Pilgrimsreisen Hajj (også hadj eller hadjj) er en av islams fem søyler, det vil si de trosøvelser som muslimer skal delta i.
Som troende muslim er man pålagt å foreta en pilegrimsreise til Mekka minst én gang i løpet av livet, såfremt det lar seg gjøre for økonomi og helse. Pilegrimsreisen sees som et uttrykk for lydighet mot Allah. Etter å ha gjennomført pilegrimsreisen er menn berettiget til å omtale seg selv med tittelen el-Hadj; for kvinner er den tilsvarende tittelen Hadja.
Hvert år reiser omkring 2 millioner mennesker fra hele verden til Mekka, kvotert inn fra de enkelte land, ettersom området ikke har kapasitet for mer enn 2 millioner besøkende. Reisen foretas i «pilgrimsmåneden» Hidja - det islamiske års 12. måned, nærmere bestemt mellom den 8. og 13. hidja. I 2007 er dette fra 18. desember.
Innhold |
rediger Forberedelser
Omtrent 65% av alle pilgrimer reiser i grupper, ofte organisert som pakketurer. Kvinner oppfordres ofte til ĂĄ reise sammen med familiemedlemmer eller i rene kvinnegrupper.
Under pilgrimsferden skal man sette seg i en mental og rituell tilstand kalt Ihram. Man skal gjennomføre en full rituell kroppsvask, kalt ghusl (se under salah). Alle menn skal bære samme enkle, hvite klesdrakt, bestående av sandaler og to hvite tøystykker; et stykke vikles om underkroppen som et skjørt og festes med belte; det andre vikles om overkroppen. Den enhetlige drakten skal uttrykke renhet, fellesskap, og enhet uavhengig av sosial klasse. Det er ingen tilsvarende regler for kvinners påkledning.
Under pilgrimsferden skal man dertil overholde visse regler om personlig hygiene og annen adferd. Blant annet er det forbudt å klippe hår og skjegg, benytte parfyme og lignende. Man skal ikke drepe dyr eller plukke planter fra haram - det hellige området rundt Mekka; og man er pålagt seksuell avholdenhet i denne perioden. Når forberedelsene er gjennomført fremsier man en bønn kalt talbiya - en erklæring om at man er rede: «Her er jeg, O Gud, til din tjeneste».
rediger Forhistorien
Islamsk tradisjon tror at Kaba ble bygget av profeten Adam og senere gjenoppbygget av profeten Ibrahim.
Ibrahim (Abraham i jødisk og kristen tradisjon) fikk ordre fra Allah om å ta med kona Hajar og sønnen Ismail ut i ødemarken. Ved siden av det nedraste Kaba etterlot han Hajar og Ismail med en veske dadler og en vannsekk. Når mat og vann tok slutt og hun ikke lenger hadde melk til sønnen, ble Hajar fortvilet. Syv ganger løp hun opp på de to toppene Safa og Marwa for å se etter unnsetning. Den syvende gangen hun nådde Marwa hørte hun en stemme, og fikk se at en engel grov i jorden med hælen, slik at vann sprang fram fra Zamzam-kilden.
Islam har en fortelling som tilsvarer Det gamle testamentes historie om Abraham som er villig til ofre Isak: Allah ga Ibrahim beskjed om å ofre sin sønn Ismail til Allah. Ibrahim spør sønnen om råd, og blir anbefalt å følge Guds befaling. Dette skjer på stedet Mina utenfor Mekka. Ibrahim blir fristet av djevelen til å ikke adlyde Gud, men han jager vekk djevelen ved å kaste steiner etter ham. Da Ibrahim slik har bevist sin lydighet, slapp han likevel å ofre sønnen. En sau blir sendt ham for å tjene som offer i stedet for Ismail.
Flere av ritualene under Hajj imiterer disse hendelsene.
rediger Hajj-forløpet
Ill.: Sureyya Aydin, fra Inn i det ukjente
Når pilegrimene ankommer haram-området ved Mekka ikler de seg pilegrimsantrekket og gjennomfører renselsen (figuren, pkt 1).
Den første dagen gjennomfører de Tawaf, vandringen 7 ganger omkring den hellige bygningen Kaba (figuren, pkt 2). Ka’baen fungerer som et symbol på Guds enhet, derfor blir vandringen rundt Kabaen et symbol på, hvordan man som menneske bør plassere Gud i bevissthetens sentrum. Etter tawaf gjennomføres Say en rituell aktualisering av Ibrahimlegenden: Pilgrimene drikker av Zamzam-brønnens vann og går/løper 7 turer mellom de to høydene Safa og Marwa, en avstand på 385 meter som i dag er innebygget i Al-harammoskeen (figuren, pkt 3).
Dagen etter, den 8., vandrer alle pilgrimene til Mina, hvor de mediterer natten gjennom (figuren, pkt 4).
Den 9. dhu al-hijja vandrer pilegrimene til Arafat-sletten, ved Jabal Rahma (barmhjertighetens fjell), 15 km fra Mekka (figuren, pkt 5). Dette var stedet hvor Muhammed holdt sin avskjedspreken. Her gjennomføres Wukuf (stans, opphold, «ståingen»), mens pilgrimene søker en tilstand av selvransakelse, anger og bønn om tilgivelse. Den som her på denne dagen ber om tilgivelse av et oppriktig hjerte, vil bli tilgitt sine synder. Muhammed sa at «Den beste bønnen er bønnen på Arafat-dagen», og denne dagen og wukuf er den sentrale og mest obligatoriske delen av hajj.
På natten fra 9. til 10. vandrer pilgrimene tilbake til Mina og Mekka, og gjør et opphold i Muzdalifa (figuren, pkt 6).
Når de om morgenen den 10. kommer tilbake til Mina skal hver kaste 7 stener på en av de tre søylene der (figuren, pkt 7). Disse symboliserer Ibrahims steining av Djevelen.
Denne dagen er også dagen for muslimene festdag Id ul-Adha (offerfesten), som de feirer til minne om Ibrahims lydighet. Når slaktes det (figuren, pkt 8) dyr (kameler, geiter og sauer) som ofres til Gud for å uttrykke glede over, at ofringen av Ismail ikke ble fullført. Festen holdes over hele den islamske verden, både blant pilgrimene og hjemmeværende, og regnes som en av islams to store høytider, sammen med Id ul-Fitr.
Etter offermåltidet gjentas gjerne tawaf og say (figuren, pkt 9), og man skifter av seg pilegrimsklærne. Menn barberer hodet og kvinner klipper av seg en hårlokk, begge deler for å vise at man ikke lenger en forpliktet av renhetskravene.
rediger Umrah
Reiser til Mekka i årets øvrige elleve måneder kalles Umrah, eller den lille pilgrimsreisen. Ritualene rundt Kaba og mellom Safa og Marwa er de samme som under Hajj.
Mange som deltar i Hajj oppholder seg også lenger i området. Vanlige reisemål er Medina - for å be i Masjid al-Nabawi, Profetens moské og se hans grav der; og Ghar Hira - den hulen hvor Muhammed mottok sin første åpenbaring.
rediger Litteratur
- Nora S. Eggen. Islam. Gyldendal, 2002
- Paul Lunde. Islam. Damm, 2002
- Anne Dessingthon, Tasmin Mujahid. Inn i det ukjente, en bok om islam. NRK, 1992
- Kværne og Vogt. Religionsleksikon. Cappelen 2002
Arabiske ord kan transkriberes på ulike måter. De skrivemåtene som er gjengitt i denne teksten er hentet fra de anførte bøkene.
