| Gunnar Sønsteby | |
|---|---|
| 11. januar 1918 (90 år) | |
Gunnar Sønsteby fotografert i 2008 |
|
| Kallenavn | Kjakan, Nr 24 |
| Fødested | |
| Troskap | |
| Tjenestetid | 1940 - 1945 |
| Rang | Kaptein |
| Enhet | Kompani Linge |
| Kommandoer | Oslogjengen |
| Utmerkelser | |
Gunnar Fridtjof Thurmann Sønsteby (født 11. januar 1918 på Rjukan) er kjent som motstandsmann under andre verdenskrig under navn som Kjakan og Nr. 24. Han var leder av «Oslogjengen» sammen med blant andre Max Manus. Sønsteby ledet og deltok i en rekke sabotasjeaksjoner gjennom krigens løp. Han opererte med et utall forskjellige dekknavn og det var først på slutten av krigen at Gestapo fikk kjennskap til hans ordentlige navn. Den 13. mai 2007 avduket kong Harald en statue av Sønsteby i Oslo. Statuen er laget av billedhoggeren Per Ung.
Innhold |
rediger Oppvekst
Gjennom oppveksten brukte Sønsteby mye tid i fjellet som omringer den lille industribyen Rjukan. Allerede fra tolvårsalderen gikk han sammen med flere kamerater lange turer på Rjukanfjellet etter skoletid. Det skulle senere vise seg at mange av klassevennene og turkameratene hans fra Rjukan endte som aktive motstandsmenn. På gymnaset gikk Gunnar i samme årskull som blant andre Knut Haugland, Halvor Rivrud, Olav Skogen, Leif Nilsen, Rolf Solem, Turjus Aarnes, Knut Berge og Einar Nordgaard.
Etter at han var ferdig med gymnaset i 1937 flyttet han til Oslo. Her utførte han førstegangstjenesten i Garden, hadde en rekke småjobber og startet på sosialøkonomistudiet. Fjellet på Rjukan ble byttet ut med Nordmarka, og flere ganger i uken dro han inn til Studenthytta på Svartor.
rediger Motstandskampen under annen verdenskrig
Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940 jobbet han som revisorassistent. Han sluttet seg til de norske styrkene på Østlandet og fulgte disse opp i Østre Gausdal. Etter hvert fikk han lungebetennelse og måtte til slutt legges inn på sykehus.
Allerede i 1940 ble Sønsteby involvert i det gryende motstandsarbeidet. I 1941 tok han seg over til Sverige, der han kom i kontakt med SOE. Transport til England var imidlertid et problem. Under et forsøk på å ta seg til Ålesund for transport over Nordsjøen, forfrøs Sønsteby beina. Han kom etterhvert tilbake til Sverige, og utførte utover i 1941 flere kurer-/etterretningsoppdrag inn i Norge for Den britiske legasjonen i Stockholm. I 1942 ble han internert og fengslet i tre måneder av svensk politi, men klarte etterhvert å overbevise dem om at han ikke var den ettersøkte Gunnar Sønsteby.
Senere i 1942 ble han stasjonert i Oslo som britisk etterretningsagent for SOE med kodenavn «No. 24» og gikk i gang med å bygge opp et nettverk. Under denne perioden samarbeidet han blant annet med organisasjonen 2A og Asbjørn Sundes Osvald-gruppe.
Etter såvidt å ha unnsluppet Gestapo i april 1943 flyktet Sønsteby igjen til Sverige. Denne gangen ble han sendt til Storbritannia, og i juni ble han innrullert i Kompani Linge. I oktober samme år ble han sluppet ut i fallskjerm over Norge. Han ble nå aksjonssjef for Milorgs sentralledelse og sabotasjegruppen Oslogjengen.
Blant aksjonene hvor Sønsteby spilte en sentral rolle kan nevnes:
- kuppet mot Norges Bank i 1942 som sikret eksilregjeringen trykkplater for norske sedler
- sprengningen av Arbeidskontorets arkiver
- sprengningen av Arbeidskontorets hullkortmaskiner
- sprengningen av tyske flymotorer og flydeler lagret i Bjølsenhallen i Moldegaten i Oslo
- sprengningen av Kongsberg VÃ¥penfabrikk
- sammen med Osvald-gruppen kapring av en last med 75 000 rasjoneringskort
Margit og Gustav Sønsteby var Gunnars mor og far. 23. februar 1943 ble Gustav Sønsteby arrestert av Gestapo som gissel for sønnen og satt på Grini fangeleir til desember 1944.
Kallenavnet Kjakan, som har festet seg ved Sønsteby, kommer av det humoristiske dekknavnet Umulius Kjakabråten, som han kalte seg overfor Oslo-gjengen.
rediger Utmerkelser
Sønsteby er landets høyest dekorerte borger, og er den eneste som har mottatt Krigskorset med tre sverd (tildelt 16. august 1946). Samme år fikk han H.M. Kongens Erindringsmedalje i sølv. I 2004 be han tildelt Forsvarsmedaljen med laurbærgren. 27. januar 2006 ble han utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.
Han har også mottatt flere utenlandske ordener, mellom dem britiske Distinguished Service Order (1946), amerikanske Presidental Medal of Freedom with Silver Palm (1945) og amerikanske Association of Former Intelligence Officers Freedom Award (2002).
I desember 2007 ble Sønsteby kåret til Årets Osloborger av leserne av Aftenposten. Han mottok æresbevisningen 21. desember på Norges Hjemmefrontmuseum. Han ble i 2002 utnevnt til Æresborger av Tinn kommune, som den eneste som har fått den æren. I 2005 ble han dessuten utnevnt til den første Æreselev ved Rjukan videregående skole.
rediger Litteratur
- Arnfinn Moland: Gunnar Sønsteby. 24 kapitler i Kjakans liv, Orion Forlag, Oslo 2004, ISBN 82-458-0668-4
- Gunnar Sønsteby: Rapport fra «nr. 24», Orion Forlag, Oslo 1996, ISBN 82-458-0153-4
