Folkemord omtales i FNs konvensjon av 9. desember 1948 om forhindring og avstraffelse av forbrytelsen folkemord (folkemordkonvensjonen). Her defineres folkemord som:
«en hvilken som helst av de følgende handlinger som er begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan:
- å drepe medlemmer av gruppen;
- å forårsake alvorlig legemlig eller sjelelig skade på medlemmer av gruppen;
- bevisst å la gruppen utsettes for levevilkår som tar sikte på å bevirke dens
fysiske ødeleggelse helt eller delvis;
- å påtvinge tiltak som tar sikte på å forhindre fødsler innen gruppen;
- med makt å overføre barn fra gruppen til en annen gruppe.»
Innhold |
rediger Bakgrunn
Den polsk-jødiske juristen Raphael Lemkin introduserte under den annen verdenskrig begrepet folkemord, eller genocid (gresk genos betyr familie eller stamme, cide betyr mord). Folkemord var, ifølge Lemkin, å drepe andre mennesker på grunnlag av hva de var, for eksempel trosretning, etnisk tilhørighet, seksuell legning eller kjønn, og ikke på grunn av noe de hadde gjort, som for eksempel å gjøre opprør eller revolusjon.
Etter lenge å ha vist interesse for den omdiskuterte armenia-massakren, og på hans egen tid, det jødiske holocaust, ville Lemkin lage en lov som kunne vise at systematiske drap på mennesker på grunn av rase, tro eller religion var en forbrytelse som overgikk alle andre forbrytelser en stat og dens innbyggere kunne gjøre seg skyldig i. Loven skulle forhindre slike grusomheter fra å skje igjen.
I 1948 fikk Lemkin gjennomslag for loven som en del av folkeretten i FN, og den gjelder den dag i dag. Skyldige i folkemord kunne fra nå av dømmes for en internasjonal domstol, slik vi så med rettssaken mot Slobodan Milosevic i Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Han var den første statslederen som var i retten for folkemord. Han døde før en dom ble avsagt.
I august 2006 ble Iraks tidligere president Saddam Hussein og flere av hans medarbeidere stilt for retten i Bagdad, anklaget for folkemord gjennom den såkalte anfal-kampanjen i 1988 mot den kurdiske befolkningen i Nordirak. Dødsdommen mot Hussein omfattet ikke anfal-kampanjen, men Ali Hassan al-Majid - kjent som kjemiske Ali - som var den militære lederen for anfalkampanjen ble dømt til døden for sitt ansvar.
rediger Folkemord
- Det osmanske regimet Ungtyrkerne drepte ca. 1 000 000 til 2 000 000 armenere, assyrere og grekere mellom 1915 og 1919.[1]
- Sovjetunionens kommunistiske regime drepte systematisk regimekritikere under hele sovjet-æraen, men på 30-tallet tok dette folkemord-dimensjoner.[2]
- Nazi-Tyskland drepte ca 6 000 000 jøder 1939-1945.
- Trolig 500 000 sigøynere mistet livet i konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig.
- Kulturrevolusjonen, Et stort antall kinesere ble myrdet av kommunistregimet fra 1966 til 1976.[3]
- Saddam Hussein startet i 1988 anfalkampanjen mot kurderne i Nordirak som kulminerte i gassangrepet på Halabja. Kampanjen er karakterisert som folkemord av blant andre Human Rights Watch[4].
- Røde Khmer drepte 2–3 000 000 kambodsjanere fra 1976 til 1979 i et forsøk på å definere et ideologisk år null.[5]
- Rwanda; 500.000 - 1 000 00 Tutsier ble massakrert av hutumilitsia i 1994.[6]
- Balkan 1991-1996 - Serbisk folkemord på muslimer i Bosnia.[7]
rediger Referanser
- ^ aftenposten.no: «Opp til 1,5 millioner armenere skal være blitt systematisk drept i det ottomanske riket for ni tiår siden, men tyrkiske myndigheter benekter fortsatt at det var et folkemord»
- ^ tidsskriftet.no: -Opp mot 40 millioner drept under Stalin
- ^ hlsenteret.no: «Det maoistiske Kina»
- ^ http://hrw.org/reports/1993/iraqanfal/ANFAL.htm
- ^ hlsenteret.no: «Folkemordet i Kambodsja»
- ^ hlsenteret.no: «Folkemordet i Rwanda»
- ^ aftenposten.no: «Staten Serbia anklages for folkemord»
rediger Litteratur
- Evil and Human Agency: Understanding Collective Evildoing, av Arne Johan Vetlesen, Cambridge: Cambridge University Press (2005), ISBN 0-521-85694-9
- Folkemordenes svarte bok: Politisk massevold og systematiske menneskerettighetsbrudd i det 20.Ã¥rhundret, redigert av Bernt Hagtvet, Oslo: Universitetsforlaget (2008), ISBN 978-82-15-01308-4