- Denne artikkelen omhandler det moderne sprÄket gresk. Gresk kan ogsÄ referere til landet Hellas, folkeslaget grekere eller det klassiske sprÄket gammelgresk.
| Gresk ÎλληΜÎčÎșÎŹ Ellinika |
|||
| Brukt i | |||
| Antall brukere | 9 860 000[1] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Gresk Attisk Gresk |
||
| Skriftsystem | Det greske alfabetet | ||
| Offisiell status | |||
|---|---|---|---|
| Offisielt i | |||
| SprÄkkoder | |||
| ISO 639-1 | el | ||
| ISO 639-2 |
|
||
| ISO 639-3 | ell | ||
| Wikipedia pÄ gresk | |||
Gresk (pĂ„ gresk áŒÎ»Î»Î·ÎœÎčÎșÎŹ, ʰellÄnikĂĄ) er en egen gren av de indoeuropeiske sprĂ„kene, og offisielt sprĂ„k i Hellas og et av de offisielle sprĂ„kene pĂ„ Kypros.
SprÄket kan dokumenteres minst 3000 Är tilbake i tid, og regnes for Ä vÊre enda eldre. Gammelgresk var hovedsprÄk for den klassiske greske sivilisasjon, og et lingua franca for store deler av Lilleasia i romersk tid. Det var ogsÄ et sprÄk som dannede romere ble forventet Ä kunne. Siden Renessansen har det vÊrt et viktig akademisk sprÄk, dog under latin i status i de fleste slike sammenhenger. Det nye testamente ble skrevet ned pÄ gresk. SprÄket har ogsÄ gitt opphav til en rekke lÄneord i andre sprÄk, spesielt innen medisin.
Nygresk er pÄ mange mÄter forskjellig, blant annet gjennom pÄvirkning fra andre sprÄk gjennom middelalderen, og ved store endringer i grammatikken. Slektskapet er dog meget klart, og en som leser nygresk vil oftest kunne forstÄ en stor del av en klassisk tekst og det meste av en nytestamentlig tekst.
Innhold |
rediger Historie
Gresk har blitt talt pÄ Balkan siden 2. Ärtusen f.Kr.. Det tidligste beviset er linear B-tavler fra omkring 1500 f.Kr. Senere, i det 8. Ärhundre f.Kr., ble det fÞnikiske alfabetet modifisert og tatt i bruk.
Man deler gjerne gresk sprÄkhistorie inn i fÞlgende faser:
- Bronsealder, â1100 f.Kr.
- Jernalder, 1100 f.Krâ700 f.Kr. (mykensk)
- Antikken, 700 f.Krâ600 e.Kr.
- Bysantinsk tid, 600 e.Krâ1453 e.Kr.
- Nygresk
rediger Nygresk
Hovedartikkel: Nygresk sprÄk
Nygresk er et levende sprĂ„k, og regnes som et av de mest ordrike, med mer enn 600 000 ord. Siden slutten pĂ„ middelalderen har det eksistert i to former: DÄmotikáž (ÎÎ·ÎŒÎżÏÎčÎșÎź, «det folkelige») og katharĂ©vusa (ÎαΞαÏΔÏÎżÏ Ïα (KaƧareĂșousa), «det rene»). Katharevusa er en klassiserende form, som sĂŠrlig i 19. og 20. Ă„rhundre ble brukt i litteratur, juridiske akter, vitenskapelige publikasjoner og pĂ„ offentlige dokumenter. Demotiki er den vanligste formen for nygresk, som ligger nĂŠr talesprĂ„ket, og det er denne som nĂ„ er offisisielt sprĂ„k i Hellas, selv om man fortsatt ofte kan se katharevusa-former.
rediger Alfabet
Hovedartikkel: Gresk alfabet
Det greske alfabetet var opprinnelig en modifisert form av det fÞnikiske. Det ble tatt i bruk i det 8. Ärhundre f.Kr., og gjennomgikk en rekke forandringer. I arkaisk tid finner man regionale forskjeller, der noen dialekter har ekstra tegn for sÊregne lyder. I klassisk tid ble det attiske alfabetet det dominerende, og det er dette som brukes i dag.
Majusklene er: ÎÎÎÎÎÎÎÎÎÎÎÎÎÎÎΠΥΣ΀΄ΊΧΚΩ
rediger Litteratur
Hovedartikkel: Gresk litteratur
Gresk litteratur forbindes oftest med den klassiske litteratur, som strekker seg fra Homer og Hesiod i arkaisk tid og fram til hellenistisk tid, med et hĂžydepunkt i klassisk tid med tragedie- og komedieforfattere som Aiskhylos, Sofokles og Aristofanes, filosofer som Platon og Aristoteles og historikere som Herodot og Xenofon, for bare Ă„ nevne noen.
Moderne gresk litteratur, fÞr skrevet nesten utelukkende pÄ katharevusa, men etterhvert mer og mer pÄ demotiki, er sÊrlig kjent gjennom forfattere som Nikos Kazantzakis og Elias Venezis. SprÄket og nasjonalfÞlelsen fikk et kraftig oppsving etter at Hellas fikk sin uavhengiget i det 19. Ärhundre, og frigjÞringskampen var lenge et fremtredende tema i litteraturen. Mange greske forfattere i nyere tid har ogsÄ vÊrt sterkt inspirert av den klassiske greske litteratur, sÊrlig innen lyrikk.
rediger Referanser
