| Eirik I Blodøks Konge av Norge |
|
 vignett fra Heimskringla |
|
| Navn: | Eirik Haraldsson |
|---|---|
| Regjeringstid: | ca. 933 - ca. 935 |
| Født: | ca. 885, Svanøy i Sunnfjord |
| Død: | 954, slaget ved Stainmoor |
| Foreldre: | Harald Hårfagre og Ragnhild Eiriksdotter |
| Ektefelle(r): | Gunnhild Gormsdatter |
| Barn: | Guttorm Gamle Harald Gråfell Ragnfred Eiriksson Ragnhild Eiriksdotter Erling Eiriksson Gudrød Eiriksson Sigurd Sleva (Eiriksson)[1] |
Eirik Blodøks Haraldsson Eiríkr blóðøx ( 885–954) var Norges konge ca. år 933–935.
Han var muligens eldste sønn av kong Harald Hårfagre, i alle fall var han den eneste av sønnene som hadde en mor av kongsætt: Ragnhild Eiriksdotter. Han vokste opp hos hersen Tore Roaldsson på Svanøy i Sogn og Fjordane.
Det gis to ulike forklaringer på tilnavnet Blodøks; dels forklares det, som i Ågrip, med at han tok livet av flere av brødrene sine. I Fagrskinna forklares tilnavnet derimot med at hans aktivitet på vikingferder. Eirik dro som 12-åring ut på sin tids dannelsesreise; i hærferd med fem langskip. Han var fire år i hærferd i austerveg og deretter fire år i vesterveg.
Eiriks far, kong Harald, forsøkte å videreføre sin rikssamling ved en kombinert løsning, hvor han på den ene side ga kongsnavn og deler av riket til flere av sønnene sine, og på den annen side innsatte Eirik som overkonge over dem. Eirik fikk kongsmakt sammen med faren de siste årene faren levde, og ble enekonge etter ham. Eirik tok tidlig livet av flere av brødrene sine, bl.a. Bjørn Farmann; ifølge Heimskringla drepte Eirik i alt fem brødre[2]. Han ble i sin tur fordrevet av sin yngre bror Håkon den gode (Adalsteinsfostre) da Håkon kom hjem fra England. Historikeren Claus Krag[3] peker på at sagaene er innebyrdes uenige om hvorvidt Håkons kongsnavn ble brukt av Sigurd Håkonsson Ladejarl i en maktkamp mot Eirik, eller om det var Håkon som utnyttet Sigurds maktbase i en kamp med broren. Eirik tapte maktkampen med Håkon, og rømte fra landet.
Det kan tenkes at han da reiste i viking en periode før han kom til England. Kronologien rundt Eiriks liv er ikke helt nøyaktig, og tidspunkt i sagaene lar seg ikke helt harmonisere med angelsaksiske krøniker. Sagaene forteller som om Eirik døde ca 940, mens Den angelsaksiske krønike først omtaler ham i 948. I England ble Eirik hersker i Jorvik (York), og fikk Nordimbraland (Northumberland) i len av en engelsk konge, muligens Kong Adalstein. Det er ikke sikkert kjent når han kom til England, og om han var konge der i én lang periode, to perioder eller en kort periode[4]. Han falt i et slag i Stainmoor mot Kong Eadred i 954. Fra Eiriks tid i Jorvik er det funnet mynter med innskriften «Eiricus Rex»[5].
Han var gift med søskenbarnet Gunnhild. Sagaskriverne har lite til overs for paret, og Egils saga omtaler kong Eirik som «folkeundertrykker» og «lovbryter», og sier at dronning Gunnhild, som ble beskyldt for å være trollkvinne, står bak ugjerningene.
Ifølge Fagrskinna skal Gunnhild ha fått diktet kvadet Eiriksmál ved Eiriks død. Krag antyder imidlertid at kvadet er nyere, og tilføyet til sagaen senere, etter mønster av Hákonarmál. Halfdan Koht [6] skriver om kvadet:
 |
Det er sikkert urigtig at han gik i den engelske konges tjeneste og lot sig kristne; han levde og døde som en hedning, ved ved hans død digtet en av hans skalder mindekvadet Eiriksmaal, som i levende billeder skildrer hans mottagelse i Valhall. Der hørte han ogsaa med fuld ret hjemme |  |
rediger Referanser
- ^ "Eirik og Gunnhild hadde etter alt å dømme seks sønner"; Claus Krag. «Harald Gråfell». I: Norsk biografisk leksikon, 2. utg. Bd 4.
"Sigrød må utgå som uhistorisk"; H. Koht. «Eirik Blodøks». I: Norsk biografisk leksikon, 1. utg. Bd 2, 1926 - ^ Det er grunn til å minne om at Snorre er meget raus i sin oppregning av denne broderflokken; han oppgir over 20, mens Claus Krag antar at det kan dreie seg om ca 10 brødre
- ^ Claus Krag. «Eirik Blodøks». I: Norsk biografisk leksikon, 2. utg. Bd 2, 2000
- ^ Kong Adalstein døde i 939. Dersom det virkelig var han som ga Eirik len, så er det rimelig å tro at Eirik var fordrevet en periode. Koht tviler på koblingen til Adalstein, og antyder at Adalstein brukes som gjennomgående engelsk konge av flere sagaer, uavhengig av datering.
- ^ Kong Eiriks mynter: http://www.emsoy.com/numismatikeren/galleri/eirik_blodoks.htm
- ^ H. Koht. samme sted
 |
Wikikilden: Håkon den godes saga – originaltekst |
| Forgjenger: Harald I Hårfagre |
Konge av Norge |
Etterfølger: Håkon I den gode |