Immanuel Kant.
Immanuel Kant.

Immanuel Kant (født 22. april 1724 i Königsberg i Tyskland, død 12. februar 1804 i Königsberg) var en tysk filosof, matematiker og fysiker.

Innhold

rediger Biografi

Hele sitt liv levde og virket Kant ved Albertina-universitetet i Königsberg, i Øst-Preussen. Kants tilværelse er berømt for det absolutte fravær av dramatiske eller spektakulære begivenheter; han var håndverkersønn, vokste opp i fattige kår i en pietistisk familie, men fikk adgang til de høyere utdannelsesinsitusjoner takket være en åpenlys begavelse.

Selv om det kanskje ikke kan fortelles mange historier om Kants liv, har hans innflytelse på filosofien vært kolossal, og hans verker leses og kommenteres stadig flittig, ikke blott som historiske kuriositeter, men som vektige gjennomganger av relevante problemstillinger i forhold til menneskets tenkning.

Kant tok doktorgraden (promosjon) i 1755. Deretter var han dosent (privatdosent) før han etter 15 år, i 1770, ble professor i matematikk, siden skifter han over til metafysikk og logikk. Han foreleste også over geografi, antropologi, naturlig teologi, moralfilosofi og naturrett.

I 1794 fikk han problemer med prøyssiske myndigheter etter å ha fremsatt sin religionsfilosofi i skriftet Religion innenfor fornuftens grenser (1792).

rediger Filosofi

Kant er antagelig mest berømt for to ting. Det ene er hans forsøk på å oppstille en allmenngyldig etisk leveregel, som han kalte det kategoriske imperativ. Han formulerte det på flere måter, men den mest kjente er nok denne: "Jeg skal alltid handle slik at den regelen jeg handler etter kunne gjelde som allmenn lov". Det andre er hans oppdeling av verden i «tingen for oss» og «tingen i seg selv» (et aspekt ved hans transcendentale idealisme).

Det er vanlig å disponere Kants filosofi etter de tre hovedspørsmål fra hans Kritikk av den rene fornuft, samt ett tilleggsspørsmål. Vi kan videre si at disse spørsmålene i sin tur refererer til hans hovedverker:

  • 1. Hva kan jeg vite? (Was kann ich wissen?)

Metafysikken (epistomologi/Erkjennelsesfilosofi): Kritik der reinen Vernunft (Kritikk av den rene fornuft, 1781) som Kant selv benevner som transcendental idealisme.

  • 2. Hva skal jeg gjøre? (Was soll ich tun?)

Moralen (Etikk / Moralfilosofi): Grundlegung zur Metaphysik der Sitten (1785), Kritik der praktischen Vernunft (Kritikk av den praktiske fornuft, 1788), Die Metaphysik der Sitten (1897)

  • 3. Hva kan jeg hÃ¥pe pÃ¥? (Was darf ich hoffen?)

Religionen (Religionsfilosofien): Religion innerhalb den blossen Vernunft (1792), Zum ewigen Frieden (Den evige fred, 1795)

  • 4. Hva er mennesket? (Was ist der Mensch?)

Antropologien: Anthropologie in einer pragmatischer Hinsicht (1999)

rediger Sitater

  • Aufklärung ist der Ausgang des Menschen aus seiner selbstverschuldeten Unmündigkeit. Unmündigkeit ist das Unvermögen sich seines Verstandes ohne Leitung eines anderen zu bedienen.
  • Handle so, dass die Maxime deines Handelns jederzeit zugleich als Prinzip einer allgemeinen Gesetzgebung gelten könnte.
("Du skal handle slik at prinsippet for din handling kan gjøres til en allmenngyldig lov.")
  • Handle so, dass du die Menschheit, sowohl in deiner Person als in der Person eines jeden anderen jederzeit zugleich als Zweck, niemals bloß als Mittel brauchst.

rediger Andre verker av Kant

  • Allgemeine Naturgeschichte und Theorie des Himmels 1755
  • Beantwortung der Frage: Was ist Aufklärung? 1983
  • Kritik der Urteilskraft 1790
  • Grundlegung zur Metaphysik der Sitten

rediger Eksterne lenker

Wikiquote Wikiquote: Immanuel Kant – Sitater