- «Celle» har flere betydninger.
En celle (også: selle) er den strukturelle og funksjonelle enheten alle levende organismer er bygget opp av, og den minste biologiske enheten som kan opprettholde en selvstendig metabolisme. Noen organismer, som bakterier, er encellede, mens andre, som mennesker, er flercellede.
Celleteorien ble først utviklet i 1839 av Schleiden og Schwann, stadfester at alle organismer består av en eller flere celler, alle celler kommer fra eksisterende celler, alle vitale funksjoner i en organisme skjer inne i cellene, og at celler inneholder arvestoffet som er nødvendig for å overføre informasjon til neste generasjon celler.
Ordet «celle» kommer av det latinske cella, «lite kammer». Navnet ble valgt av Robert Hooke når han sammenlignet kork-cellene han observerte med de små rommene munker bodde på.
Innhold |
rediger Oversikt
Hver enkelt celle er i hvert fall delvis selvforsynende og selvvedlikeholdende; den kan ta opp næringsstoffer, konvertere disse til energi, utføre spesialiserte oppgaver, og reprodusere seg om nødvendig. Hver celle inneholder instruksjoner for å utføre disse oppgavene.
Alle celler har visse evner til felles:
- Reproduksjon ved celledeling.
- Metabolisme, medregnet opptak av næringsstoffer, produksjon av cellekomponenter, produksjon av energi, og å kvitte seg med avfallsstoffer. En celle er avhengig av å kunne utvinne og utnytte kjemisk energi lagret i organiske molekyler.
- Proteinsyntese, for eksempel enzymer. En typisk pattedyr-celle inneholder opp til 10 000 forskjellige proteiner.
- Respons til ekstern eller intern stimuli, som forandringer i temperatur, pH, eller konsentrasjon av næringsstoffer.
- Ta inn eller slippe ut vesikler.
rediger Celletyper
En måte å klassifisere celler på er om de lever alene eller i grupper. Organismer varierer fra enkeltceller (kalt encellede organismer), via koloni-organismer der flere celler lever sammen, til flercellede organismer der de forskjellige cellene har spesialiserte oppgaver. Menneskekroppen har for eksempel 220 forskjellige typer celler og vev.
Celler kan også deles inn i to kategorier etter deres interne struktur:
- Prokaryote celler er strukturelt enkle. De finnes kun i encellede og koloni-organismer. Prokarioter mangler blant annet mange av organellene som eukariote celler har. Mange av disse oppgavene skjer i plasmamembranen i stedet.
- Eukaryote celler har organeller med sine egne membraner. Encellede eukaryote organismer som amøber og noen sopparter er svært varierte, men det finnes mange former koloni- og flercellede organismer, som planter, dyr og brunalger.
rediger Anatomi
rediger Cellemembraner
Utdypende artikkel: Cellemembran
Alle celler har membraner, og de spiller en viktig rolle i reguleringen av ulike stoffer i cellen. Hos eukariote celler er mange av de ulike organellene i cellen avskjermet fra resten av cytoplasma ved hjelp av membraner. Dette gir dem mulighet til å regulere sitt indre miljø slik at forholdene kan legges til rette for de kjemiske prosessene de utfører.
Cellemembraner består av lipider, proteiner, kolesterol og reseptorer: glykolipider og glykoproteiner. Disse komponentene har mange forskjellige egenskaper og alle er viktige for at membranen skal virke optimalt. Proteiner, for eksempel, er med på å regulere transport av stoffer gjennom membranen, motta signaler fra omgivelsene, samt sende signaler ut. Kolesterol er viktig for å holde på cellens og membranens struktur og regulere stivheten dens.
rediger Transport
Transporten av stoffer inn og ut av cellen går gjennom cellemembranen. Det finnes to hovedtyper transport: aktiv og passiv.
- Aktiv transport forbruker ATP som er et energirikt molekyl kroppen får gjennom celleåndingen. Denne fester seg til et bæreprotein, som åpner seg når ATP fester seg til det. Disse proteinene er formet på en slik måte at bare bestemte stoffer slipper igjennom. (Ofte er dette bare èn bestemt forbindelse) Aktiv transport blir alltid utført for å transportere stoffer fra en løsning med lav konsentrasjon av stoffet, til en med høy konsentrasjon.
- Passiv transport er delt inn i to undergrupper: diffusjon og fasilitert diffusjon.
- Diffusjon er transport av fettløselige upolare stoffer gjennom cellemembranen.
-
- Fasilitert diffusjon går gjennom transportproteiner, disse er spesifikke og kan åpnes eller lukkes etter behov. De sørger for transport av vannløselige polare molekyler som ikke kan trenge igjennom den upolare cellemembranen. Hovedforskjellen mellom dette og aktiv transport, som også benytter seg av transportproteiner, er at denne prosessen ikke krever energi tilført av cellen. Passiv transport blir alltid utført for å transportere stoffer fra en løsning med høy konsentrasjon av stoffet, til en med høy konsentrasjon.
