- «Georgia» har flere betydninger.
| áĄáá„áá ááááá Sakartvelo Georgia |
|||
|
|||
| Nasjonalt motto: | |||
| á«ááá áá ááááášáá (dzala ertobasjia) â Kraft er i enheten |
|||
 |
|||
| Offisielt sprÄk: | Georgisk | ||
|---|---|---|---|
| Hovedstad: | Tbilisi | ||
| Styreform: - President: - Statsminister: |
Republikk Mikheil Saakasjvili Zurab Noghaideli |
||
| Areal - Totalt: |
Rangert som nr. 120 69 700[a] kmÂČ |
||
| Befolkning - Totalt: - Tetthet: |
Rangert som nr. 116 4 630 841[b] 66.44/kmÂČ |
||
| HDI: | 0,754 (rangert som nr. 96) | ||
| Uavhengighet fra: | Sovjetunionen 9. april 1991 |
||
| Valuta: | Lari (GEL) | ||
| Tidssone: | UTC +3 | ||
| Nasjonaldag: | 26. mai | ||
| Nasjonalsang: | áááááĄáŁá€áááá (tavisupleba) â Frihet |
||
| ToppnivÄdomene: | .ge | ||
Kart over Georgia: |
|||
| a^ CIA World Factbook (15. juli 2008) b^ CIA World Factbook (24. juli 2008) |
|||
Georgia er et land i Kaukasus, som tidligere var en del av Sovjetunionen. Hovedstaden heter Tbilisi. Landet grenser til Tyrkia, Russland, Aserbajdsjan og Armenia.
Den stÞrste byen er Tbilisi med cirka 1 194 000 innbyggere. Offisielt sprÄk er georgisk. Den etniske sammensetningen er 70,1% georgiere, 8,1% armenere, 6,3% russere, 5,7% aserbaidsjanere, 3% ossetere, 1,8% abkhasere og 5% av befolkningen er andre folkeslag[1]. Forventet levealder er for menn 69 Är, og for kvinner er det 77 Är.
Innhold |
rediger Historie
Utdypende artikkel: Georgias historie
Georgia er historisk et gammelt, kristent kongedÞmme (fra 327). Landet kom under tsar-Russlands kontroll den 12. september 1801. Etter den russiske Oktoberrevolusjonen i 1918 erklÊrte Georgia seg som et selvstendig land etter forsÞkte med Den transkaukasiske demokratiske fÞderale republikk. Landet var selvstendig en kort periode frem til 1921 da det ble invadert av Den rÞde armé. Landet ble da innlemmet i Sovjetunionen og var en del av Den transkaukasiske sosialistiske fÞderative sovjetrepublikk (TFSSR) sammen med Armenia og Aserbajdsjan I 1936 ble landet omdannet til Den georgiske sosialistiske sovjetrepublikk innenfor Sovjetunionen.
Landet ble pÄ ny selvstendig i 1991. Regionene Abkhasia og SÞr-Ossetia erklÊrte seg deretter som selvstendige republikker, uten at dette har blitt godkjent av den georgiske regjering.
I 2003 ble Mikheil Saakasjvili Georgias president. Gjenerobring av SĂžr-Ossetia samt Abkhasia gjorde han til Ă©n av sine viktige saker. Saakasjvilis andre store ambisjon var Ă„ knytte Georgia til NATO samt EU. PĂ„ grunn av krigen synes imildertid NATO-medlemskap fjernt, selv om USAs president George W. Bush under NATO-toppmĂžtet i Bucuresti i april 2008 kjempet hardt for georgisk medlemskap. Georgia er nĂŠrt alliert med USA. Russland betrakter imidlertid Georgia som en del av landets innflytelsesfĂŠre, men anerkjenner likevel Georgias uavhengighet[2].
Den 8. august 2008 rykket georgiske styrker inn i SĂžr-Ossetia, og Russland svarte med sende kraftige militĆre forsterkninger fra den 58. armĂ© for Ă„ Ăžke antallet av russiske «fredsbevarende styrker». Omfattende kamphandlinger ble innledet fra begge sider, noe som fĂžrte til at Georgia den 10. august trakk sine militĆre styrker ut av omrĂ„det og ba om en umiddelbar fredsavtale. I dagene etter fortsatte russiske styrker sin offensiv videre inn i Georgia fra SĂžr-Ossetia. Den strategisk viktige byen Gori ble bl.a. bombet og senere inntatt. Den 16. august undetegnet Russland og Georgia en fredsavtale som fastslo at russiske styrkene skulle trekkes ut. Situasjonen er fremdeles uavklart i skrivende stund.
rediger Roserevolusjonen
Utdypende artikkel: Roserevolusjonen
I november 2003 ble president Eduard Sjevardnadze avsatt etter store massedemonstrasjoner pÄ grunn av mistanker om valgfusk. Et nytt presidentvalg ble deretter avholdt, som opposisjonens Mikheil Saakasjvili vant med 93 % av stemmene.
rediger Internasjonale mÄl
Etter roserevolusjonen har Georgia, som tidligere var i den «russiske sfÊren», begynt Ä se vestover, og arbeider for Ä bli medlem i EU og NATO. Georgia hÄper pÄ NATO-medlemskap fra 2008, og er sannsynligvis oppnÄlig innen et par Är, mens EU-medlemskapet til det fattige Georgia ligger et godt stykke unna.
rediger Krigen i Irak
Georgia har den tredje stĂžrste kontingenten i Irak[3]. 2.000 georgiske soldater deltar.
rediger Klima
Georgia er et land fullt av fjell. Grensen mot Russland i nord fÞlger ryggen pÄ fjellkjeden Store Kaukasus. De snÞkledde toppene ruver over Svartehavet i nordvest og har tallrike utlÞp og mange lavere kjeder. Et sentral avsats som heter Kartalinian skiller disse fjellene fra en parallell rekke med fjell som heter Lille Kaukasus. Med sine storslÄtte topper og platÄer strekker disse fjellene seg inn i Tyrkia og Armenia.
Lenger mot Ăžst renner elven Kura forbi hovedstaden Tbilisi. Med sine sideelver renner elva gjennom de sĂžr-Ăžstlige delene av landet fĂžr den renner inn i Aserbajdsjan gjennom en rekke dalfĂžrer. Ut mot Svartehavskysten ligger myrlendte sletter som heter Kolkhidaslettene.
Fjellene gjÞr at landet har et variert klima. Om vinteren er det kaldt med store snÞmengder, men enda kaldere luft fra Russland i nord stanses av Store Kaukasus. Milde vinder skaper et subtropisk klima i lavlandsomrÄdet Kolkhida, mens de Þstlige delene av Georgia har et langt tÞrrere vÊr.
Store deler av Georgia er dekket av trÊr. Det er mest bjÞrkeskog i fjellene, mens det er mye bÞk, eik og kastanje i de lavere strÞkene. Dyrelivet er rikt, det er sÊrlig mange arter der som trives i skog. For eksempel rÄdyr, hjort, bjÞrn og ulv. I fjellstrÞkene finnes det mye fjellgeit.
rediger Geografi
Utdypende artikkel: Georgias geografi
Georgia ligger sĂžrvest i Asia langs Svartehavskysten, mellom Tyrkia og Russland. Landet i Kaukasus er et lite land med et areal pĂ„ 69 875 kmÂČ, litt under en fjerdedel av arealet til Norge. I nord og nordĂžst grenser landet til tre republikker i den russiske fĂžderasjonen, Tsjetsjenia, Ingusjetia og Nord-Ossetia. I sĂžr grenser Georgia til Armenia, Aserbajdsjan og Tyrkia. Svartehavet utgjĂžr hele landets grense mot vest.
rediger Administrativ inndeling
Georgia delt inn i 51 provinser, elleve byer og to autonome republikker.
Autonome republikker: Abkhasia, Adsjaria.
Byer: Batumi, Chiatura, Gagra, Gori, Kutaisi, Poti, Rustavi, Sokhumi, Tbilisi, Tq'ibuli, Tsq'altubo, Tskhinvali
Provinser: Abasha, Adigeni, Akhalgora, Akhaltsikhe, Akhmeta, Ambrolauri, Aspindza, Baghdati, Bolnisi, Borjomi, Chkhorotsq'u, Chokhatauri, Dedoplistsq'aro, Dmanisi, Dusheti, Gardabani, Gurjaani, Java, Kareli, Kaspi, Kharagauli, Khashuri, Khobi, Khoni, Lagodekhi, Lanchkhuti, Lentekhi, Marneuli, Martvili, Mestia, Mtskheta, Ninotsminda, Oni, Ozurgeti, Q'azbegi, Q'vareli, Sachkhere, Sagarejo, Samtredia, Senaki, Sighnaghi,Telavi, Terjola, Tetritsq'aro, Tianeti, Tsageri, Tsalenjikha, Tsalka, Vani, Zestaponi, Zugdidi
rediger Ăkonomi
| Ăkonomiske nĂžkkeltall | Verdi | % av BNP | Ă r, kilde |
|---|---|---|---|
| BNP (vekst) (Verdensbanken) | 9,30 % | 2005, UNDP database | |
| Industriproduksjon | 1,9 % | 2006, UN Statistics (unstats.un.org) | |
| Konsumpriser | 8,8 % | 2006, UN Statistics (unstats.un.org) | |
| Renter 3 mnd | |||
| Arbeidsledighet | 13,0 % | 2004, UN Statistics (unstats.un.org) | |
| Handelsbalanse 2004 | -1,14 mrd US$ | 2004, UNDP database | |
| Handelsbalanse 2006 | -1,86 mrd US$ | 2006, UN Statistics (unstats.un.org) | |
| Betalingsbalanse 2004 | -0,75 mrd US$ | 2004, UNDP database | |
| Betalingsbalanse 2006 | -1,16 mrd US$ | 2006, WTO Trade Profiles (stat.wto.org) | |
| Utviklingshjelp | 0,30 mrd US$ | 2005, UNDP database | |
| EmigrantoverfĂžringer | 1,86 mrd US$ | 20,0 % | 2006, IFAD / Inter-American Development Bank (NY Times 1.des 2007) |
| BNP per innb | 1.450 US$ | 2005, UNDP database | |
| BNP per innb | 2.315 US$ | 2007 |
Inflasjonen var pÄ tolv prosent i 2007, og den Þkonomiske veksten var pÄ ti prosent i samme Är. GjennomsnitslÞnnen per mÄned er 843 kroner. BoliglÄnsrenten er pÄ mellom 16 % og 30 %.
Offisielt er arbeidsledigheten pÄ 13 %. Eksperter hevder at det reelle tallet er om lag 30 %. Andel under fattigdomsgrensen er 21 %.
rediger Fakta
- HĂžyeste punkt: Sjkhara, 5 064 moh.
- Laveste punkt: Svartehavet, 0 moh.
- Naturressurser: jern, kobber
- Befolkningens gjennomsnittsalder: 34,8 Ă„r
- Religion: georgisk-ortodokse 81,9 %, muslimer 9,9 %, armesk-apostolisk: 3,9 %, russisk-ortodokse: 2,0 %, romersk-katolsk: 0,8 %, andre trosamfunn: 0,8 %, ikke medlem av noe trosamfunn: 0,7 %[4]
rediger Se ogsÄ
rediger Referanser
- ^ Dagbladet 8. august 2008. Side 21
- ^ VG SpÞrsmÄl & svar 10. august 2008
- ^ SVTs USA-korrespondent P.A. Engler i Gomorron Sverige pÄ SVT 2 11. august 2008
- ^ I fĂžlge folktellingen i 2002, ref The World Factbook
rediger Eksterne lenker
- Full information about (country) Georgia (english, german, russian, georgian)
 |
PĂ„ Commons finner du et atlas for Georgia |
Afghanistan | Armenia | Aserbajdsjan | Bahrain | Bangladesh | Bhutan | Brunei | De forente arabiske emirater | Filippinene | Folkerepublikken Kina | Georgia | India | Indonesia | Irak | Iran | Israel | Japan | Jemen | Jordan | Kambodsja | Kasakhstan | Kirgisistan | Kuwait | Kypros | Laos | Libanon | Malaysia | Maldivene | Mongolia | Myanmar | Nepal | Nord-Korea | Oman | Pakistan | Qatar | Russland | Saudi-Arabia | Singapore | Sri Lanka | Syria | SĂžr-Korea | Tadsjikistan | Republikken Kina (pĂ„ Taiwan) | Thailand | Turkmenistan | Tyrkia | Usbekistan | Vietnam | Ăst-Timor
