| Gråtrost | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Turdus pilaris Linnaeus, 1758 |
| Norsk(e) navn: | gråtrost, skittrast, sjuttutrast |
| Hører til: | troster, trostefugler, spurvefugler |
| IUCNs rødliste: [1] | |
ver 3.1
 LC — Livskraftig |
|
| Habitat: | busk- og skoglandskap |
| Utbredelse: | Europa og Asia |
Gråtrost (Turdus pilaris) er den vanligste trostefuglen i Norge.
rediger Beskrivelse
Gråtrosten er en kraftig bygget trost med forholdsvis lang stjert. Den er 25–27 cm lang, og har et vingespenn på 39–42 cm, på størrelse med svarttrosten. Den veier omlag 100 g.
Gråtrosten er askegrå på oversiden av hodet, nakken, overgumpen og på sidene. Ryggen er kastanjebrun, stjerten sort, mens buken og undergumpen er hvit med kraftige pilspissformede flekker. Brystet er lyst beige med langsgående streker. Den har en lys øyebrynsstrek, og er mørk mellom øyet og nebbet. Nebbet er guloransje med grå nebbspiss. Den har mørkegrå ben. Kjønnene er like i fjærdrakt.
rediger Lyd
Hannens sang er en skvatrende "prating", iblant med et høyt, tynt "giih". Varsellyden er et kraftig, gjentatt "tsjakk".
rediger Utbredelse
Gråtrosten hekker i de nordlige delene av Europa, fra helt nord i Skandinavia til sydøstlige Frankrike, nordlige Italia, Slovenia, Kroatia, Russland, nordlige Ukraina, deler av Kaukasus og øst til elven Aldan i Sibir. Siden 1937 hekker den også helt syd på Grønland. De fuglene som hekker i den nordligste delen av utbredelsesområdet trekker gjerne sørover om vinteren. Den er en vanlig vintergjest i Storbritannia og Irland, selv om den sjelden hekker der.
I Norge er den vanlig over hele landet, og spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge. De fleste trekker sørover til sør/vest-Europa i oktober–november, men noen overvintrer også, spesielt om det har vært rikelig med bær.
rediger Levevis
Gråtrosten legger det åpne redet fortrinnsvis i trær og busker i løv- eller blandingsskog, parker og hager. Den opptrer som regel i flokk, og til forskjell fra andre troster ruger den helst i kolonier, sannsynligvis for gjensidig forsvar mot kråkefugler og andre eggtyver. Angripere mot kolonien blir jaget med stor aggressivitet, kraftig varsling og bombardement med avføring, som kan være skadelig for andre fuglers fjærdrakt. Den har derfor også fått navnet skittrast.
I mai–juni legger hunnen 5–6 lysegrønne egg med brune flekker. Hunnen ruger i 10–14 dager, hvoretter begge foreldrene forer opp ungene. Ungene er flyvedyktige etter ytterlige 12–14 dager og forlater da redet.
Om våren og sommeren lever den for det meste av meitemark, men også andre slags smådyr, så som insekter og edderkopper, mens den om høsten og vinteren lever av bær, nedfallsfrukt o.l.
rediger Eksterne lenker
 |
Wikispecies: Turdus pilaris – detaljert artsinformasjon |
