- Se ogsÄ: Carcassonne (brettspill)
Koordinater: 43°13âČ N 02°22âČ Ă
| Carcassonne | |
 |
|
| Region | Languedoc-Roussillon |
| Departement | Aude |
| Areal | 65,08 kmÂČ |
| Befolkning (1999) | 43 950 |
| Befolkningstetthet | 675,32/kmÂČ |
 Carcassonnes beliggenhet i Frankrike |
|
Carcassonne (oksitansk: Carcassona) er en befestet by i den sydfranske regionen Languedoc-Roussillon og er administrasjonssentrum (préfecture) i departementet Aude. Carcassonne tilhÞrte tidligere den historiske provinsen Languedoc. Byen er delt i to av elven Aude. PÄ elvens hÞyre bredd ligger den Þvre befestede Cité de Carcassonne med sin middelalderbebyggelse og sine dobbelte bymurer, som gir et bilde av befestningskunsten helt fra 500-tallet til 1300-tallet. Den nedre bydelen pÄ venstre bredd, Bastide Saint-Louis eller Ville Basse (nedre by), er sterkest befolket og ekspanderende. De to bydelene er forbundet med to broer, Pont vieux og Pont neuf.
Festningsbyen i Carcassonne ble satt pÄ UNESCOs liste over verdensarvsteder i 1997.
Innhold |
rediger Geografi
Carcassonne ligger nord for Pyreneene, 53 km vest for Narbonne, 90 km sydÞst for Toulouse og 800 km syd for Paris. Byen ligger pÄ sletten mellom Pyreneene og det franske Sentralmassivet, og to store trafikkruter har krysset Carcassonne siden antikken: Den historiske veien mellom Garonnedalen ved Atlanterhavet og Middelhavet, og ruten mellom Sentralmassivet og Spania langs kanten av Pyreneene. Canal du Midi, som forbinder Middelhavet og Atlanterhavet, gÄr igjennom den nedre bydelen i Carcassonne. Kanalen ble satt pÄ UNESCOs liste over verdensarvsteder i 1996.
rediger Klima
Carcassonne har middelhavsklima med tÞrr, varm sommer, mild hÞst og vinter og vÄr uten mye regn. NedbÞr i form av snÞ er sjeldent, det snÞr i gjennomsnitt kun sju dager per Är, mellom desember og mars. Dager med frost er ogsÄ sjeldne. Sterkest nedbÞr kommer i oktober om hÞsten og i april om vÄren. Om sommeren kommer nedbÞret stort sett under tordenvÊr. UvÊret kan bli ganske voldsomt, med nedbÞr i form av hagl, noe som kan vÊre Þdeleggende for vingÄrdene. Carcassonne har ogsÄ en del vind, gjennomsnittlig mer enn 117 dager per Är med vindstyrke over 55 km/h.
| MĂ„ned | J | F | M | A | M | J | J | A | S | O | N | D | Ă rlig |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Temperatur (gjennomsnitt i °C) | 5,9 | 7,2 | 9,1 | 11,7 | 15,3 | 19,1 | 22,1 | 21,5 | 19 | 14,8 | 9,6 | 6,7 | 13,5 |
| NedbĂžr (gjennomsnitt i mm fra perioden 1961-1990) | 67,3 | 67,7 | 64,8 | 71,5 | 62,3 | 43,0 | 29,1 | 43,2 | 46,1 | 74,0 | 56,7 | 69,4 | 695,1 |
| Kilde: Météo France | |||||||||||||
Byen ble rammet av flom fra elven Aude flere ganger i 1872 og 1875. En av de kraftigste flommene var i 1891, da Þkte vannstanden med 8 m og de lavere omrÄdene av byen ble oversvÞmt. I august 1912 ble byen rammet av en tornado som forÄrsaket store skader.
rediger Historie
FÞrste tegn pÄ bosetting i omrÄdet er datert til rundt 3500 f.Kr. PÄ 500-tallet f.Kr ble en befestet by (oppidum) med det keltiske stedsnavnet Carsac etablert to kilometer syd for dagens Carcassonne. Den hadde trolig en iberisk befolkning. Byen ble et viktig handelssted for omrÄdene fra Aude til Middelhavet.
rediger Gallo-romersk periode
Det galliske folket Volcae Tectosages fra Sentral-Europa tok over byen rundt 300 f.Kr. De bekjempet byens befolkning, og slo seg ned der Carcassonne ligger i dag.
Rundt 120 f.Kr. ble byen en del av den romerske provinsen Gallia Transalpina, senere omdÞpt til Gallia Narbonensis. Byens strategiske beliggenhet fÞrte til at romerne befestet bakketoppen og gjorde byen til colonia av Julia Carsaco, senere Carcasum. De eldste murene i Carcassonne og mesteparten av de nederste steinrekkene pÄ bymuren mot nord dateres til galloromersk tid.
Denne perioden karakteriseres av murer som strekker seg mellom ganske tett plasserte runde eller kvadratiske tÄrn. Begge deler er laget for Ä motstÄ angrep. Murene mellom tÄrnene gÄr i «sikksakk», fordi rette murer var mer sÄrbare. Av over 30 gallo-romerske tÄrn, er kun tre bevart: Moulin du Connétable, Moulin du Vieulas og MarquiÚre. Disse tÄrnene dominerer nordfasaden. MarquiÚre-tÄrnet er mest autentisk, de to andre tÄrnene fikk de Þverste delene ombygd pÄ 1200-tallet.
rediger Vestgotisk periode
I 462 overga romerne offisielt den vestre delen av Gallia Narbonensis, Septimania, til den vestgotiske kong Teoderik II, som hadde beleiret Carcasum siden 453. Han fortsatte utbyggingen av festningsverkene i byen, nÄ kalt Carcasona, som forble en grenseby mot nord. Vestgoterne kopierte den gallo-romerske arkitekturen, og det er vanskelig Ä skille deres byggearbeider fra de eldre konstruksjonene. Mye av det de bygde stÄr fremdeles. Teoderik skal ogsÄ ha pÄbegynt byggingen av basilikaen som nÄ er dedikert til St. Nazarius. Tidlig pÄ 500-tallet, antagelig i 533 eller kort tid etter, ble Carcasona bispesete sammen med Agde og Maguelone. Det skal ha blitt bygget en vestgotisk katedral, men den fins det ikke spor etter i dag. Den fÞrste biskopen hvis navn er bevart kjent for ettertiden, var Sergius (kildebelagt 589).
rediger Sarasensk og frankisk periode
I 508 slo vestgoterne tilbake angrep fra den frankiske kong Klodvig I. I 725 inntok imidlertid muslimske sarasenere fra Barcelona Carcassonne, og byen fikk navnet Carchachouna. Den frankiske kong Pipin den yngre drev sarasenerne bort i 759. I 760 hadde Pipin tatt mesteparten av Syd-Frankrike, men han var ikke i stand til Ă„ innta den ugjennomtrengelige festningen i Carcassonne.
Legenden om Dame Carcas oppsto under disse begivenhetene: Enken etter saraseneren Balaak brukte krigslist for Ä forsvare Carcasona mot Karl den stores tropper. Hun ga ordre om Ä kaste en velfÞdd gris ut fra ringmuren, for Ä gi inntrykk av at byen hadde masse mat og velfylte lagre. Det sies at angriperne skal ha gitt opp og forlatt byen umiddelbart etter dette. For Ä kunngjÞre og spre disse gode nyhetene, ringte (fransk: sonner) Dame Carcas med byklokkene. Legenden sier at det er slik bynavnet Carcas sonne har oppstÄtt. Legenden har imidlertid en kronologisk feil, siden Karl den store (Pipins sÞnn) overtok tronen lenge etter disse begivenhetene.
rediger Middelalderen
rediger Trencaveldynastiet
Etter Karl den stores dÞd tok fÞydalsystemet over i det oppstykkede landet. I 1067 ble eiendommen Carcassonne overfÞrt til Ermengard, vicomtesse av Agde og Béziers. Hun var gift med Raimond Bernard Trencavel, vicomte av Albi og Nßmes (vicomt er egentlig vicecomte, det vil si visegreve pÄ norsk, ogsÄ kalt borggreve). I 1082 ble Trencavel myrdet, og sÞnnen, Bernard Aton Trencavel, utropte seg selv til vicomte av Carcassonne i tillegg til Albi, Nßmes og Béziers. Carcassonne var underlagt Trencaveldynastiet fram til 1209, og denne perioden var fylt med velstand og stor innflytelse. Skatter fra handel fÞrte med seg gode inntekter for byen og vicomten. Byen ble delt inn i 16 chùtellenies med hver sin vasall som hadde ansvar for forsvar av sin del av byen. Trencavelfamilien var hele tiden utsatt for rivalisering mellom de to mektige naboene, Barcelona og Toulouse, og inngikk allianser med hver av dem etter tur.
Denne perioden ble det satt opp flere nye bygninger og mange av de eldre konstruksjonene ble restaurert. Grunnsteinene til katedralen St. Nazarius ble velsignet av Pave Urban II i 1096. Paven hadde da reist til Carcassonne for Ä overbevise Bernard de Trencavel om Ä slutte seg til det korstog som pÄ den tid ble organisert.
Katedralen skulle vÊre en bastion mot byens mange kjettere (ordet kjetter kommer fra ordet kathar av gresk katharos, som betyr ren). Trencavelfamilien bygde ogsÄ slottet Chùteau Comtal, som ble pÄbegynt i 1130. De vestgotiske tÄrnene og de gallo-romerske murene, som var i dÄrlig forfatning etter mange angrep opp igjennom Ärhundrene, ble restaurert og tÄrnene ble forhÞyet.
rediger Den katolske kirke og katarene
PÄ 1100-tallet ble katarismen sterkt utbredt i omrÄdene i og rundt Carcassonne. Katarismen var en religiÞs bevegelse basert pÄ dualistisk kristen tro. PÄ begynnelsen av 1200-tallet var Carcassonne preget av velstand og var sterkt befolket, den hadde rundt 4000 innbyggere. Det var flere forsteder utenfor murene, St.Vincent og St.Michel, med sitt jÞdiske samfunn. Den unge vicomte Raymond Roger Trencavel (1185 - 10. november 1209) beskyttet katarene i sine landomrÄder. Det var der de ble kjent som albigensere, etter byen Albi.
Den katolske kirke var meget urolig over denne utviklingen. I 1204 utnevnte pave Innocent III tre pavelige legater og inkvisitorer for en ny prekenmisjon mot albigenserne under abbed Arnaud Amaury av Cßteaux. Siden kjetteri var en forbrytelse, skulle legatene ikke bare preke, men ogsÄ overlevere kjetterne til de sivile myndighetene for forvisning og beslagleggelse av eiendom. En av de fire, cisterciensermunken Pierre de Castelnau tok denne delen av oppgaven sÄ alvorlig at han var fryktet og hatet i sÞr. Men den spanske prest Dominikus (dominikanerordenens grunnlegger) overtalte legatene til heller Ä ta i bruk kjetternes metoder, som var langt mer effektive. Ved Ä gi avkall pÄ all pomp og prakt som hittil hadde omgitt dem og heller vÊre et eksempel pÄ evangelisk fattigdom, oppnÄdde de straks langt stÞrre resultater.
Carcassonne ble kjent for sin skjebne under Albigenserkorstoget, beordret av pave Innocent III. Det kom i stand foranlediget av at en tjener av grev Raymond VI av Toulouse (Raymond Trencavels onkel) pÄ grevens ordre skal ha drept legaten Pierre de Castelnau den 15. januar 1208.
Den rasende pave Innocent III beordret militÊr makt satt inn mot albigenserne og deres fÞrer, grev Raymond, og erklÊrte i juli 1209 hellig krig eller kjetterkorstog mot dem etter Ä ha erklÊrt katarene som satanister. Etter Ä ha inntatt Béziers og massakrert de 20 000 innbyggerne der, tvang korstogshÊren til Simon de Montfort innbyggerne i Carcassonne til Ä overgi seg 15. august 1209, etter to ukers beleiring av byen. Da hadde nesten alle innbyggerne kommet seg unna gjennom underjordiske ganger og gjemt seg i skogene rundt. Av de gjenvÊrende 500 innbyggere (gamle, syke, barn), fikk hundre forlate byen nakne, «kun medbringende sine synders last», og de Þvrige 400 ble brent eller hengt.
Etter Ä ha tatt Trencavel til fange og latt ham dÞ i sitt eget fengsel kort tid etter, tok Montfort selv over byen og vicomtetittelen. Han forsterket festningsverkene og Carcassonne ble nÄ en grenseby mellom Frankrike og Aragon.
rediger Underlagt den franske kronen
I 1240 forsÞkte Trencavels sÞnn Ä gjenerobre sine eiendommer, men det var nyttelÞst. Han ble tvunget til Ä gi avkall pÄ sin rett til eiendommen i 1246. à ret etter ble Trencavels eiendommer, deriblant Carcassonne, konfiskert og underlagt den franske kongen, Ludvig IX. Han og etterfÞlgeren Filip III forsterket festningen kraftig, sammen med fem andre festninger langs grensen mot Aragon (i dagens Spania). Disse festningene kalles Cascassonnes fem sÞnner. Byggingen av en ytre ringmur med tÄrn ble igangsatt i 1248. Filip fikk laget en hovedport i den indre muren i Cité, Narbonnaiseporten, i tillegg til St. Nazariusporten med innhegning, TrésautÄrnet og et vakttÄrn pÄ slottet som ikke finnes i dag. Han fikk ogsÄ restaurert flere av de gallo-romerske tÄrnene.
Et opprÞr mot kronen i 1262 ble straffet med at en del av Carcassonnes innbyggere ble drevet ut av byen. Disse fikk etterpÄ lov til Ä bosette seg pÄ Audes venstre bredd, og kong Ludvig IX grunnla den nedre bydelen «Bastide Saint-Louis», som nÄ er en del av Ville Basse.
Festningen ble pÄ denne tiden ansett som uangripelig. I 1355, under HundreÄrskrigen mislyktes Edward, den svarte prinsen, Ä ta byen, selv om troppene hans Þdela og brente den lavereliggende bydelen. Den ble gjenoppbygget etter hvert.
rediger 1500â1800
I 1531 spredte den kalvinistiske protestantisme seg i omrÄdet. Cité forble katolsk, mens den nedre bydelen konverterte til protestantismen, noe som fÞrte til en blodig konflikt mellom de to bydelene i Carcassonne. I 1582 ble den nedre bydelen tildelt tittelen «Ville» av Languedocstatene. Den sterke rivaliseringen fortsatte, med Ändelig og politisk makt (biskopen og kongens representanter) i Cité pÄ bakketoppen, og Þkonomisk makt og velstand i den nedre bydelen.
Ved freden i Pyreneene i 1659 ble grenseprovinsen Roussillon overfÞrt til Frankrike, og Carcassonnes militÊre betydning ble redusert. Dette var begynnelsen pÄ slutten for det stolte Cité. Festningsverkene ble forlatt pÄ 1700-tallet og stein ble tatt fra festningen til bygging av nye konstruksjoner og reparasjoner av gamle. Takene raste sammen, og festningen forfalt kraftig.
Den nedre bydelen blomstret imidlertid, pÄ grunn av tekstilindustri med produksjon av ull. En kongelig fabrikk ble etablert i 1694 pÄ «la Trivalle», denne kan fremdeles ses i dag. Byen ble et Þkonomisk sentrum og velstanden kan ses pÄ bygÄrdene som ble oppfÞrt pÄ 1700-tallet. Etterhvert foretrakk borgerne og autoritetene bydelen Ville Basse istedet for Cité. Tekstilindustrien gjennomgikk imidlertid sin fÞrste krise i 1783.
I 1800 ble bydelene slÄtt sammen, og Äret etter ble det religiÞse setet flyttet fra St. Nazariuskatedralen til St.Michelkirken i den nedre bydelen. Napoleon I nedgraderte festningen tre Är etter. Etter dette fikk festningen minimalt med vedlikehold av krigsministeriet.
I 1810 ble Canal du Midi lagt om og endelig flÞt den gjennom sentrum av den nedre bydelen. Gjennom fÞrste halvdel av 1800-tallet gikk det bedre for tekstilindustrien igjen, men den nÄdde ikke det hÞye nivÄet den hadde fÞr 1780-tallet. Ville Basse utviklet seg videre, mens Cité sank sakte ned i vanstell, med en fattig og arbeidslÞs befolkning og forfall av den gamle festningen. Forfallet var sÄ stort at den franske regjeringen besluttet at alt skulle rives i 1849. Denne beslutningen satte i gang en reaksjon som reddet Cité fra total utslettelse. Byen ble klassifisert som et historisk monument, og et omfattende restaureringsarbeid ble pÄbegynt, ledet av arkitekten Eugene Viollet-le-Duc.
I 1857 fikk Carcassonne jernbane, og fra 1870 ble tekstilindustrien sterkt redusert. Vindyrking ble mer og mer vanlig i Carcassonne og omegn, og vingÄrder vokste opp over alt rundt byen.
rediger Restaurering
Da den franske regjeringens beslutning om riving ble offentliggjort i 1849, fÞrte det til rabalder. Carcassonnes antikvar og borgermester, Jean-Pierre Cros-Mayrevieille, og forfatteren Prosper Mérimée, som var oppsynsmann for historiske monumenter, ledet en kampanje for Ä bevare festningsverkene som et historisk monument. Senere samme Är fikk arkitekten Eugene Viollet-le-Duc oppdraget med Ä renovere festningen. Han hadde da allerede jobbet med restaureringen av St. Nazariusbasilikaen siden 1844,
I 1853 startet restaureringsarbeidene pÄ murene mot vest og sydvest, etterfulgt av tvillingtÄrnene pÄ Narbonnaiseporten pÄ Þstsiden, som er hovedinngang til cité. Festningsbygningene ble slÄtt sammen her og der, og hovedvekten av arbeidet ble lagt pÄ Ä restaurere takene pÄ tÄrnene og ringmurene. Arkitekten, Viollet-le-Duc, beordret riving av strukturer som stod inn mot ringmurene, noen av dem var betydelig gamle. Arkitekten etterlot seg rikelig med notater og tegninger da han dÞde i 1879. Eleven hans, Paul Boeswillwald, fortsatte restaureringsarbeidet pÄ Carcassonne, og senere fortsatte arkitekten Nodet. Restaureringen var fÞrst ferdig pÄ 1960-tallet.
Restaureringen ble sterkt kritisert da Viollet-le-Duc levde. Han hadde tidligere jobbet i Nord-Frankrike, og gjorde den feilen at han brukte skifer og ga tÄrntakene kjegleform, nÄr den lokale byggeskikken tradisjonelt hadde benyttet takstein og lave skrÄtak. Men til tross for at ikke strukturene er autentiske etter restaureringen, er det enighet om at Viollet-le-Duc har utfÞrt et genialt restaureringsarbeid pÄ Carcassonne.
rediger Festningsbyen
De mest severdige bygningene i Cité de Carcassonne foruten ringmuren, er slottet fra 1100-tallet og St. Nazariusbasilikaen fra 1000-tallet. Kirken har interessante glassmalerier og gravmÊler. I den nedre bydelen utmerker kirkene St. Michel og St.Vincent fra 1300-tallet, samt rÄdhuset, justispalasset og torvhallene seg.
rediger Ringmuren
Festningsanlegget i Carcassonne har en dobbel ringmur og 53 tÄrn. Den indre muren har bygningsdeler fra gallo-romersk tid (200- og 300-tallet) og lÞper mer enn 1000 meter rundt bakken. Mesteparten av dagens indre mur er imidlertid resultat av rekonstruksjon, derav to tredjedeler pÄ slutten av 1200-tallet og i begynnelsen av 1300-tallet. To hovedseksjoner stÄr igjen fra gallo-romersk periode: det sydÞstre hjÞrnet og muren til MarquiÚretÄrnet, VieulastÄrnet og ConnétabletÄrnet i nordfasaden. Disse gallo-romerske tÄrnene har hesteskoformet grunnflate. MarquiÚretÄrnet, som er det mest autentiske av dem, har romanske buede vindusÄpninger. PÄ Þstfasaden er det ogsÄ rester av et tÄrn fra denne perioden, St.SernintÄrnet. Dette ble delvis gjenoppbygget pÄ 1200- og 1400-tallet.
Den 1600 meter lange ytre ringmuren fÞlger den indre muren og er bygget mellom 1228 og 1245. 5 vakttÄrn og 14 runde tÄrn deler muren inn i seksjoner. Ett av tÄrnene, VadetÄrnet, er et av festningsverkets stÞrste, og inneholder bÄde brÞnn, ildsted, brÞdovn og latriner. Dette sirkelformede tÄrnet sto ferdig i 1245, og er det eneste tÄrnet i den ytre muren som har skulpturell dekorasjon. Mellom den ytre og indre muren er en ryddet gang, smal mot vest og videre mot nord, syd og Þst.
.JPG)
rediger Narbonnaiseporten
Narbonnaiseporten, eller Narbonneporten, er den mest imponerende konstruksjonen fra 1200-tallet. Porten er festningens inngang mot Þst, og er flankert av to svÊre tÄrn med spisse tak og et dobbelt vakttÄrn. Portbygningene er godt utstyrt med monumentale ildsteder, saltkar og vanntanker, og kunne huse mange soldater i lengre perioder under beleiring. Porten var ogsÄ utformet med tanke pÄ prestisje i tillegg til sin militÊre funksjon. Rommene er plassert over hverandre pÄ forskjellige nivÄer, og bygningen er et elegant eksempel pÄ gotisk arkitektur. Inngangen var stengt av en kjetting, og porten hadde doble lÄs. I krigssituasjoner kunne trebjelker monteres over porten og pÄ toppen av tÄrnene for Ä forsterke forsvaret. I dag er porten den eneste inngangen til Cité med bilvei.
rediger St. Nazariusbasilikaen
St. Nazariusbasilikaen ble fÞrst nevnt som kirke i 925. 12. juni 1096 kom pave Urban II til Carcassonne der han velsignet bygningssteinene til en katedral viet de hellige Nazarius og Celsus, to martyrer fra Milano-omrÄdet under det fÞrste Ärhundre e.Kr. Katedralen ble bygget som en korskirke, med et bredt romansk hovedskip der hvelvingen stÞttes av to sideganger med romanske buer. Byggearbeidene skal ha vÊrt ferdig i fÞrste halvdel av 1100-tallet. Av den romanske katedralen, er kun hovedskipet og sideskipene intakt i dag. Apsiden ble Þdelagt under den gotiske rekonstruksjonen mellom 1269 og 1320. Den nye gotiske apsiden er polygonisk, og den har glassmalerier med Kristus som tema. Katedralen fikk ogsÄ tverrskip under rekonstruksjonen, og et kor med seks kapeller ble satt opp pÄ tuftene etter det romanske koret. Kapellene pÄ nord- og sydsiden har glassmalerier med «Jesse tre» (Jesu stamtre) og «Livets tre» som motiv. PÄ hovedskipet erstattet 22 vinduer veggene mellom de smale hvelvribbene for Ä hylle lysets Ändelighet. Deriblant er to store rosevinduer, med Jomfru Maria og Kristus som tema. Katedralen ble ogsÄ dekorert med mange skulpturer. Inngangen til hovedskipet i katedralen er pÄ nordsiden. Den bestÄr av et vÄpenhus med skulpturelle dekorasjoner.
St. Nazarius mistet katedralverdigheten til St. Michelkirken i den nedre bydelen i 1801, men den fremstÄr fremdeles som en katedral. I 1898 innvilget Pave Leo XIII kirken tittelen basilika og den fikk i tillegg navnet Pave Leo XIIIs basilika.
rediger Slottet ChĂąteau Comtal
Vicomte Bernard Aton Trencavel av Carcassonne startet byggingen av slottet, det sÄkalte «palatium», inn mot Þstsiden av muren pÄ 1100-tallet. Det skulle erstatte et eldre primitivt slott som skal ha stÄtt der tÄrnene pÄ Narbonnaiseporten er i dag. Det romanske slottet besto av to hovedgrupper enetasjes bygninger plassert vinkelrett mot hverandre, dominert av et kvadratisk midttÄrn. Taket pÄ bygningene var krenelert (brystvern med skyteskÄr). Nordsiden av bygningene sto ferdig i 1150, sammen med et slottskapell viet til Jomfru Maria. Det eneste som finnes av kapellet i dag er apsiden. Bygningene og kapellet dannet da en U-form rundt en gÄrdsplass.
Etter Trencavels fall fikk slottet nye forsvarsverk. I perioden 1228 - 1239 ble det bygget en mur med brystvern og runde tÄrn med skyteskÄr rundt hovedbygningene. Etter 1242 ble det bygget en ekstra etasje pÄ de romanske bygningene, og en ny bygning til ble satt opp mot den sÞndre muren. Rester av dette kan ses pÄ sÞndre gÄrdsplass («cour du midi»). Rundt 1300 ble det hvelvede kammeret i midttÄrnet dekorert med veggmalerier med dyre- og slagmotiver.
Slottets befestning er blant Europas best bevarte strukturer fra middelalderen. Slottet er ombygd flere ganger opp igjennom Ă„rhundrene, og det er vanskelig Ă„ se for seg hvordan det kan ha sett ut da det var bolig for vicomtefamilien.
rediger Ville Basse
Den nyere delen av Carcassonne kalles ogsÄ Bastide St. Louis, som var navnet pÄ bydelen da den ble grunnlagt i 1262. Den eldste delen av byen var omgitt av en 2 800 meter lang ringmur bygget mellom 1355 og 1359 av greven av Armagnac. Muren hadde en bastion i hvert hjÞrne, St.Martial i nordvest, la FiguiÚres i nordÞst, Montmorency i sydÞst og la Tour Grosse eller les Moulins i sydvest (denne kalles nÄ du Calvaire). PÄ slutten av 1700-tallet hadde byen fire porter. Muren ble revet sammen med tÄrn og bastioner i 1806. Den eldste delen av Ville Basse er i dag rammet inn av boulevarder som ble bygget pÄ 1700- og 1800-tallet over de gamle vollgravene. Byplanen har en stram form, som et sjakkbrett rundt et hovedtorg, Place Carnot, med en Neptunfontene fra 1770. Hver tirsdag, torsdag og lÞrdag er det marked rundt fontenen pÄ Place Carnot.
rediger St. Michelkatedralen
Da kong Ludvig IX grunnla den nedre bydelen i 1247, ga han ordre om Ä bygge to kirker, en pÄ hver side av den nye byen. De skulle vies til St. Michel og St. Vincent. St. Michel har et bredt skip og en stor apside og apsidekapeller i Þstenden. Det romanske tverrskipet og koret ble senere erstattet med gotiske strukturer, men hovedskipet bestÄr. Kirkens glassmalerier er fra 1300-tallet fram til 1500-tallet. Kirken fikk hvelvtak pÄ 1700-tallet. St. Michel fikk katedralstatus i 1803. Kirken ble rammet av brann i 1849, og restaureringsarbeidene etter brannen varte nesten 20 Är.
rediger St. Vincentkirken
St. Vincentkirken har et bredt hovedskip og hvelvtak, og er et godt eksempel pÄ den gotiske arkitekturen som utviklet seg i Languedoc. Kirken har et oktogonisk klokketÄrn med 47 klokker, rosevindu og glassmalerier fra 1400-tallet. Inne i kirken stÄr fire statuer av St. Vincent, St. Louis og to apostler fra 1300-tallet som tidligere har stÄtt i nisjer ved inngangen.
rediger Pont Vieux
Broen Pont Vieux over elven Aude har knyttet Cité og Ville Basse sammen siden 1300-tallet. Steinbroen var trolig ferdigbygget i 1320, og har 12 halvsirkelformede buer som varierer i stÞrrelse med en diameter fra 10 til 14 meter. Omtrent midt pÄ broen er et medtatt metallkrusifiks som markerer punktet der den gamle og nye byen mÞtes. Broen ble endret noe under restaurering i 1820.
rediger Canal du Midi og Pont Marengo
Kanalen som forbinder Atlanterhavet med Middelhavet, Canal du Midi, lÞper gjennom Carcassonne like nord Bastide St. Louis. Kanalen er byens andre verdensarvsted. Den ble bygget pÄ 1600-tallet av Pierre-Paul Riquet, men ble ikke anlagt gjennom Carcassonne fÞr pÄ slutten av 1700-tallet. Da den opprinnelige kanalen var ferdig i 1681, var lÞpet lagt to kilometer fra byen. Dette ble fort sett som en stor ulempe for Carcassonne, og forskjellige planer ble lagt den neste tiÄrene for Ä endre lÞpet pÄ kanalen. Arbeidet med Ä legge om lÞpet av kanalen ble pÄbegynt i 1787, og hele anlegget ble Äpnet 31. mai 1810 sammen med havnebassenget, Pont Marengo, Pont de la Paix og Pont D'Iéna.
Pont Marengo («Marengo bro») krysser Canal du Midi og forbinder Carcassonne med den lokale jernbanestasjonen. Det er stor trafikk i slusene her, og kanalbĂ„tene som ferdes pĂ„ kanalen er blitt en turistattraksjon. Broen er oppkalt etter Slaget i Marengo, der Napoleon beseiret Ăsterrike i 1800.
rediger Ăkonomi
Ville Basse har fremdeles tekstilindustri, i tillegg til produksjon av sko og gummi. Bydelen er ogsĂ„ blitt et sentrum for vinproduksjon. Men store deler av Carcassonnes inntekter kommer fra turismen knyttet til middelalderbyen og bĂ„ter som seiler pĂ„ Canal du Midi. Rundt 3 millioner turister besĂžker Carcassonne hvert Ă„r. PĂ„ slutten av 1990-tallet startet flyplassen i Carcassonne Ă„ betjene Ăžkonomireiser til og fra andre europeiske flyplasser, for eksempel fra Dublin, London (Stansted) og BrĂŒssel.
I juli hvert Är arrangeres to av Carcassonnes mest populÊre festivaler av stabelen, «Festival de La Cite» og «Festival de la Bastide». Festival de La Cite foregÄr i Cité og ble fÞrste gang arrangert i 1957, men festivalens kulturelle rÞtter gÄr tilbake til 1908. Festivalen har bÄde konserter, opera, dans- og teaterforestillinger, med nasjonale og internasjonalt kjente artister. De historiske omgivelsene gir festivalen en unik stemning. Festival de la Bastide foregÄr i den nedre bydelen, og er en musikk- og teaterfestival med rundt 70 gratis arrangementer bestÄende av moderne musikk, worldmusic og jazz.
rediger Litteratur
rediger Engelsk
- Catlos, Brian: The Rough Guide to Languedoc Roussillon. Rough Guides, first edition (engelsk)
- Graham-Leigh, Elaine: The Southern French Nobility and the Albigensian Crusade: The Trencavel Viscounts of Carcassonne and Beziers. The Boydell Press 2005. ISBN 1-84383-129-5 (engelsk)
- McConnell, Jean: The legend of Carcassonne. University of London P 1962. ASIN: B0000CLEPA (engelsk)
- Panouillé, Jean-Pierre: Carcassonne, History & Architecture. Ouest France 1999. ISBN 2-7373-2497-1. (engelsk)
- Paterson, Linda: The world of the Troubadours, medieval occitan society. Cambridge University Press, 1995 (engelsk)
rediger Fransk
- Bruand, Yves: La cité de Carcassonne: les enceintes fortifiées. I CongrÚs archéologique de la France, Paris, 1973, pp. 496- 515. (fransk)
- Bruand, Yves: La cité de Carcassonne: la citadelle ou chùteau comtal. I CongrÚs archéologique de la France, Paris, 1973,pp. 516- 532. (fransk)
- Débax, HélÚne: La féodalité languedocienne: XIe - XIIe siÚcles: serments, hommages et fiefs dans le Languedoc des Trencavel. Presses Universitaires du Mirail 2003. ISBN 2-85816-651-X (fransk)
- Dovetto, J.: Carcassonne. Ăditions APA-POUX 1996. ISBN 2-907380-68-0. (fransk)
- Girou, Jean: La cité de Carcassonne. Challamel 1948. (fransk)
- Panouillé, Jean-Pierre: Carcassonne. Le temps des siÚges. Paris, CNMHS/Presses du CNRS, 1992. ISBN 2-87682-067-6. (fransk)
- Quilaine, Jean & Fabre, Daniel: Histoire de Carcassonne. Toulouse, Privat, 1984, 323 p. ISBN 2-7089-8234-6. (fransk)
rediger Eksterne lenker
 |
Commons: Carcassonne â bilder, video eller lyd |
- Carcassonnes offisielle nettsted.
- Cité de Carcassonne. Historie, restaurering, virtuell tur.
- Artikkel om Carcassonne i Salmonsens konversationsleksikon (Prosjekt Runeberg).
- Carcassonnes sider pÄ virtualtourist.com.
- Visiting Carcassonne - Guide pÄ engelsk med fotogalleri.
- Uoffisielt nettsted for Carcassonne.
- Videoklipp med presentasjon av Carcassonne
