Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Koordinater: 59°44′41″ N 010°12′20″ Ã˜

Drammen
VÃ¥pen Kart
Basisdata
Kommunenummer 0602
Fylke Buskerud
Adm.senter Drammen
Areal 137 km²
Befolkning 60 878[a]
Målform Nøytral
Internettside Internettside
Politikk
Ordfører Tore Opdal Hansen (H) (2008)
Befolkningsutvikling 1951–2008[b]
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. juli 2008)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Drammen, sett fra Røyken i øst. (Foto: Kjetil Lenes)
Drammen, sett fra Røyken i øst. (Foto: Kjetil Lenes)
Bybrua i Drammen sett fra Bragernes
Bybrua i Drammen sett fra Bragernes
Bragernes torg. I bakgrunnen det gamle Drammen rådhus (til høyre) og Bragernes kirke, begge bygd i 1871.
Bragernes torg. I bakgrunnen det gamle Drammen rådhus (til høyre) og Bragernes kirke, begge bygd i 1871.
Drammens Teater, opprinnelig fra1870. Bygningen ble gjenreist i 1997 etter en brann.
Drammens Teater, opprinnelig fra1870. Bygningen ble gjenreist i 1997 etter en brann.

Drammen er en bykommune i Buskerud i enden av drammensvassdraget. Byen grenser mot Lier i nordøst, Svelvik i sørøst, Sande i sør og Hof og Nedre Eiker i sør. Byen ligger ca. 40 km sydvest for Oslo.

Den bymessige bebyggelsen strekker seg inn i Lier, Røyken, Svelvik og Nedre Eiker. OmrÃ¥dets samlede befolkning er pÃ¥ 116 641 innbyggere, hvorav 60 145 er innenfor Drammen kommunes grenser.[1] Regionen er en av de raskest voksende i Norge. Drammen har en befolkningstetthet pÃ¥ 402,3 innbyggere per kvadratkilometer, og er den trettende tettest befolkede byen i Norge.[2]

Innhold

rediger Historie

De første tegn på menneskelig aktivitet i Drammensområdet er 6000–7000 år gamle helleristninger på Åskollen og ved Skogerveien. Den største helleristningen på Åskollen viser en elg. Neste gang vi med sikkerhet hører om Drammensregionen er 5000–6000 år senere da Snorres kongesagaer fra 1070 beskriver hvordan vikingene seilte langskipene opp fjorden Drofn. Lenger opp i fjorden ble elva 100 år senere brukt ved tømmerfløting, noe som krevde sin arbeidskraft. Det eldste kjente vitnesbyrdet vi har av denne trelasttrafikken er et brev datert 17. juni 1340.

500 år senere ble Drammen egen by. Tidligere var Bragernes og Strømsø egne byer, delt på midten av Drammenselva. Bragernes var en del av Christiania, mens Tangen og Strømsø tilhørte Tønsberg. Til tross for at det ble gjort flere forsøk på å slå sammen de to elvesidene, var det ikke før 19. juni 1811 at sidene endelig ble slått sammen til den byen vi kjenner i dag. Bybroen over Drammenselva ble tatt i bruk året etter, men fergeleiene på hver side av elven fortsatte likevel å leve, da det kostet penger å krysse broen. Broen hadde bom på Bragernes-siden, men den brant ned under bybrannen i 1866.

Selv om byen nettop hadde sett dagens lys, hadde den lenge vært i begivenhetenes sentrum. Drammensfjorden ble nemlig etterhvert Norges hoved inn- og utfartsåre for tømmereksport, og i løpet av midten på 17. hundretallet eksporterte havnen det dobbelte av Christiania og det samme som alle de øvrige havnene i Oslofjorden. Skipstrafikken var høy og kontinuerlig. Mot slutten av 1800-tallet kom en ny industri til Drammensområdet. Papirfabrikker begynte etterhvert å skyte opp langs Drammenselven og på det meste var det hele ni papirfabrikker i Drammen, noe som la grunnlaget for en ny eksporthandel. På grunn av fabrikkene, og tømmerindustrien opplevde Drammen en innbyggereksplosjon mellom 1845 og 1900 med en tredobling av innbyggertallet.


I 1858 opplevde Drammen en bybrann på Bragernes-siden. Mellom 12 og 13. juli brant 388 eiendommer fra Waagardsløkken til Brakerøya. En av disse var Bragernes kirke. Over 5.000 ble husløse. Se også Liste over norske bybranner.


Elektrisiteten kom til byen i 1903 og i 1909 fikk Drammen Skandinavias første trolleybuss, på folkemunne kalt elektrikken, senere forkortet trikken. Trolleybussen ble nedlagt i 1967.

rediger Geografi

Oversiktskart som viser Drammen, Drammenselva og Drammensfjorden
Oversiktskart som viser Drammen, Drammenselva og Drammensfjorden
Drammenselvas østbredd med Bragernes skutebrygge og Bragernes elveparkFoto: Helge Høifødt
Drammenselvas østbredd med Bragernes skutebrygge og Bragernes elvepark
Foto: Helge Høifødt
Drammen parkFoto: Helge Høifødt
Drammen park
Foto: Helge Høifødt

Etter slutten av forrige istid fikk Drammensdalen sin nåværende form, og etter 10 000 år med landhevinger så har mer av dalbunnen blitt frigjort. Fra nord av drammenselva og helt opp til Liers grense til Løken så domineres geologien av den næringsfattige drammensgranitten (Biotittgranitt). Bragernesåsen er dominert av vulkanske bergarter.

Drammen ligger i et dalføre ved Drammenselvas utløp i Drammensfjorden,derav navnet "Elvebyen Drammen" . Åsene på begge sider av byen strekker seg opp mot rundt 555 moh. Drammen sentrum ligger omtrent 2 moh.

Drammen har tradisjonelt hatt tre bydeler: Nord for elva ligger Bragernes, sør for elva ligger Strømsø og Tangen. Etter en kommunesammenslåing i 1964 ble Skoger, som da lå i Vestfold fylke, en del av Drammen, og fylkesgrensen ble flyttet.

rediger Arealfordeling

  • Jordbruk 12%
  • Produktiv skog 59%
  • Ferskvann 2%
  • Annet areal 27%

[3]

rediger Natur og miljø

I mange år lot lokale og sentrale politikere Drammenselva bli forurenset. Fabrikker langs elva slapp ut avfallsstoffer, og kloakken gikk også rett i elva uten rensing. I løpet av 1980- og 1990-årene ble elva renset og er nå en av Norges beste lakseelver. Drammensere er stolt over elven, og den årlige Elvefestivalen tiltrekker seg stadig flere.

Stadig flere kjenner nå Drammen for å være en vakker by, med et nyrestaurert bybilde, Norges største torg og badestrand i sentrum ved Drammenselva og kort vei til fjord, åsrygger og vakre skogsområder med fiskevann og rekreasjonsmuligheter i Finnemarka

Drammens Sportsfiskere er en frivillig organisasjon som blant annet setter ut fisk i over 200 vann, i Drammensområdet, på dugnadsbasis.[4]

rediger Verneområder

I Drammen kommune finnes per utgangen av 2007 fire verneområder:

rediger Samfunn

Innbyggerne i Drammen kalles drammensere.

Drammen er administrasjonssentrum for Buskerud fylkeskommune og både fylkesadministrasjonen og Fylkesmannen holder hus her. Drammen tingrett har sete i Drammen og dekker kommunene Drammen, Hurum, Lier, Røyken, Sande (i Vestfold) og Svelvik (i Vestfold) i Borgarting lagdømme.

Drammen er den nest største innvandrerbyen i Norge, etter Oslo. Litt mer enn 17 % av innbyggerne er ikke-vestlige innvandrere; mange med tyrkisk bakgrunn.

Sykehuset Buskerud HF holder til i Drammen.

rediger Politikk

rediger 1800–1900

  • 1848 Den første arbeiderforening i Norge startes av Marcus Thrane i Drammen.
  • 1881 Det berømte "torgslaget" pÃ¥ Bragernes Torg i Drammen, da militære styrker skjøt pÃ¥ streikende arbeidere.

rediger Ordførere i Drammen

rediger Bydeler

Utdypende artikkel: Liste over bydeler i Drammen

Den første bybroa mellom Bragernes og Strømsø åpnet i 1812. Drammen har følgende geografiske bydeler:

rediger Utdanning og skoler

Innenfor Drammens grenser er det en rekke skoler og utdanningsinstutisjoner. Som eksempel kan nevnes Kunnskapsparken på Papirbredden. Drammen Kommune driver en rekke grunnskoler og Buskerud Fylkeskommune driver flere videregående skoler innenfor byens grenser. Drammensskolen har 19 grunnskoler. I 2006 er det 6500 elever og ca 450 lærere ved drammenskolen som består av

Aronsløkka skole, Bragernes skole, Brandengen skole, Danvik skole, Fjell skole, Hallermoen skole, Konnerud skole, Rødskog skole, Skoger skole, Vestbygda skole, Øren skole, Åskollen skole, Åssiden skole
Børresen skole, Galterud skole, Kjøsterud skole, Strømsø skole, Svensedammen skole.
Gulskogen skole

Drammen har også to offentlige videregående skoler: Drammen videregående skole og Åssiden Videregående Skole og øvrige tilbud: Nøsted skole, Frydenhaug skole, Voksenopplæringen, Kulturskolen, Introduksjonssenteret for utlendinger. Drammen har også to private videregående skoler, Akademiet og Sonans.

Høgskolen i Buskerud har et høyere studietilbud i Drammen, bl.a. sykepleierutdanning.

Se også: Grunnskolen i Drammen, Videregående Skoler, Buskerud Fylkeskommune, Sonans Videregående Skole, Akademiet Videregående Skole.

rediger Samferdsel

Byen er et knutepunkt for kommunikasjon både med bil (E18 gjennom byen og E134 fra Drammen til Haugesund) og tog (Sørlandsbanen, Bergensbanen, Vestfoldbanen og Drammenbanen bruker Drammen stasjon). Den korte avstanden til Oslo, ca. 40 min. togreise, gjør og at byen får stadig flere pendlere.

Drammen har lenge vært plaget av trafikkproblemer knyttet til biltrafikken. I dag går trafikken vestover gjennom to tunneler, med E134 på sørsiden av elva og den lokale riksvegen på nordsiden. Motorveibrua, Norges lengste veibru, var lenge en flaskehals på E18 med sine to felter, men i desember 2006 åpnet ei ny bru ved siden av, slik at brua fikk fire felter og doblet kapasitet.

Nettbuss kjører mange linjer med lokal busstrafikk, både innenfor bygrensene og i distriktet forøvrig. To av Timekspressens linjer stopper i Drammen (linje 1 Notodden-Oslo og linje 10 Vikersund-Oslo. Flere andre ekspressbusser stopper også i Drammen.

rediger Livssyn

Den norske Kirke har åtte sogn i Drammen prosti: Fjell, Bragernes, Tangen, Strømsø, Strømsgodset, Åssiden, Skoger og Konnerud. Disse hører inn under Tunsberg bispedømme. Midt i byen ligger Bragernes kirke.

Flere evangeliske frimenigheter finnes i byen, hvorav pinsemenigheten Filadelfia med lokaler på Bragernes er den største. Baptistsamfunnet har 2 menigheter (1 på Konnerud og 1 i Strømsø sentrum), Metodistkirken har menighet, De Frie Evangeliske Forsamlinger er representert ved "Knoffen" (menighet i Knoffsgate), Misjonsforbundet er representert og Frikirken (DELK). Vineyard, Fokuskirken og Drammen Kristne Senter er andre kjente forsamlinger i byen.

Frelsesarmeen driver sin virksomhet sentralt på Bragernes.

Det er en egen katolsk kirke i Drammen, flere muslimske trossamfunn og over 1 000 medlemmer i Human-Etisk Forbund.

rediger Næringsliv

Drammenselva sett oppover fra Bybrua, med Statens hus, Union brygge og Ypsilon broFoto: Helge Høifødt
Drammenselva sett oppover fra Bybrua, med Statens hus, Union brygge og Ypsilon bro
Foto: Helge Høifødt

Etter at de fleste av papirfabrikkene ble stengt på slutten av 1960-tallet, har Drammen tiltrukket seg nye former for industrivirksomhet. Byen har nå elektronisk produksjon, næringsmiddelindustri, spedisjon og transport, trykkerier og servicebedrifter. I havneområdet har eksportvirksomheten snudd til import, blant annet av nisjevarer som frukt, grønnsaker og moderne biler.

Næringslivsforeningen «Byen Vår Drammen» deltar nå aktivt i utviklingen av sentrumsområdene.[5]

rediger Kultur

Av kulturinstitusjoner kan nevnes Aass Bryggeri, Drammens Teater, Union Scene, Union Rock, Matendo kultursenter, Brageteateret, Kunstnersenteret i Buskerud og Drammen Kulturskole. De siste årene er og Drammen blitt scene for flere store kulturarrangementer. Drammen Elvefestival er som eksempel blitt en stor begivenhet med både nasjonale og internasjonale storheter på scenen.


rediger Severdigheter

rediger Strømsgodset kirke

Strømsgodset kirke er en rektangulær kirke bygget i 1843 i tømmer. Arkitekten var Christian H. Grosch som er en av Norges fremste arkitekter gjennom tidene. Strømsgodset kirkes nye orgel i tidlig 1800-tallet romantisk stil ble innviet 28. august 2005. Dikteren Per Sivle ligger gravlagt på Strømsgodset kirkegård.

rediger Sport

Alpinbakker

Olympiske-/Verdensrekordholdere født i Drammen:

rediger Idrettsbegivenheter i Drammen

For sjette året på rad arrangeres FIS World Cup Sprint midt i Drammen sentrum, et unikt arrangement som er et av høydepunktene i Sprint-verdenscupen. Og i 1947 ble verdensmesterskapet på skøyter avholdt Drammen. To medaljer gikk til Norge denne gangen. Marienlyst var OL-arena i 1952 (ishockey).

Noen av Drammens sportsklubber:

rediger Kjente drammensere

rediger Sitater

Sitat Drammen er sangens og sommerens by
men minner den litt om Florens
er halve æren for dette ry
Bragernesåsens og fjordens		 Sitat
– Herman Wildenwey


Sitat Det er bedre med en time i Drammen
enn en dram i timen
 Sitat

rediger Se også

rediger Kilder

  • Knudsen, Tor Adler og Sellæg, Jo. (1992) Drammen - Kort og godt – Brakar lokalhistorisk forlag, Drammen.
  • Drammen kommunes nettside [1]
  • Drammensboka av Tom Helgesen og Tom Schandy
  • Drammenshistorie.com

rediger Referanser

  1. ^ ssb.no
  2. ^ Kommunene med høyest befolkningstetthet
  3. ^ Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon, 4. utgave, 2005-07, www.snl.no 16.06.2006
  4. ^ http://no.wikipedia.org/no/Finnemarka
  5. ^ Byen vår Drammen.

rediger Eksterne lenker

Commons Commons: Drammen – bilder, video eller lyd

rediger Nyheter

rediger Kultur

rediger Historie

Buskerud
Buskerud

Drammen | Flesberg | FlÃ¥ | Gol | Hemsedal | Hol | Hole | Hurum | Kongsberg | Krødsherad | Lier | Modum | Nedre Eiker | Nes | Nore og Uvdal | Ringerike | Rollag | Røyken | Sigdal | Øvre Eiker | Ã…l

Drammen
Drammens bydeler

Austad/Fjell | Bragernes | Gulskogen | Konnerud | Skoger | Strømsø/Danvik | Tangen/Ã…skollen | Ã…ssiden