom og brede variasjon.
Nå til dags støtter de israelske styresmaktene kunsten mindre og mindre. Mengden finansiell støtte er lavere enn hva som er gjennomsnittlig i de fleste vestlite land og mindre enn et halv prosent kommer fra landets budsjett. Israels filharmoniske orkester har konserter rundt om i landet og spiller noen ganger utenlands. De israelske kringkastingsmyndighetsorkesteret fremfører konserter rundt om i verde også. For de lokale myndighetene er mange små orkestere, hvor de som spuller som regel kommer fra tidligere Sovjet. Israel er kjent over hele verden for sin betydning innen moderne dans, med musikkgrupper som Batsheva og Batdor som holder forestillinger over hele verden.
Habima Theatre, Cameri Theater, Beit Lessin Theater, Gesher Theater (som fremfører på hebraisk og russisk), Haifa Theater og Beersheba Theater er ansett som de viktigste i Israel. Deres repertoar dekker en variasjon av opptredener innnen klassisk og moderne drama, og det samme med skuespill av israelske skuespillforfattere. Det nasjonale teateret er Habima Theatre, som var grunnlagt i 1917.
Artistsamfunn finnes i Safed, Jaffa og Ein Hod, men er ansatt som mindre attraktive nå til dags. Israelske malere og skulptører selger sine verker rundt om i verden. I byene Tel Aviv, Herzlia og Jerusalem er det kunstmuseer, og i mange byer og kibbutzimer er det mindre museumer. Israel Museum innen kunst i Jerusalem består av dødehavsrullene og en omfattende samling av jødisk religiøs kunst og populærkunst.
Israelere er ivrige avislesere. Hovedavisene er på hebraisk, arabisk, russisk og engelsk. Det er mindre aviser på fransk, polsk, jiddisch, ungarsk og tysk. Likeledes er det mange lokale aviser i mange byer og kulturelle magasiner.
Siden 1980-tallet har en godt utviklet alternativ israelsk kultur utviklet seg i Israel innen feltene musikk, dans, komedia, poesi, kunst etc..
rediger Innflytelsesrike årsaker
rediger Smeltedigelen
Den første israelske statsministeren, David Ben-Gurion, ledet en trend for å blande de mange innvandrerne som ankom i statens første år, fra Europa, Nord-Afrika, Asia inn i smeltedigelen, som ikke ville gjøre forskjell på gamle innbyggere i landet og innvandrere. Den originale grunnen var for å forene innvandrerne med Israel-veteranene for å skape en enhetlig israelsk kultur, for å bygge en ny nasjon i det nye landet.
De to sentrale verktøyene som var bestemt for denne effekten var Israels forsvar og utdanningssystem.
- Israels forsvar – den forvandling til å bli nasjonens hær som vil innstifte enighet mellom sivile i landet hvorenn de er.
- Utdanningssystemet – for det første en metode for enhetlig utdanning, som følge av opphevingen av den løpende metoden for et samlende utdanningssystem under utdanningslover, for at forskjellige studenter fra forskjellige sektorer vil studere sammen på de samme skolene.
Under gradvis fremgang ble det israelske samfunnet mer pluralistiske og smeltedigelen ble ledd av med tiden.
rediger Kritikk av smeltedigelen
Det er noen som anser smeltedigelen for å være en nødvendighet under statens første år for å bygge et innbyrdes samfunn. Nå mener de at det ikke lenger er nødvendig med dette og at det ikke er nødvendig for det israleske samfunnet å muliggjøre det for folket å uttrykke forskjellene og sin avvisende holdning for strøm og sektor.
Andre, mest blant mizrahiske jøder og blant deler av de overlevende av holocaust i Europa, kritiserer sterkt den tidlige smeltedigelprosessen. Ifølge dem var de tvunget til å gi opp eller skjule deres originale arv og kultur, som de brakte med fra hjemlandet, og å adoptere en ny «sabra»-kultur.
rediger Poesi og litteratur
rediger Kjente poeter
- Hayyim Nahman Bialik
- Nathan Alterman
- Uri Zvi Greenberg
- Shaul Tchernichovsky
- Avraham Shlonsky
- Lea Goldberg
- Avraham Stern
- Yehuda Amichai
- Nathan Zach
- David Avidan
- Yona Wallach
- Rachel (poet)
- Dahlia Ravikovitch
- Aharon Shabtai
- Tawfiq Ziad
- Mahmoud Darwish
- Ibn Gabirol
- Avot Yeshurun
- Zelda
- Abba Kovner
- Dan Pagis
- Admiel Kosman
- Agi Mishol
rediger Prosaforfattere
- Shmuel Yosef Agnon (Vinner av Nobelprisen i litteratur i 1966)
- Aharon Appelfeld
- David Grossman
- Ram Oren
- Amos Oz
- Meir Shalev
- Moshe Shamir
- Abraham B. Yehoshua
- Dan Tsalka
- Etgar Keret
- Emil Habibi
- Anton Shammas
- Haim Be'er
- Orly Castel-Bloom
- Ephraim Kishon
- Yaakov Shabtai
rediger Billedkunst
- Nahum Gutman
- Jacob Pichhadze
- Yigal Tumarkin
- Bracha Ettinger
- Dani Karavan
- Harry Baron (skulptør)
- Reuven Ruben
- Michal Heiman
- Menashe Kadishman
- Mordecai Ardon
- Meir Pichhadze
- Marek Yanai
- Raffi Lavie
- Anna Ticho
- Yehezkel Striechman
- Yossef Zaritsky
- Ziona Tagger
- David Schluss
- David Reeb
- Zule Moskowitz
- Moshe Kupferman
- Yosl Bergner
- Ahuva Sherman
rediger Museer
Mer enn 200 museer er i drift i Israel med millioner av besøkende hvert år. Israel har derfor det høyeste antallet museum per innbygger i verden.[2]
rediger Jerusalem
- Israel Museum
- Rockefeller Museum i Øst-Jerusalem
- Ticho House
- L.A. Mayer Institute for Islamic Art
- Tower of David Museum om Jerusalems historie
- Yad Vashem i Jerusalem, Israels holocaustminnested
- Bible Lands Museum
rediger Tel Aviv
- Tel Aviv Museum of Art
- Eretz Israel Museum, Ramat Aviv
- Beit Hatefutsot (Diaspora-museet)
- Tel Aviv Contemporary Art Museum
- Nahum Gutman Museum
rediger Haifa
- Haifa Museum
- Tikotin Museum of Japanese Art
- National Maritime Museum
- Hecht museum
- National Museum of Science i den gamle technion-bygningen
- Haifa Railway Museum
rediger Annet
- Herzliya Museum
- Israeli Air Force Museum - Hatzerim
- Ein Harod Museum - Kibbutz Ein Harod
- Holon Museum
- Petah Tikva Kunstmusem
- Janco Dada Museum, Ein Hod
- Beersheva Kunstmuseum
rediger Musikk
Israelsk musikk er veldig mangfoldig og kombinerer elementer fra både vestlig og østlig musikk. Den virker til å være veldig bredt sammensatt og inneholder en bred variasjon av påvirkninger fra Diasporaen og mer moderne, kulturelle viktighet: hasidiske sanger, asiatisk og arabisk pop, spesielt jemenistiske sangere, og israelsk hiphop eller heavy metal.
Israel er også hjem for flere verdensomspennende klassiske musikkforsamlinger, slik som Israel Philharmonic, Den nye israelske operaen etc..
Også former for elektronisk musikk er populært, inkludert (men ikke avgrenset til) trance, hard-trance og goa-trance. Merkbare artister fra Israel som er populære innen området er begrenset, men et kjent eksempel vil være goa-trance-duoen Infected Mushroom.
rediger Dans
Den tradisjonelle folkedansen i Israel er Hora, originalt fra en østeuropeisk sirkeldans. Dagens israelske folkedans er koreografert for rekreasjons- så vel som forestillingsdansegrupper.
Den palestinske befolkningens folkedans er Dabke, en felleskapsdans, ofte oppført ved brylluper og andre mundre anledninger, med forskjellige versjoner i forskjellige landsbyer og byer.
Moderne dans i Israel er et blomstrende felt, og flere israelske koreografer, slik som Ohad Naharin er ansett som en av de mest allsidige og originale internasjonale kreatørene som er i arbeid i dag. Kjente israelske firmaer inkluderer Batsheva Dance Company og Bat-Dor Dance Company.
Folk kommer fra hele Israel og mange andre nasjoner for den årlige dansefestivalen i Karmiel, som oftest satt opp i juli. Den ble holdt for første gang i 1988 og er den største dansefeiringen i Israel, og inneholder tre eller fire dansedager og -netter med 5 000 eller flere dansere og en kvart million tilskuere i hovedstaden av Galilea.[3][4] Det begynte som et israelsk folkedanseevent, men festlighetene inkluderer nå fremføringer, workshops og åpen-dans-sesjoner for en variasjon av danseformer og nasjonaliteter.[5] Koreograf Yonatan Karmon dannet Karmiel dansefestival for å fortsette tradisjonen til Gurit Kadmans Dalia festival for israelsk dans, som hadde sitt endelikt på 1960-tallet.[6][7]
rediger Film og teater
rediger Faste scener
- Habima Nasjonalt teater, Tel Aviv
- Cameri Theater, Tel Aviv
- Beit Lessin, Tel Aviv
- Gesher, Jaffa, Tel Aviv
- Khan Theater, Jerusalem
- Haifa Teater
- Beer Sheba Teater
rediger Filmskapere
- Boaz Davidson - Eskimo Limon
- Assi Dayan - Givat Halfon Eina Ona (Halfon Hill does not respond), The life according to Agfa, A Whale in Sharton beach
- Eytan Fox - Yossi & Jagger, Walk on Water
- Amos Gitai - Kadosh, Kedma, Alila
- Dover Kosashvili - Late Marriage
- Elia Suleiman - Divine Intervention, Chronicle of a Disappearance og Cyber Palestine
- Uri Zohar - Lul, Metzitzim (Peeping Toms), Hor Ba-Levana (A hole in the moon)
- Eytan Fox
rediger Dramatikere
- Hanoch Levin
- Nissim Aloni
- Yehoshua Sobol
- Hillel Mittelpunkt
- Edna Mazia
- Avraham Shlonsky
- Anat Gov
- Dan Almagor
rediger Skuespillere
- Chaim Topol - Tevye, Fiddler on the Roof.
- Yael Abecassis - Kadosh, Alila.
- Gila Almagor -
- Mili Avital -
- Arik Einstein - Lul, Metzitzim.
- Ze'ev Revach Charlie Ve'hetzi, Hagiga B'Snuker
- Yehuda Barkan
- Natalie Portman
- Shuly Ran
rediger Komedia og satire
- Hagashash Hachiver
- Ephraim Kishon
- Ephraim Sidon
- Orna Banai
- Eli Yatzpan
- Tuvya Tzafir
- Tal Friedman
- Shaike Ofir
- Shlomo Barabba
- Eli & Mariano
- Zippi Shavit
- Hannah Laslo
rediger Se også
rediger Eksterne lenker
rediger Referanser
- ^ Israelsk kultur
- ^ Vitenskap & Teknologi. Consulate General of Israel in Los Angeles. Besøkt 26. mai 2007.
- ^ Galilea – Kultur. Galileas utviklingsmyndighet. Besøkt 6. august 2007.
- ^ Dansefestivalen i Karmiel. ACTCOM-Active Communication Ltd.. Besøkt 6. august 2007.
- ^ Karmiel dansefestival. Karmiel dansefestival. Besøkt 6. august 2007.
- ^ I Israel, danser fortsatt etter alle disse årene. Forward Association, inc. (16. april 2004). Besøkt 23. august 2007.
- ^ Gurit Kadman. PhantomRanch.net. Besøkt 6. august 2007.