Islam er den nest største religionen i Norge. I 2005 bodde det mellom 120 000 og 150 000 mennesker med muslimsk bakgrunn i Norge [1]. Ca 80 000 personer er medlemmer i 92 muslimske trossamfunn i Norge [2]. Rundt 40 000 av disse bor i Oslo og Akershus [3]. De fleste muslimer i Norge har innvandrerbakgrunn, dvs at begge foreldrene er født utenfor Norge. Det islamske miljøet i Norge er sterkt fragmentert, men mange moskĂ©er er organisert i paraplyorganisasjonen Islamsk RĂĄd Norge.


Innhold

rediger Historikk

I islandske annaler stĂĄr det at det kom sendebud fra den muslimske sultanen i Tunis til Norge pĂĄ 1260-talet, etter at kong HĂĄkon HĂĄkonsson tidligere hadde sendt sine sendebud til sultanen med rike gaver. Det er ikke urimeleg ĂĄ tro at det har kommet muslimer til Norge før dette òg. Men merkbare antall muslimer som bor i Norge har det ikke vært før i etterkrigstida pĂĄ 1900-tallet. I forhold til i andre europeiske land startet innvandring fra muslimske land seint i Norge, og nĂĄdde ikke merkbart antall før slutten av 1960-talet. I 1975 ble det innført innvandringsstopp, men reglene for familiegjenforening var relativt liberale i noen ĂĄr etter dette. Tallet pĂĄ muslimer i Norge ble første gang registrert i offisiell statistikk i 1980, da antallet ble oppgitt til 1 006. Denne statistikken er basert pĂĄ medlemskap i en registrert menighet, og det er meget sannsynlig at det lave antallet skyldtes at fĂĄ muslimer var medlem av en moskĂ©. Religionshistorikeren Kari Vogt anslĂĄr at 10% av norske muslimer var medlemmer av en moskĂ© i 1980, mens denne andelen var økt til 70% i 1998. Det ĂĄ skulle være medlem av en moskĂ© var et fremmed konsept for innvandrere fra muslimske land, men i Norge er det nødvendig for moskĂ©ene ĂĄ operere med medlemslister fordi statstilskudd til religiøse menigheter er basert pĂĄ medlemstall.

rediger Medlemstall

PĂĄ slutten av 1990-tallet passerte islam medlemstallene i den katolske kirke og pinsevennene og ble dermed den største minoritetsreligionen i Norge. I 2004 var medlemmene i muslimske trossamfunn fordelt pĂĄ 82 registrerte og 10 uregistrerte menigheter. 60 000 av muslimene (om lag 75%) og 40 av menighetene var ĂĄ finne i Oslo og Akershus [4].

  • 1980: 1 006
  • 1990: 19 189
  • 2000: 56 458
  • 2006: 72 023
  • 2007: 79 000

rediger Bakgrunn

Norske muslimer er ei svært fragmentert gruppe, som kommer fra mange ulike bakgrunner. Kari Vogt anslo i 2000 at det var om lag 500 norske konvertitter til islam. Resten er for det meste første- eller andregenerasjons innvandrere fra ei rekke land. De største innvandrergruppene fra muslimske land i Norge er fra:

(2006) (Kilde: Statistisk SentralbyrĂĄ)

En ukjent, men trolig høy, andel av disse innvandrergruppene er muslimer. Dette viser at den største gruppa norske muslimer har bakgrunn fra Pakistan, men ingen enkelt nasjonalitet utgjør så mye som en fjerdedel av den totale mengda.

rediger Moskeer

Ahmadiyya-moskeen pĂĄ Frogner i Oslo
Ahmadiyya-moskeen pĂĄ Frogner i Oslo

Den første moskeen i Norge var the Islamic Cultural Centre, som ble åpna i Oslo i 1974. Initiativtakerne var pakistanere som fikk hjelp fra det Islamic Cultural Centre som allerede hadde åpna i København. Den nye moskeen fulgte deobandi-retninga av sunni-islam. De som fulgte barelwi-retninga, som utgjorde flertallet av pakistanere i Norge, følte snart behovet for sin egen moské, og opna Central Jama'at-e Ahl-e Sunnat i 1976. Dette er i dag den største moskéen i Norge, med over 5 000 medlemmer. Etterhvert som den muslimske befolkninga økte, økte òg talet på moskéer raskt. Mens det samla tallet på muslimer var lavt var det naturlig at mange ulike grupperinger kom sammen i en moské. Men etter hvert som ulike innvandrargrupper økte i antall oppsto ønsket om egne moskéer for grupper av ulik nasjonalitet, språk og trosretning. Den første sjia-muslimske menigheten, Anjuman-e hussaini, ble grunnlagt alt i 1975 og tidlig på 80-talet oppsto egne marokkanske og tyrkiske moskéer.

Verdens nordliste moské i en kjeller i Tromsø
Verdens nordliste moské i en kjeller i Tromsø

Moskéene har vært viktige, ikke bare som steder for bønn men òg som møtested for medlemmene av minoritetsgrupper. Flere moskéer driver òg ulike former for sosialt arbeid, blant annet har enkelte av dem organisert hjemsending av avdøde medlemmer til fødelandet for gravlegging. Moskéene er stort sett plassert i vanlege bygårder, og er ikke lett synlige i gatebildet. Inntil 2005 hadde det bare blitt bygd en moské spesielt for formålet, World Islamic Mission sin moské i Åkebergveien i Oslo, fra 1995. I 2000 ble denne moskéen òg den første som begynte med adhan, bønnerop. Moskéen fikk først løyve fra Gamle Oslo bydel til å holde adhan en gang i uka. Dette vedtaket ble anka av Fremskrittspartiet til fylkesmannen i Oslo og Akershus, men hans konklusjon var at det slett ikke var nødvendig med løyve for bønnerop, og moskéen sto dermed fritt til å utøve adhan etter eget ønske.[1] De valgte i første omgang likevel å avgrense seg til en gang i uka.

Moské i Bergen, etablert i et bolighus
Moské i Bergen, etablert i et bolighus

rediger Islamsk RĂĄd Norge

Det fins en paraplyorganisasjon for muslimske menigheter i Norge, Islamsk Råd Norge (IRN), som ble opprettet i 1993. Utviklingen av muslimske trossamfunn i Norge hadde i 1980-årene gått i retning av fragmentering, da flere nye moskéer ble opprettet for nye muslimske grupperinger, uten at det fantes noen samlende organisasjon som kunne representere muslimene overfor det norske samfunnet. Det som utløste et nærmere samarbeid mellom menighetene var en invitasjon fra Mellomkirkelig Råd. Rådet ville gjerne etablere permanent kontakt mellom kristne og muslimske organisasjoner. Fra muslimsk side ble forslaget godt mottatt, men det fantes på den tiden ingen enkelt organisasjon som kunne representere muslimene i et slikt forum. Den største moskéen, Central Jama'at-e Ahl-e sunnat tok initiativet og starten prosessen som førte til stiftinga av Islamsk Råd Norge 22. oktober 1993, fra starten med fem moskéer som medlemmer. Umiddelbart etterpå ble Kontaktgruppa for Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke og Islamsk Råd Norge. I mars 2006 har IRN 20 medlemsorganisasjoner, inkludert en paraplyorganisasjon for Rogaland som i sin tur omfatter sju moskéer. I 1999 ble det anslått at om lag halvparten av muslimene i Norge var med i moskéer som var med i IRN. Albanske, bosniske, pakistanske barelwi og deobandi, arabiske, tyrkiske, somaliske og gambiske moskéer er med i IRN. Siden 1996 har IRN òg vært med i Samarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn, som omfatter alle de store religionene i Norge.

rediger Andre organisasjoner

Andre muslimske organisasjoner som går på tvers av enkelte menigheter finnes òg. I 1991 ble Islamsk Kvinnegruppe Norge (IKN) stifta, etter initiativ fra den norske konvertitten Nina Torgersen, og i 1995 kom Muslimsk Studentsamfunn ved Universitetet i Oslo. Den islamske stiftelsen Urtehagen ble opprettet i 1991 av Trond Ali Linstad, og drev først barnehage og ungdomsklubb. I 1993 søkte Linstad for første gong om å få opprette en muslimsk friskole. Arbeidarparti-regjeringa avslo søknaden i 1995 fordi det ville være "ugunstig for barnas integrasjon". Med regjeringsskiftet til sentrumsregjeringa i 1997 søkte Linstad igjen, og i 1999 ble søknaden godkjent. I august 2001 opna Urtehagen friskole med 75 elever. Men interne konflikter på skolen førte til at den ble nedlagt våren 2004.[2] Ahmadiyya-muslimsk studentforening ble stiftet i 2004, og er en forening for studenter som tilhører Ahmadiyya Muslim Jamaat.

rediger Litteratur

  • Islam i Norge, bibliografi
  • Kari Vogt, Islam pĂĄ norsk - Moskeer og islamske organisasjoner i Norge (Oslo, 2000)
  • Jørgen S. Nielsen, Muslims in Western Europe (Edinburgh, 1992 - siste utgave 2004)

rediger Referanser

  1. ^ http://folk.uio.no/leirvik/tekster/IslamiNorge.html
  2. ^ http://www.ssb.no/trosamf/tab-2008-01-07-01.html
  3. ^ Det faktiske tallet er 36 964; jfr http://www.ssb.no/emner/07/02/10/trosamf/
  4. ^ Kilde: Statistisk SentralbyrĂĄ

rediger Eksterne lenker

Commons har flere bilder og annet multimedieinnhold om Islam i Norge