DVD (Digital Versatile Disc eller Digital Video Disc) er et optisk digitalt platelagringsformat. DVD-platene har samme fysiske dimensjoner som CD-plater, men lagringen er utfÞrt i et annet format, og med stÞrre tetthet slik at DVD-platene har mye stÞrre lagringskapasitet enn CD-platene. Data pÄ DVD kan ogsÄ lagres i to lag, noe som dobler kapasiteten og gjÞr formatet godt egnet til distribusjon av filmer og TV-serier. Den offisielle DVD-spesifikasjonen blir ivaretatt av organisasjonen DVD-forum.
Det finnes flere ulike bruksomrÄder for DVD-platene, for eksempel som medium for film, musikk og dataprogrammer, og platene omtales derfor gjerne med et dobbeltnavn som gjenspeiler medieinnholdet. De mest kjente DVD-typene er DVD-Video (som er det formatet som i dagligtale omtales som "DVD"), DVD-Audio, og DVD-ROM. De fysiske spesifikasjonene for platene er like, men innholdet er forskjellig.
Innhold |
rediger Fordeler framfor VHS
DVD-filmer har i de senere Ă„rene mer og mer tatt over for VHS-kassettene. DVD-formatet har flere fordeler:
- Langt bedre lyd- og bildekvalitet.
- Mindre slitasjegrunnlag grunnet digital lagring. En gammel VHS har oftest sterkt forringet kvalitet ved seg i bÄde lyd og bilde.
- Mulighet til Ä velge mellom flere sprÄk pÄ tale, flere sprÄk pÄ undertekster, og skifte mellom flere synsvinkler i en scene.
- Man slipper Ä spole en film tilbake nÄr den er sett ferdig, og kan ved hjelp av ett klikk hoppe til hvor som helst i filmen pÄ sekunder.
- En DVD trenger man ikke Ä se ved TV-en, men kan se pÄ en PC eller en bÊrbar mediespiller.
- Meny: DVD-brukere finner som oftest innholdet pÄ DVD-platen ved Ä navigere seg gjennom en meny.
- Ekstramateriale: Dette er noe som fĂžrst har kommet med DVD-formatet. Innholdet her kan vĂŠre filmer om hvordan filmen ble til, utelatte scener, filmtrailere, tabber under innspillingen og kommentarlydspor av folkene bak filmen.
rediger Teknisk informasjon
Mens det pÄ en CD maksimalt kan vÊre opptil 800 megabyte (vanligvis 700), kan en tolags, ensidig DVD romme omtrent 9 gigabyte og en tolags, tosidig plate omtrent 17 gigabyte. Det finnes ogsÄ enkeltsidige enlags DVD-plater er det plass til 4,7 gigabyte pÄ; de fleste tomme DVD-er man fÄr kjÞpt i butikken er av denne typen. DVD-teknologien tillater to lag med informasjon pÄ hver side av platen. LaserstrÄlen som avleser platen kan skifte fokus for Ä lese informasjon i to ulike dybder - ved avspilling av en spillefilm merker man ofte en liten pause i bilde og lyd omtrent midtveis i det laseren hopper over til lag to. Dataene i de to lagene er ofte lagret slik at i ett lag ligger dataene ordnet fra innerst pÄ platen og utover, i det andre fra ytterst pÄ platen og innover, dette gjÞr at laseren ikke mÄ flytte seg sÄ langt for Ä fortsette avspillingen. Denne lÞsningen kalles "Reverse Spiral Dual Layer" (RSDL).
DVD-filmer har filsystemet ISO 13346. En DVD-film kan bestÄ av flere filmfiler (filendelse .vob), og menyene er separate filer. Det at DVD-er har filsystem, gjÞr at de kan monteres, slik at man kan se de enkelte filene og spille dem uavhengig av menysystemet. Men dette forutsetter at man bruker et operativsystem som tillater brukeren Ä montere filsystemer. Hvis man ved hjelp av en datamaskin gÄr inn og ser pÄ strukturen i en film-DVD (pÄ Windows: Min datamaskin, hÞyreklikk pÄ DVD-ikonet, Utforsk) vil man se to mapper, AUDIO_TS og VIDEO_TS. AUDIO_TS er alltid tom, men er pÄkrevd som en del av spesifikasjonen pÄ en DVD selv om den ikke har noen funksjon. I mappen VIDEO_TS ligger det en rekke filer av typene vob, ifo og bup. Vob-filene inneholder selve filmen og menyene pÄ DVD-en, og de som inneholder filmen er ofte svÊrt store (opptil en gigabyte). Ifo-filene beskriver f.eks. hvordan en meny virker, hva som skjer hvis man klikker et gitt sted pÄ menyen, og hvordan filmen (vob-filene) er delt opp i kapitler. Bup-filene stÄr for backup. De inneholder nÞyaktig samme data som ifo-filene, og er der i tilfelle det f.eks. skulle bli en ripe i platen akkurat der ifo-filen befinner seg sÄ platen blir ubrukelig.
Containerformatet vob som brukes pÄ DVD-er kan inneholde flere forskjellige typer data samtidig. Videodelen av filen er alltid komprimert i MPEG-2 format. PÄ lyddelen kan man velge mellom flere forskjellige formater, bla. ukomprimert lineÊr PCM, 6-kanals Dolby Surround (det vanligste), eller eventuelt MP2 selv om det er lite brukt.
rediger DVDens kapasitet
| Enlagskapasitet (DVD-5) | Dobbeltlagskapasitet (DVD-9) | |||
|---|---|---|---|---|
| Fysisk stĂžrrelse | GB | GiB | GB | GiB |
| 12 cm, ensidig | 4.7 | 4.38 | 8.5 | 7.92 |
| 12 cm, dobbelsidig | 9.4 | 8.75 | 17 | 15.8 |
| 8 cm, ensidig | 1.4 | 1.30 | 2.6 | 2.42 |
| 8 cm, dobbeltsidig | 2.8 | 2.61 | 5.2 | 4.84 |
Merk: GB betyr her gigabyte som i 109 (eller 1,000,000,000) bytes. De fleste datamaskiner vil vise gibibyte som er 230 (eller 1,073,741,824) bytes.
Eksempel: Plate med 8.5 GB kapasitet vill tilby deg: (8.5 x 1,000,000,000) / 1,073,741,824 â 7.92 GiB.
rediger Regionkoder
DVD-videoplater inneholder en eller flere regionkoder (soner) som angir hvilket omrÄde de kan distribueres og avspilles i. Dette systemet deler verden opp i seks soner (se tabell). DVD-spillerne har tilsvarende regionkoding, og kan bare spille av DVD-er med samme regionkode. Det er imidlertid mulig Ä kjÞpe regionfrie dvd-spillere eller Ä modifisere spilleren slik at den tar alle regioner.
| Regionkode | OmrÄde |
|---|---|
| 0 | Regionfri |
| 1 | Bermuda, Canada, USA |
| 2 | StĂžrstedelen av Europa, MidtĂžsten, Egypt, GrĂžnland, Japan, Lesotho, SĂžr-Afrika, Swaziland |
| 3 | SĂžrĂžst-Asia, Hong Kong, Macau, SĂžr-Korea, Taiwan |
| 4 | Sentral-Amerika, Oceania, SĂžr-Amerika, Mexico |
| 5 | Resten av Afrika, Ăst-Europa, SĂžr-Asia, Mongolia, Nord-Korea, Russland |
| 6 | Kina |
| 7 | Reservert for fremtidig bruk |
| 8 | Flyselskap, cruiseskip og andre som krysser regiongrenser jevnlig |
rediger DVD-produksjon
En DVD-plate kan enten trykkes eller brennes. Trykking av DVD forgÄr ved hjelp av en glassmaster pÄ en fabrikk. For Ä lage en DVD-video plate bruker man som oftest et DVD authoring program. Dette er et dataprogram som setter opp menyer, koder video, bilder, tekst mm. pÄ riktig mÄte. Programmet bygger til slutt et DVD-prosjekt og brenner det til en plate eller en DVD-master (det vanligste er DLT tape). Det finnes ogsÄ DVD-brennere som tar opp video (f.eks. et tv program) og brenner det direkte pÄ en DVD. Det finnes ogsÄ flere DVD-formater sÄ det er derfor viktig Ä sjekke at den spilleren kan lese formatet du har brukt. DVD-R er det eldste formatet, et nyere er DVD+R. De fleste nyere spillere tar begge formater.
rediger Historie
PÄ begynnelsen av 1990-tallet var det to optiske lagringsstandarder under utvikling: Multimedia Compact Disc (MMCD), stÞttet av Philips og Sony, ogSuper Disc (SD), stÞttet av Toshiba, Time-Warner, Matsushita Electric, Hitachi, Mitsubishi Electric, Pioneer Corporation, Thomson og JVC. IBM jobbet for Ä fÄ de ulike selskapene til Ä gÄ for én enkelt standard. Dette i frykt for for at den kostbare krigen mellom VHS og Betamax pÄ 1980-tallet ville gjenta seg. Resultatet ble DVD-formatet, kunngjort i september 1995. Den offisielle DVD-spesifikasjonen ble utgitt i versjon 1.0 i september 1996. Den forvaltes av DVD Forum, tidligere kjent som DVD Consortium, sammensatt av de 10 originale selskapene og over 220 andre medlemmer. De fÞrste DVD-spillerne og -platene var tilgjengelig i november 1996 i Japan og i mars 1997 i USA.
«DVD» var opprinnelig en forkortelse for digital video disc. Enkelte medlemmer av DVD Forum mente at forkortelsen heller burde stÄ for digital versatile disc (digital alsidig disk) for Ä understreke bruksmulighetene utenom video. Toshiba, som drifter det offisielle DVD Forum-nettstedet, henger fast ved betegnelsen digital versatile disc. Medlemmene i DVD Forum har imidlertid aldri blitt enige, og det offisielle navnet pÄ formatet er sÄledes kun «DVD».
DVD-filmer er som regel krypterte, og selges med en regionkode som gjÞr at filmen kun kan sees pÄ en DVD-spiller fra den regionen DVD-filmen er kjÞpt. Regionkoden inneholder informasjonen som trengs for Ä dekryptere filmen. Nordmannen Jon Lech Johansen, senere kjent som «DVD-Jon», laget dataprogrammet DeCSS, som gjorde det mulig Ä se DVD-filmer i forskjellige regioner uavhengig av hvor den ble kjÞpt. Programkoden er grunnlaget for bibliotekfila med navnet "libdvdcss", som brukes for Ä spille av helt vanlige DVD-filmer med Äpen programvare, for eksempel pÄ Linux. Dette Äpnet en verdensomspennede debatt om digitale rettigheter.
I den siste tiden har det blitt lansert to nye formater som kan spille hÞyopplÞselige filmer: HD DVD, utviklet av Toshiba, og Blu-ray, utviklet av Sony, og det antas at disse vil erstatte DVD i nÊr fremtid. Det fryktes at vi vil oppleve en ny formatkrig, lik den pÄ 1980-tallet.
rediger Eksterne lenker
Bilde