Jødespansk språk er en samleterm for språkformer av spansk med mer eller mindre påvirkning fra andre iberiske språk som portugisisk, asturiansk og katalansk som tradisjonelt blir brukt av sefardiske jøder i Nord-Afrika, på Balkan, i Tyrkia og i Israel.

Jødespansk inneholder mange hebraiske og arameiske ord og en del arabiske ord. I østlig jødespansk — det vil si på Balkan, i Tyrkia og i Israel — er det i tillegg mange tyrkiske og greske lånord.

Andre navn for jødepansk inkluderer djudíospanyol, djudezmo, spanyol, jaquitía/haketia (særlig i Marokko) og siden midten av 1900-tallet ofte også ladino — en term som tradisjonelt har en annen betydning.

Språklige særtrekk for jødespansk varierer mye mellom de ulike dialektene, men blant de mest typiske kan nevnes:

  • M for N i ord som muestro/nuestro («vÃ¥r» (pron.)); mueve/nueve («ni» (num.)).
  • G for H i ord som agora («nå», sp. ahora).
  • -U for -O i endelser: anyu/anyo («år», sp. año); 'sinku/sinko («fem», sp. cinco).
  • Bevart stemt S mellom vokaler: kaza («hus», sp. casa).

Jødespansk har tradisjonelt blitt skrevet med det hebraiske alfabetet, men fra først på 1900-tallet har det vært vanlig å skrive språket med det latinske alfabetet.

Når jødespansk eller spansk brukes til ordrette oversettelser av liturgiske tekster fra hebraisk og arameisk, kaller en tradisjonelt resultatet ladino — s.d.

rediger Ekstern lenke

Wikipedia