ï»ż

 

Georgisk kan ogsÄ referere til Georgia.
Georgisk
áƒ„áƒáƒ áƒ—áƒŁáƒšáƒ˜ k'art'uli
Brukt i Georgia Georgia
Iran Iran
Tyrkia Tyrkia
Antall brukere 4 178 604[1]
Lingvistisk klassifikasjon Kartvelsk
 Georgisk
  Georgisk
Skriftsystem Det georgiske alfabetet
Offisiell status
Offisielt i Georgia Georgia
SprÄkkoder
ISO 639-1 ka
ISO 639-2
geo (B) kat (T)
ISO 639-3 kat
Wikipedia pÄ georgisk

Georgisk er et kartvelsk (eller sÞrkaukasisk) sprÄk som er majoritetssprÄket i Georgia i Kaukasus, og minoritetssprÄk i nabolandene Iran og Tyrkia. JÞdegeorgisk er et jÞdisk sprÄk som er en variant av georgisk, og av og til regnes som et eget sprÄk.

Innhold

rediger Klassifikasjon

Georgisk er det stÞrste og mest brukte sprÄket i den kartvelske familien, en familie som ogsÄ inkluderer svanisk, mingrelisk og lazisk, som alle tales i Georgia (de fleste brukere av lasisk lever imidlertid i Tyrkia).

Det er ikke pÄvist slektskap mellom georgisk og andre kaukasiske sprÄk (utenom de som er nevnt).

rediger Historie

Man tror at georgisk skilte seg fra megreliansk og lazisk tidlig pÄ 1000-tallet f.K. Basert pÄ graden av forandring i sprÄket antar lingvister (f.eks. G. Klimov, T. Gamkrelidze og G. Machavariani) at det fÞrste skillet i sprÄkfamilien forekom pÄ 2000-tallet f.Kr, da svanisk skilte seg fra de tre andre sprÄkene.

Georgisk har en rik litteraturtradisjon. Det eldste overlevende verket pĂ„ georgisk er «Martyrdommen til den hellige dronning Shushanik» (წამებაáƒČ წმიდისა ჹუჹანიკისი áƒ“áƒ”áƒ“áƒáƒ€áƒšáƒ˜áƒĄáƒáƒČ) av Iakob Tsurtaveli, fra det 5. Ă„rhundre e.Kr.

rediger Skriftsystem

Utdypende artikkel: Det georgiske alfabetet

Georgisk har blitt skrevet med flere skriftsystemer i lĂžpet av historien. I dag er det det georgiske alfabetet («mkhedruli») som brukes. Det georgiske alfabetet har 33 bokstaver som brukes til vanlig, og et halvt dusin bokstaver som nĂ„ er foreldete. Bokstavene stemmer nesten helt til lydene i georgisk.

IfĂžlge de tradisjonelle historiene som ble skrevet ned av Leonti Mroveli i det 11. Ă„rhundre, ble det georgiske alfabetet laga av Parnavaz I, den fĂžrste kongen av Kaukasisk Iberia (ogsĂ„ kalt Kartli), i det tredje Ă„rhundre f.Kr. De fĂžrste eksemplene fra alfabetet daterer imidlertid fra 5.–4. Ă„rhundre f.Kr. I lĂžpet av Ă„rhundrene ble alfabetet modernisert. I dag finnes tre forskjellige varianter av det georgiske alfabetet, som er sĂ„ forskjellige fra hverandre at man ikke kan forstĂ„ de to andre ved Ă„ forstĂ„ Ă©n. Disse variantene kalles «asomtavruli» (majuskler), «nushukri» (minuskler) og «mkhreduli». Det finnes ingen majuskler eller minuskler i mkhreduli.

rediger Grammatikk

Utdypende artikkel: Georgisk grammatikk

Georgisk er et agglutinerende sprÄk. Det er visse for- og etterstavelser som settes sammen for Ä danne verb. I noen tilfeller finnes det opptil Ätte morfemer i ett verb samtidig. Et eksempel er ageshenebinat («dere hadde bygd»). Verbet kan deles inn i flere deler: a-g-e-shen-eb-in-a-t. Hvert morfem her har betydning for hvilken tid verbet er i og hvem som utfÞrte handlingen.

Synkope er et utbredt fenomen i georgisk. NÄr en etterstavelse (spesielt flertallssuffikset -eb-) legges til et ord som har enten vokalene a eller e i siste stavelse, faller denne vokalen bort. For eksempel betyr megobari «venn». For Ä si «venner» sier man megobrebi, med tap av a i siste stavelse i rota.

Det er sju kasus i georgisk: nominativ, ergativ, dativ, genitiv, instrumental, adverbial og vokativ. Setninger bygges vanligvis opp med subjektet i nominativ og objektet i akkusativ (eller dativ). Dette er imidlertid motsatt i mange tilfeller (noe som for det meste avhenger av verbets karakter). Dette kalles en dativkonstruksjon. I fortid av transitive verb, og i nÄtid av verbet «Ä vite», stÄr subjektet i ergativ.

Georgisk er et postposisjonelt sprÄk, hvilket betyr at adposisjoner plasseres etter (i stedet for foran) substantivene de gjelder, enten som endelser eller som egne ord. Mange georgiske postposisjoner er avhengige av at substantivet er i en viss kasus. (Dette er pÄ samme mÄte som preposisjoner styrer kasus i flere indoeuropeiske sprÄk, som tysk, latin og russisk.)

Den primĂŠre setningsstrukturen i georgisk er subjekt–verb–objekt, men ordrekkefĂžlgen er ikke like streng som i mange germanske sprĂ„k, som f.eks. engelsk. Ikke alle ordrekkefĂžlger er godkjente, men det er mulig med f.eks. subjekt–objekt–verb. Georgisk har ikke noe grammatisk kjĂžnn, og ogsĂ„ pronomen er kjĂžnnsnĂžytrale. SprĂ„ket har ingen artikler, sĂ„ «gjest», «en gjest» og «gjesten» sies pĂ„ samme mĂ„te.

rediger OrdforrÄd

Georgisk har et rikt avledningssystem. Fra én rot kan man ved hjelp av bestemte for- og etterstavelser avlede mange substantiver og adjektiver. For eksempel kan fÞlgende ord avledes fra rota -Kart-: Kartveli (en georgier), Kartuli (sprÄket georgisk) og Sakartvelo (Georgia).

Georgisk bruker et tjuetallssystem, i likhet med baskisk og dansk. For Ă„ uttrykke tall som er stĂžrre enn 20 og mindre enn 100 sies fĂžrst antall tjue-tall, og sĂ„ resten. For eksempel er «93» ოთჼმოáƒȘდაáƒȘამეჱი otkh-m-ots-da-tsamet'i (bokstavelig fire-ganger-tjue-og-tretten).

rediger Referanser

  1. ^ Ethnologues tall fra 1993

rediger Litteratur

  • Pavle Ingorokva. # Georgian inscriptions of antique.- Bulletin of ENIMK, vol. X, Tbilisi, 1941, s. 411-427 (pĂ„ georgisk)
  • Zaza Aleksidze. Epistoleta Tsigni, Tbilisi, 1968, 150 sider (pĂ„ georgisk)
  • Korneli Danelia, Zurab Sarjveladze. Questions of Georgian Paleography, Tbilisi, 1997, 150 sider (pĂ„ georgisk, med engelsk oppsummering)
  • Elene Machavariani. The graphical basis of the Georgian Alphabet, Tbilisi, 1982, 107 sider (pĂ„ georgisk, fransk oppsummering)
  • Ivane Javakhishvili. Georgian Paleography, Tbilisi, 1949, 500 sider (pĂ„ georgisk)
  • Ramaz Pataridze. The Georgian Asomtavruli, Tbilisi, 1980, 600 sider (pĂ„ georgisk)
  • «Great discovery» (om akademiker Levan Chilashvilis ekspedisjon).- Avis «Kviris Palitra», Tbilisi, 21.–27. april 2003 (pĂ„ georgisk)

rediger Eksterne lenker

Kartvelske sprÄk

Gammelgeorgisk · Georgisk · JÞdegeorgisk · Lazisk · Mingrelsk · Svanisk