Forskjellsbehandling eller diskriminering er et sosialt og politisk fenomen som innebærer at en person eller gruppe av personer særbehandles eller behandles på særskilt vis kun eller hovedsakelig på grunn av gruppetilhørighet eller andre faste personlige egenskaper. Eksempler på forskjellsbehandling er diskriminering av personer på grunn av etnisk eller religiøs tilhørighet, seksuell orientering, alder, funksjonsevne eller kjønn.

Innhold

rediger Etnisk diskriminering

Etnisk diskriminering er forskjellsbehandling mellom ulike etniske grupper.

rediger Kjønnsdiskriminering

Kjønnsdiskriminering vil si å diskriminere noen pågrunn av kjønn. Historisk har noen ganger mannen diskriminert kvinnen, andre ganger kvinnen diskriminert mannen[trenger referanse].

Et av de tydeligste eksemplene på diskriminering i dagens samfunn er når kvinner får mindre betalt enn menn for å utføre den samme jobben. I vårt samfunn er det også mange flere mannlige ledere enn kvinner, noe som også kan forklares ved at ikke like mange kvinner ønsker å være ledere.

Et eksempel på statlig diskriminering av menn er verneplikten som fins f.eks. i Norge og Tyskland. Alle menn er pålagt en samfunnstjeneste fordi de er menn.

Historisk har likestilling mellom kjønnene vært en kampsak for liberalere, deler av den politiske venstresiden og blant humanister i alle politiske leire.

rediger Omvendt diskriminering

Omvendt, i blant kalt positiv, diskriminering er særbehandling til fordel for noen. Offisielle eksempler på dette har en fra USA, der affirmative action viser til lovfesta tiltak som er gjort fra myndighetenes side for å fremme utdanning og sysselsetting for minoriteter. Andre eksempler på omvendt diskriminering er kvotering av for eksempel minoriteter eller kvinner til lederstillinger.

rediger Tiltak mot forskjellsbehandling

De som har opplevd urettmessig forskjellesbehandling kan ta kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet som håndhever likestillingsloven, diskrimineringsloven, og diskrimineringsbestemmelser i arbeidsmiljøloven og boliglovene.

Sosial ekskludering fører ofte til mentale lidelser som krever psykiatrisk behandling. Psykososial rehabilitering kan endre stigmatisering og forskjellsbehandling.[1]

rediger Referanser

  1. ^ Repper, J. & Perkins, R. (2006) Social Inclusion and Recovery: A Model for Mental Health Practice. Bailliere Tindall, UK. ISBN 0-7020-2601-8

rediger Se også

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.