Wikipedia



 

Færøysk kan også referere til færøyinger og Færøyene.

Færøysk Føroyskt
Brukt i	Færøyene  Danmark
Antall brukere	45 400[1]
Lingvistisk klassifikasjon	Indoeuropeisk  Germansk   Nordisk    Vestnordisk     Færøysk
Skriftsystem	Det latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt i	Færøyene
Normert av	Føroyska málnevndin
Språkkoder
ISO 639-1	fo
ISO 639-2	fao
ISO 639-3	fao
Wikipedia på færøysk

Færøysk (føroyskt, uttales [ˈføːɹɪst] eller [ˈføːɹɪʂt]) er en del av den vestnordiske språkfamilien, som omfatter islandsk, færøysk, det utdødde språket norn og til dels norsk (da mer enkelte norske dialekter og nynorsk enn bokmål). Den norrøne språkfamilien tilhører den germanske gruppa av de indoeuropeiske språkene. Som islandsk har færøysk utviklet seg fra de gammelnorske dialektene som nybyggerne i vikingtiden hadde med seg fra det vestlige Norge.

Færøysk snakkes av rundt 60 000 mennesker, i første rekke de 48 000 innbyggerne på Færøyene, hvor det har vært offisielt språk siden 1937. Færøyinger og islendinger kan til en viss grad forstå hverandre, men ikke uten problemer. Ettersom færøyingene lærer dansk på skolen har gøtudansk oppstått. Nordmenn med kjennskap til nynorsk kan også forstå skriftlig færøysk, mens det derimot for nordmenn ikke er mulig å forstå islandsk uten språkskolering.

Den siste andelen av færøysktalende er utflyttede færøyinger, hvorav de aller fleste bor i Danmark. I Norge bor det mellom 500 og 1 000 etniske færøyinger, mens 330 er bosatt på Island.

Innhold 1 Historie 1.1 Som skriftspråk 1.2 I nyere tid 2 Alfabet 3 Fonologi 3.1 Vokaler 3.2 Konsonanter 4 Dialekter 5 Grammatikk 5.1 Substantiv 5.1.1 Personlige pronomen 5.2 Verb 5.2.1 Svak bøyning 5.2.2 Sterk bøyning 5.2.3 Hjelpeverb 5.3 Andre viktige verb 5.4 Adjektiv 5.4.1 Adverb 6 Miniparlør og tallord 7 Teksteksempler 7.1 Fader vår 7.2 Menneskerettighetene 8 Referanser 9 Litteratur 10 Eksterne lenker

rediger Historie

Senest på 900-tallet skal språket ha vært relativt likt i hele Norden, selv om visse dialektvariasjoner fantes. Disse ble videre mer og mer distinkte, og man kunne begynne å dele dialektene inn i to hovedretninger innen nordiske språk; vestnordisk i Norge, på Island og de øvrige øyene i Nord-Atlanteren; og østnordisk i Danmark, Sverige, på Gotland og i visse områder på østsiden av Østersjøen. Overgangen mellom de to gruppene etter geografi var ikke klart markerte, og fulgte ikke de politiske grensene.

Det gamle norske skriftspråket gikk under, og ble lenge erstattet av dansk, og også færøysk ble i mange hundre år bevart kun gjennom muntlig tale. Husaviksbrevet, datert til år 1407, er den siste færøyske skriften på over 300 år. Historisk er færøysk en mellomting av islandsk og vestnorske dialekter, og som fra midten av 1800-tallet ble utviklet til et skriftspråk. Under den første halvdelen av 1000-tallet ble Færøyene underlagt den norske kronen som et len. I 1380 ble Færøyene innlemmet i Danmark-Norge. Dansken ble ganske snart administrasjonsspråket. Færøysk forble en talt dialekt, mens skriftspråket forble dansk. I mangel på skriftlige kilder vet man ikke riktig hvordan færøysk utviklet seg under denne perioden, men man vet at språket begynte å gå skille lag fra det norske språket, og dermed bli mer distinkt.

Når Jens Christian Svabo (1746–1824) fra 1770-tallet og utover gjorde sine nedtegninger av færøyske kvad, og skrev et utkast for en ordbok, så fantes det ikke noe skriftlig materiale mellom årene for Svabos arbeid og 1407. I nasjonalromantikken som startet like etter, begynte man, som på mange andre steder i Norden, å samle inn den lokale folkekulturen, som på Færøyene bestod av kvad, folkesanger og sagn. Viktige navn i denne perioden var Henrik Schröter (1771–1851) og V. U. Hammershaimb (1819–1909). Ortografien ble forbedret, og en språklære ble skapt. Et færøysk kvad ble trykt i et svensk tidsskrift i 1814. Det var den første gangen en færøysk tekst kom i trykken, tidligere opptegninger av færøysk var håndskrevne.

Skoleplikten som ble innført i 1844, svekket det færøyske språkets stilling ytterligere, og det var fortsatt mangel på færøysk materiale.

rediger Som skriftspråk

V.U. Hammershaimb utgav en skriftlig standard for færøysk i 1854. Selv om dette kunne ha vært en mulighet til å skape en lydnær rettskriving, som i walisisk, valgte han å legge fram en rettskriving sammenfallende med en ubrutt skriftlig tradisjon fra det gamle norrøne språket. For eksempel er bokstaven «ð» ikke knyttet til noe fonem (den er stum). Og selv om bokstaven «m» hører til den bilabiale nasale konsonanten, som den gjør på norsk, så hører den i dativendingen -inum til den alveolare nasale konsonanten «n» på grunn av fonologisk assimilasjon (bortfall av enkelte bokstaver på slutten av et ord i talespråket, f.eks. som blad og fjord på norsk).

Hammershaimbs grammatikk ble møtt med litt motstand, fordi den var så innviklet, og en rivaliserende rettskriving ble konstruert av Jakob Jakobsen. Jakobsens versjon lå nærmere det talte språket, men ble aldri tatt i bruk av folk flest.

På 1880-tallet krevde færøyske studenter i København at færøysk skulle være hovedspråk på øygruppen i Atlanteren.

Utgivningen av den første færøyske avisen startet i 1890-årene. Dikt og skuespill ble skrevet, til og med antologier, men den første romanen ble ikke utgitt før 1909. Et godt eksempel på moderne færøysk er kvadet Ormurin langi.

rediger I nyere tid

1900-tallets første halvdel innebar at færøysk vant terreng som myndighetsspråk ved siden av dansk. I skolene og kirkesamfunnet merket man godt at hjemmestyret ble innført i 1948, da språkene ble likestilt. Færøysk ble hovedspråk, men dansk var fortsatt utstrakt i bruk. Færøysk ble likestilt kirkespråk med dansk. Samme år fjernet man bestemmelsen om at undervisningsspråket skulle være dansk.

Nasjonalfølelsen vokste sakte men sikkert, og fikk et oppsving på 1920-tallet, men politisk begynte løsrivelsesprosessen først i årene 1940–1945, da Færøyene var under britisk okkupasjon (i avtale med Lagtinget for å beskytte øyene mot Tyskland), og Lagtinget hadde ansvar for alle lokale anliggender. I 1948 ble Færøyene en autonom del av det danske riket.

Kampen for at færøysk skulle bli et akseptert språk var tidvis bitter, også etter innføringen av hjemmestyret. På grunn av en alvorlig færøysk motstand mot de danske myndighetene i konflikten om en legestilling i Klaksvík, sendte Danmark i 1955 en særskilt politistyrke til øyene. Senere har færøysk som språk vunnet mer og mer terreng. Færøysk radio fikk man i 1957, og TV på hele øygruppen 1984 (sist i Europa), selv om Tórshavnsområdet hadde sendninger allerede fem år tidligere. Hele Bibelen var oversatt i 1961, og færøysk ble offisielt språk ved domstolene i 1987.

Den kulturelle imperialismen synes i mange nye, danske lånord. Gjennom bevisst språkarbeid forsøker man på Færøyene å lage nye erstatningsord for disse. I praksis er slike endringer like effektive, særlig når de fleste færøyinger er tospråklige med meget gode kunnskaper i dansk. Færøyingenes stolthet over kulturen sin, samt øyenes avsides beliggenhet, gjør at man i dag har store forhåpninger om at færøysk som språk kommer til å overleve.

rediger Alfabet

Majuskler

A

Á

B

D

Ð

E

F

G

H

I

Í

J

K

L

M

N

O

Ó

P

R

S

T

U

Ú

V

Y

Ý

Æ

Ø

Minuskler

a

á

b

d

ð

e

f

g

h

i

í

j

k

l

m

n

o

ó

p

r

s

t

u

ú

v

y

ý

æ

ø

Verdt å merke seg:

• Ð/ð brukes aldri som første bokstav i et ord, men majuskelen kan oppstå i logoer på kart, som f. eks. SUÐUROY.
• Ø/ø kan også skrives som Ö/ö i poetisk språk, som Föroyar. I håndskrift og på en del skilt kan man se Ő/ő.
• Visse familienavn på Færøyene er f. eks. Lützen, Müller, Winther, eller det kristne navnet Zacharias. Til og med x var med i Hammershaimbs ortografi, som Saxun for Saksun.
• Ettersom et færøysk tastatur gjør det mulig å skrive latin, engelsk, dansk, svensk, norsk og finsk, da finnes ikke den norrøne og islandske bokstaven þ. I relaterade færøyske ord er bokstaven skrevet som t eller som h, men man pleier helst å transkribere bokstaven til th.
• I prinsippet kan alle vest- og nordeuropeiske språk skrives på et færøysk tastatur. For visse tegn kreves det at Alt-funksjonen anvendes, for eksempel for å skrive islandske þ, tyske ß, franske œ, samt finske og estiske š og ž (som dog bare forekommer i russiske lånord).
• I tillegg finnes også diftongene ei, ey og oy, som i ordbøker står sammen med e og o. Når de blir regnet med i alfabetet står de sist.

rediger Fonologi

rediger Vokaler

Bokstav	Navn	Kort	Lang
A, a	fyrra a [ˈfɪɹːa ɛaː] («ledende a»)	/a/	/ɛaː/
Á, á	á [ɔaː]	/ɔ/	/ɔaː/
E, e	e [eː]	/ɛ/	/eː/
I, i	fyrra i [ˈfɪɹːa iː] («ledende i»)	/ɪ/	/iː/
Í, í	fyrra í [ˈfɪɹːa ʊiː] («ledende í»)	/ʊi/	/ʊiː/
O, o	o [oː]	/ɔ/	/oː/
Ó, ó	ó [ɔuː]	/œ/	/ɔuː/
U, u	u [uː]	/ʊ/	/uː/
Ú, ú	ú [ʉuː]	/ʏ/	/ʉuː/
Y, y	seinna i [ˈsaiːdna iː] («bakre i»)	/ɪ/	/iː/
Ý, ý	seinna í [ˈsaiːdna ʊiː] («bakre í»)	/ʊi/	/ʊiː/
Æ, æ	seinna a [ˈsaiːdna ɛaː] («bakre a»)	/a/	/ɛaː/
Ø, ø	ø [øː]	/œ/	/øː/
Diftonger
ei	-	/ai/	/aiː/
ey	-	/ɛ/	/ɛiː/
oy	-	/ɔi/	/ɔiː/

Det er verdt å merke seg at diftongene i færøysk (ei, ey og oy) er de samme som forekommer i norrønt. Andre digrafer som er verdt å merke seg er eksempelvis ge, som f. eks. gentur («jenter»), som dermed uttales [dʒɛntʊɹ]. Et annet eksempel er digrafen ógv, som kombinert med regelen om at gj i begynnelsen av et ord skal uttales j, gjør at stedsnavnet Gjógv uttales [ʤɛgv], og at det svært vanlige færøyske guttenavnet Jógvan uttales [ˈjɛgvan].

Det er verdt å merke seg at /v/ blir /f/ foran stum vokal.

rediger Konsonanter

Verdt å merke seg om ord som ender på -skt:

• [st] i flerstavelsesord: føroyskt [ˈføːɹɪst] («færøysk»; også [ˈføːɹɪʂt]) russiskt [ˈɹʊsːɪst] («russisk»), íslendskt [ˈʊʃlɛŋ̊st] («islandsk»).
• [kst] i énstavelsesord: enskt [ɛŋ̊kst] («engelsk»), danskt [daŋkst] («dansk»), franskt [fɹaŋkst] («fransk»), spanskt [spaŋkst] («spansk»), svenskt [svɛŋ̊kst] («svensk»), týskt [tʊkst] («tysk»).
• Unntaket [ʂt] i: írskt [ʊʂt] («irsk»), norskt [nɔʂt] («norsk»)

	Labialer	Apikaler	Post- alveolarer	Palataler	Velarer	Glottaler
Plosiver	p b	t d			k ɡ
Affrikater			tʃ dʒ
Frikativer	f v	s	ʃ			h
Nasaler	m	n		ɲ	ŋ
Approksimanter	w	l	ɹ	j

rediger Dialekter

Grunnet Færøyenes lille befolkning og areal, har ikke færøysk noen vesentlige dialektforskjeller, og få dialekter med egne ord som avviker fra standardspråket. Det eksisterer dog noen merkbare forskjeller i uttale av enkelte lyder. Det meste av Streymoy, samt Eysturoy og øyene lengst mot nord (Norðoyar), utgjør ett dialektområde, Vágar og Tórshavnsområdet (inkludert Hestur, Mykines og Koltur) et annet, og et siste utgjøres av Sandoy, Skúvoy, Stóra Dímun, Nólsoy og Suðuroy.

Innenfor disse områdene eksisterer det flere uttaleforskjeller; den lille øya Nólsoy (med omtrent 250 innbyggere) utgjør eksempelvis et eget område hvor bokstaven ó uttales au.

I Hamershaimbs ortografi ble de færøyske dialektene delt inn i Nordenfjordsdialekt og Søndenfjordsdialekt, hvor skillet gikk ved Skopunarfjørður. I dag er det vanlig å også ta med dialekten i Tórshavnsområdet og Vágar som en egen dialekt, og det er nettopp denne som er mest vanlig på f. eks. fjernsynet (Sjónvarp Føroya).

rediger Grammatikk

Færøysk er, sammen med islandsk og noen norske målfører, det eneste nordiske målet, som ennå har de fire germanske kasusene: nominativ, akkusativ, dativ og genitiv. Genitiv blir for det meste kun brukt i faste uttrykk. Språket har en relativt fri ordstilling, men bruker ofte SVO-rekkefølge, mens VSO-rekkefølge er mest brukt i spørrende setninger.

rediger Substantiv

Ikke helt uventet er den færøyske grammatikken ganske lik den islandske og norrøne.

Les:

• hvør, hvat?, interrogativpronomen, «hvem, hva?»
• ein, artikkel, «en»
• stórur, adjektiv, «stor»
• bátur, substantiv, «båt»
• ein stórur bátur – «en stor båt» (maskulinum, hankjønn)
• ein vøkur genta – «en vakker jente» (femininum, hunkjønn)
• eitt gott barn – «ett bra/dyktig barn» (neutrum, intetkjønn)

I flertall kommer du til å se hvordan tallet tvey (2) anvendes.

Entall	?	Maskulinum	?	Femininum	?	Neutrum
Nominativ	hvør?	ein stórur bátur	hvør?	ein vøkur genta	hvat?	eitt gott barn
Akkusativ	hvønn?	ein stóran bát	hvørja?	eina vakra gentu	hvat?	eitt gott barn
Dativ	hvørjum?	einum stórum báti	hvørj(ar)i?	einari vakari gentu	hvørjum?	einum góðum barni
Genitiv	hvørs?	eins stórs báts	hvørjar?	einar vakrar gentu	hvørs?	eins góðs barns
Flertall	?	Maskulinum	?	Femininum	?	Neutrum
Nominativ	hvørjir?	tveir stórir bátar	hvørjar?	tvær vakrar gentur	hvørji?	tvey góð børn
Akkusativ	hvørjar?	tveir stórar bátar	hvørjar?	tvær vakrar gentur	hvørji?	tvey góð børn
Dativ	hvørjum?	tveimum stórum bátum	hvørjum?	tveimum vøkrum gentum	hvørjum?	tveimum góðum børnum
Genitiv	hvørja?	tveggja stóra báta	hvørja?	tveggja vakra genta	hvørja?	tveggja góða barna

Les:

• (tann/hin) stóri báturin – «den store båten»
• (tann/hin) vakra gentan – «den vakre jenta»
• (tað/hitt) góða barnið – «det gode/dyktige barnet»

Entall	Maskulinum	Femininum	Neutrum
Nominativ	tann/hin stóri báturin	tann/hin vakra gentan	tað/hitt góða barnið
Akkusativ	tann/hin stóra bátin	ta/hina vøkru gentuna	tað/hitt góða barnið
Dativ	tí/hinum stóra bátinum	tí/hin(ar)i vøkru gentuni	tí/hinum góða barninum
Genitiv	tess/hins stóra bátsins	teirrar/hinnar vøkru gentunnar	tess/hins góða barnsins
Flertall	Maskulinum	Femininum	Neutrum
Nominativ	teir/hinir stóru bátarnir	tær/hinar vøkru genturnar	tey/hini góðu børnini
Akkusativ	teir/hinar stóru bátarnar	tær/hinar vøkru genturnar	tey/hini góðu børnini
Dativ	teimum/hinum stóru bátunum	teimum/hinum vøkru gentunum	teimum/hinum góðu børnunum
Genitiv	teirra/hinna stóru bátanna	teirra/hinna vøkru gentunna	teirra/hinna góðu barnanna

rediger Personlige pronomen

Personlige pronomen i færøysk er:

Personlige pronomen
Entall	1.	2.	3. m	3. f	3. n
Nominativ	eg	tú	hann	hon	tað
Akkusativ	meg	teg		hana
Dativ	mær	tær	honum	henni	tí
Genitiv	mín	tín	hansara	hennara	tess
Flertall	1.	2.	3. m	3. f	3. n
Nominativ	vit	tit	teir	tær	tey
Akkusativ	okkum	tykkum
Dativ			teimum
Genitiv	okkara	tykkara	teirra

Entall

• 1. person: eg [eː] – jag, meg [meː] – mig (akk.), mær [mɛaɹ] – mig (dat.), mín [mʊin] – min
• 2. person: tú [tʉu] – du, teg [teː] – du (akk.), tær [tɛɹ] – du (dat.), tín [tʊin] – din (gen.)
• 3. person maskulinumm: hann [hanː] – han, honom (nom. akk.), honum [ˈhoːnʊn] – honom (dat.), hansara [ˈhansaɹa] – hans (gen.)
• 3. person fenininum: hon [hoːn] – hon, hana [ˈhɛana] – henne (akk.), henni [hɛnːɪ] – hon (dat.), hennara [ˈhɛnːaɹa] – hon (gen.)
• 3. person neutrum: tað [tɛa] – det (nom., akk.), tí [tʊi] – det (dat.), tess [tɛsː] – dess (gen.)

Flertall

• 1. person: vit [viːt] – vi, okkum [ɔʰkːʊn] – oss (akk., dat.), okkara [ˈɔʰkːaɹa] – våran (gen.)
• 2. person: tit [tiːt] – du (fler.), tykkum [ˈtɪʰkːʊn] – du (akk., dat., fler.), tykkara [ˈtɪʰkːaɹa] – din (gen., pl.)
• 3. person maskulinum: teir [taiɹ]/[tɔiɹ] – dem (m., nom., akk.), teimum [ˈtaimʊn]/[ˈtɔimʊn] – dem (dat.), teirra [ˈtaiɹːa]/[ˈtɔiɹːa] – deras (gen.)
• 3. person femininum: tær [tɛaɹ] – dem (f., nom., akk.)
• 3. person neutrum: tey [tɛi] – dem (n., nom., akk.)

Den tredje personen i plural neutrum tey anvendes i tilfeller hvor man snakker om begge kjønn, som f. eks.:

• teir eru onglendingar – «de er engelskmenn» (om menn)
• tær eru føroyingar – «de er færøyinger» (om kvinner)
• tey eru fólk úr Evropa – «de er folk fra Europa» (begge kjønn)

rediger Verb

rediger Svak bøyning

• kalla – kalle på/rope
• selja – selge
• døma – dømme
• rógva – ro

Svak bøyning
Infinitiv	1. kalla		2. selja		3. døma		4. rógva
Entall	Nåtid	Fortid	Nåtid	Fortid	Nåtid	Fortid	Nåtid	Fortid
1. person	kalli	kallaði	selji	seldi	dømi	dømdi	rógvi	róði
2. person	kallar	kallaði	selur	seldi	dømir	dømdi	rørt	róði
3. person	kallar	kallaði	selur	seldi	dømir	dømdi	rør	róði
Flertall	Nåtid	Fortid	Nåtid	Fortid	Nåtid	Fortid	Nåtid	Fortid
1., 2. og 3. person	kalla	kallaðu	selja	seldu	døma	dømdu	rógva	róðu
Perfektum	kallað		selt		dømt		róð

rediger Sterk bøyning

• bíta – bite
• bróta – bremse
• svimja – svømme
• bera – bære
• koma – komme
• fara – fare/dra
• fáa – få

Sterk bøyning

Infinitiv

1. bíta

2. bróta

3. svimja

4. bera

5. koma

6. fara

7. fáa

Entall

Nåtid

Fortid

Nåtid

Fortid

Nåtid

Fortid

Nåtid

Fortid

Nåtid

Fortid

Nåtid

Fortid

Nåtid

Fortid

1. person

bíti

beit

bróti

breyt

svimji

svam

komi

kom

liggi

lá

fari

fór

fái

fekk

2. person

bítur

beitst

brýtur

breytst

svimur

svamst

kemur

komst

liggur

lást

fert

fórt

fært

fekst

3. person

bítur

beit

brýtur

breyt

svimur

svam

kemur

kom

liggur

lá

fer

fór

fær

fekk

Flertall

Nåtid

Fortid

Nåtid

Fortid

Nåtid

Fortid

Nåtid

Fortid

Nåtid

Fortid

Nåtid

Fortid

Nåtid

Fortid

1., 2. og 3. person

bíta

bitu

bróta

brutu

svimja

svumu

koma

komu

liggja

lógu

fara

fóru

fáa

fingu

Perfektum

bitið

brotið

svomið

komið

ligið

farið

fingið

rediger Hjelpeverb

• vera – være
• hava – ha
• verða – være/bli
• blíva – være/bli

Vera og verða er homonymer.

Hjelpeverb
Infinitiv	1. vera		2. hava		3. verða		4. blíva
Entall	Nåtid	Fortid	Nåtid	Fortid	Nåtid	Fortid	Nåtid	Fortid
1. person	eri	var	havi	hevði	verði	varð	blívi	bleiv
2. person	ert	vart	hevur	hevði	verður	varðst	blívur	bleivst
3. person	er	var	hevur	hevði	verður	varð	blívur	bleiv
Flertall	Nåtid	Fortid	Nåtid	Fortid	Nåtid	Fortid	Nåtid	Fortid
1., 2. og 3. person	eru	vóru	hava	høvdu	verða	vórðu	blíva	blivu
Perfektum	verið		havt		verðið		blivið

rediger Andre viktige verb

Andre viktige færøyske verb, som man ofte får bruk for:

• kunna - kunne
• munna - ville
• mega - få lov til
• skula - skulle
• vita - vite
• vilja - ville

Viktige verb

Infinitiv

1. kunna

2. munna

3. mega

4. skula

5. vita

6. vilja

Entall

Nåtid

Fortid

Nåtid

Fortid

Nåtid

Fortid

Nåtid

Fortid

Nåtid

Fortid

Nåtid

Fortid

1. person

kann

kundi

man

mundi

má

mátti

skal

skuldi

veit

visti

vil

vildi

2. person

kanst

kundi

manst

mundi

mást

mátti

skalt

skuldi

veitst

visti

vilt

vildi

3. person

kann

kundi

man

mundi

má

mátti

skal

skuldi

veit

visti

vil

vildi

Flertall

Nåtid

Fortid

Nåtid

Fortid

Nåtid

Fortid

Nåtid

Fortid

Nåtid

Fortid

Nåtid

Fortid

1., 2. og 3. person

kunnu/ kunna

kundu

munnu/ munna

mundu

mugu/ mega

máttu

skulu/ skula

skuldu

vita

vistu

vilja

vildu

Perfektum

kunnað

munnað

megað

skulað

vitað

viljað

rediger Adjektiv

De fleste adjektiver bøyes i samsvar med kjønn, antall, kasus, ubestemt og for bestemt form, såvel som i formene positiv, komparativ og superlativ:

Maðurin er stórur – Mannen er stor Konan er stór – Damen er stor Barnið er stórt – Barnet er stort

Adjektiver er på færøysk bøyd etter:

• (An)tall:

ein stórur maður – en stor mann

fleiri stórir menn – mange store menn

• Kasus:

ein stórur maður sat har – en stor mann satt der

eg sá ein stóran mann – jeg så en stor mann

eg møtti einum stórum manni – jeg møtte en stor mann

• Kjønn:

ein stórur maður – en stor mann

ein stór kona – en stor dame

eitt stórt barn – et stort barn

• Videre bøyes også adjektiv i formene positiv, komparativ og superlativ:

stórur – størri – størstur

(stor – større – størst)

• Adjektiver har sterk bøyning foran et substantiv i ubestemt form:

ein sjúkur maður – en syk mann

ein sjúk kona – en syk dame

ein sjúkt barn – et sykt barn

• Adjektiver har, derimot, svak bøyning foran et substantiv i bestemt form:

hin sjúki maðurin – den syke mannen

hin sjúka konan – den syke damen

hitt sjúka barnið – det syke barnet

• Adjektiver kan også stå i bestemt form:

gamli Andras – gamle Andreas

Eirikur Reyði – Eirik Raude

rediger Adverb

Mange adverb bøyes i positiv, komparativ og superlativ, men ikke alle. Her følger noen eksempler med færøyske adverb:

Man kan spørre: Hvar er hon? – Hvor er hun?

Og svare: Hon er har. – Hun er der.

Man kan spørre: Nær fer hann? – Når drar han?

Og svare: Hann fer nú. – Han drar nå.

Man kan spørre: Hvussu livir barnið? – Hvordan har barnet det?

Og svare: Barnið livir væl. – Barnet har det bra.

Disse ordene, har, nú and væl, er adverb.

Adverb kan brukes til å gi en mer detaljert beskrivelse, og etterfølger et verb:

Når noe skjer: Eg fari tíðliga upp. – Jeg står tidlig opp.

Hvor noe er: Bólturin er her. – Ballen er her.

Hvor noe finner sted: Fundurin var har inni. – Møtet var der inne.

Hvor noe skal: Hann fór hagar. – Han dro derover.

Hvordan noe er: Skipið er óføra stórt. – Dette skipet er veldig stort.

Hvordan noe skjer: Óhappið hendi knappliga. – Ulykken skjedde plutselig.

Hvorfor noe skjer: Tí fór hann avstað. – Derfor dro han avsted.

Når man vurderer noe: Hon dugir ivaleyst betur enn hann. – Hun er uten tvil mye flinkere enn ham.

Når man godtar: Jú, eg komi. – Ja (jo), jeg kommer.

Når man avslår: Nei, ikki fert tú. – Nei, du drar ikke.

rediger Miniparlør og tallord

Tall	Navn	Uttale
0	null	[null]
1	ein ein eitt	[ain] [ain] [aitt]
2	tveir tvær tvey	[tvair] [tvæar] [tvei]
3	tríggjir tríggjar trý	[trudsjir] [trudsjar] [trui]
4	fýra	[fuira]
5	fimm	[fimm]
6	seks	[sæks]
7	sjey	[sjei]
8	átta	[åtta]
9	níggju	[nuddsju]
10	tíggju	[tuddsju]
11	ellivu	[æddlu]
12	tólv	[tøl]
13	trettan	[trættan]
14	fjúrtan	[fjysjtan]
15	fimtan	[fimtan]
16	sekstan	[sækstan]
17	seytjan	[seitsjan]
18	átjan	[åatsjan]
19	nítjan	[nuitsjan]
20	tjúgu	[tsjyuvu]
21	einogtjúgu	[ainotsjyuvu]
30	tretivu	[treddvu]
40	fjøruti	[fjørti]
50	hálvtrýss	[håltrusj]
60	trýss	[trusj]
70	hálvfjerðs	[hålfjæsj]
80	fýrs	[fusj]
90	hálvfems	[hålfems]
100	(eitt) hundrað	[ait hundra]
101	hundrað og ein	[hundra o ain]
1000	(eitt) túsund	[ait tyusin]
1100	ellivuhundrað	[æddluhundra]
2000	tvey túsund	[tvei tyusin]
1.000.000	(ein) miljón	[ain miljoun]
2.000.000	tvær miljónir	[tvæar miljounir]

• Ja [jæa] – ja
• Nei [nai] eller [noi] – nei
• Jú [jyu] – jo, da vel
• Takk fyri [takk firi] – takk (for...)
  • ...seinast [sainast] – ...sist
  • ...í kvøld [ui kvøld] – ...i aften
  • ...vitjanina [vitsjanina] – ...besøket
  • ...hjálpina [jålpina] – ...hjelpen
• Stóra tøkk [stoura tøkk] – mange takk
• Orsaka ['åsjæaka] – unnskyld
• Eingin orsøk ['åndsjin 'åsjø:k] – ingen årsak
• Ger so væl,... [dsjesjo væal] – vær så vennlig,... / værsågod
• Versgu [væsjgu] – værsågo
• Góðan morgun [gouwan morgun] – god morgen
• Góðan dag [gouwan dæa] – god dag
• Gott kvøld [gott kvøld] – god kveld
• Hey [hei] – hei
• Halló [hallou] – hallo
• Væl gagnist [væal gaggnist] – vel bekomme (svar på manga takk etter måltider, og brukes alltid som hilsen hvis man kommer inn et sted hvor folk sitter og spiser)
• Hvussu gongur (gongst)? [kvussu gongur (gongst)] – hvordan har du / De / det?
• Tað gongur væl, takk, og tygum / tær? [tæa gongur væal takk o tijun / tæar] – takk, godt, og De / du?
• Farvæl – farvel
• Góða ferð [gouwa fer] – god reise
• Vit síggjast [vit suddsjast] – vi ses
• Kanska [kanska] – kanskje
• Hvar er...? [kvæar er] – hvor er...?
• Kunnu tygum vísa mær tað á kortinum? [kunnu tijun vuisa mæar tæa åa kåsjtinun] – kan De vise meg det på kortet?
• Lat meg fáa hetta [læat me fåa hætta] – la meg få dette
• Eg vildi fegin havt... [e vildi fæjin haft] – jeg vil gjerne ha...
• Hvussu nógv kostar hetta? [kvussu negv kåstar hætta] – hvor mye koster det?
• Hvussu eita tygum / eitur tú? [kvussu aita tijun / aitur tyu] – Hva heter De /du?
• Eg eiti... [e aiti] – jeg heter...
• Veðrið er ringt [vægri er ringt] – været er dårlig
• Tað er fitt [tæa er fitt] – det er veldig bra, positivt
• Tað er í lagi [tæa er ui læaji] – det er i orden
• Tað veit eg ikki [tæa vait e ihtsj] – det vet jeg ikke
• Eg skilji ikki [e sjilji ihtsj] – jeg forstår ikke
• Hvat siga tygum? [kveat sija tijun] – hva sier De?
• Ha? [ha:] – hva? hva behager? unnskyld?
• Hvat heitur ... á føroyskum, donskum, enskum? [kvæat aitur ... åa føriskun, dånskun, ænskun] – hva heter ... på færøysk, dansk, engelsk?
• Eg eri úr Danmørk / Noregi / Svøríki [e eri yur danmørk / noregi / svøruitsji] – jeg er fra Danmark / Norge / Sverige
• Eg búgvi í Keypmannahavn [e bigvi ui tjeipmannahaun] – jeg bor i København
• Ert tú føroyingur? [esjt tyu føringur] – er du færøying?
• Eg tosi eitt sindur føroyskt [e tosi ait sindur førist] – jeg snakker litt færøysk
• Eg eri fyrstu (aðru, triðju, fjórðu, fimtu) ferð í Føroyum [e eri fistu (æaru, triju, fjouru, fimtu) fer ui førjun] – jeg er på Færøyene for første (andre, tredje, fjerde, femte) gang.
• Føroyskt er vakurt, men torført at læra (skilja) [førist er væakusjt mænn torføsjt æt læara (sjilja)] – Færøysk er pent, men vanskelig at lære (forstå)

Eksempler fra Richard Kölbls bok Färöisch Wort für Wort (2004).

rediger Teksteksempler

rediger Fader vår

Matteusevangeliet 6:9-16, moderne færøysk etter Jákup Dahl og Kristian Osvald Viderø, 1961:^[2]

Faðir vár, tú sum ert í himlunum! Heilagt verði navn títt;

komi ríki títt, verði vilji tín

sum í himli so á jørð;

gev okkum í dag okkara dagliga breyð;

og fyrigev okkum skuldir okkara,

so sum vit fyrigeva skuldarum okkara;

og leið okkum ikki í freistingar; men frels okkum frá tí illa.

Tí at um tit fyrigeva monnum misgerðir teirra,

so skal himmalski faðir tykkara eisini fyrigeva tykkum;

men fyrigeva tit ikki monnum,

so skal faðir tykkara ikki heldur fyrigeva misgerðir tykkara.

Amen!

rediger Menneskerettighetene

FNs menneskerettighetserklæring, artikkel 1, oversatt til færøysk:

Øll menniskju eru fødd fræls og jøvn til virðingar og mannarættindi. Tey hava skil og samvitsku og eiga at fara hvørt um annað í bróðuranda.

Norsk oversettelse:

Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

rediger Referanser

rediger Litteratur

Kronologisk liste over fortsatt tilgjengelige bøker om færøysk:

• V.U. Hammershaimb: Færøsk Anthologi. Copenhagen 1891 (to bind, utgitt på nytt i 1991) (dansk)
• M.A. Jacobsen, Chr. Matras: Føroysk - donsk orðabók. Tórshavn, 1961 (færøysk–dansk ordbok)
• W.B. Lockwood: An Introduction to Modern Faroese. Tórshavn, 1977 (utgitt på nytt i 2002)
• Eigil Lehmann: Føroysk-norsk orðabók. Tórshavn, 1987 (færøysk–nynorsk ordbok)
• Tórður Jóansson: English loanwords in Faroese. Tórshavn, 1997 (ISBN 99918-49-14-9) (engelsk)
• Johan Hendrik W. Poulsen: Føroysk orðabók. Tórshavn, 1998 (ISBN 99918-41-52-0) (færøysk)
• Annfinnur í Skála: Donsk-føroysk orðabók. Tórshavn 1998 (ISBN 99918-42-22-5) (dansk–færøysk ordbok)
• Michael Barnes: Faroese Language Studies Studia Nordica 5, Supplementum 30. Tórshavn, 2002 (ISBN 99918-41-30-X) (engelsk)
• Höskuldur Thráinsson (Þráinsson), Hjalmar P. Petersen, Jógvan í Lon Jacobsen, Zakaris Svabo Hansen: Faroese. An Overview and Reference Grammar. Tórshavn, 2004 (ISBN 99918-41-85-7) (engelsk)
• Richard Kölbl: Färöisch Wort für Wort. Bielefeld 2004 (tysk)
• Gianfranco Contri: Dizionario faroese-italiano = Føroysk-italsk orðabók. Tórshavn, 2004 (ISBN 99918-41-58-X) (færøysk–italiensk ordbok)
• Hjalmar Petersen, Marius Staksberg: Donsk-Føroysk orðabók. Tórshavn, 1995 (ISBN 99918-41-51-2) (dansk–færøysk ordbok)
• Jón Hilmar Magnússon: Íslensk-færeysk orðabók. Reykjavík, 2005 (ISBN 99796-61-79-8) (islandsk–færøysk ordbok)
• Annfinnur í Skála / Jonhard Mikkelsen: Føroyskt / enskt - enskt / føroyskt, Vestmanna: Sprotin 2008 (færøysk–engelsk/engelsk–færøysk ordbok, 2 bind)

rediger Eksterne lenker

• OBG.fo - Føroysk orðabók (færøysk ordbok av 1998 på nett) (færøysk)
• FMN.fo - Den færøyske språknemnden (offisiell side med videre henvisninger) (engelsk)
• Færøysk–engelsk ordbok fra Webster's Online Dictionary
• Ethnologues rapport om færøysk (engelsk)
• En kort engelsk–færøysk–japansk reisehåndbok inkl. lydfil
• Nyttige ord og setninger på færøysk for turister (engelsk)
• Automatisk færøysk analysator og generator