En breddegrad er en tenkt linje i jordens koordinatsystem som går parallelt med ekvator. Den andre aksen i dette koordinatsystemet kalles lengde eller meridian. Selve ekvator utgjør null-aksen, og lengden rundt jorden over polene er beregnet til 40 007,863 km (WGS 84)[1] (ved havnivå). Breddesirklene er vinkelrett på meridianene langs ekvator. Sammen utgjør disse et koordinatsystem som beskriver hvor på kloden man befinner seg. Kart både for land og sjø benytter dette.
Innhold |
rediger Ekvator
Ekvator deler jorden i to halvkuler (den nordlige og den sydlige) og hver av dem deles inn i 90° (breddegrader). Breddegradene nord for ekvator kalles for nordlige breddegrader og N tilføyes etter koordinaten. Breddegradene syd for ekvator kalles for sydlige breddegrader og S tilføyes etter koordinaten. Alle geografiske posisjoner beskrives i dag med nordlig/sydlig bredde ut fra ekvator og østlig/vestlig lengde ut fra Greenwichmeridianen (gjelder dog ikke fullt ut for UTM (og MGRS)).
rediger Inndeling
Totalt deles jorden inn i 180 breddegrader. Hver grad deles igjen inn i 60′ (minutter), og hvert minutt inn i 60″ (sekunder) eller desimalminutter. I den senere tid er det blitt mere vanlig å dele breddegradene inn i desimalgrader istedet for minutter og sekunder. Avstanden mellom hver breddegrad er nesten konstant, i gjennomsnitt 111,133 km (WGS 84). Det vil si at ett breddeminutt er ca. 1852 m (én nautisk mil) (1852,216 m (WGS 84) i gjennomsnitt; 1842,905 m (WGS 84) ved ekvator, 1861,566 m (WGS 84) ved polene).
Den nordlige polarsirkelen som går over Saltfjellet i Nordland fylke ligger på 66° 33′ 39″ N bredde.
Andre velkjente breddegrader:
- Krepsens vendekrets (23°26′22″ N).
- Stenbukkens vendekrets (23°26′22″ S).
- Sydlige polarsirkel (66°33′39″ S).
Noen breddegrader for kjente byer i Norge, gitt i desimalgrader:
- Mandal 58,02° N
- Oslo 59,92° N
- Bergen 60,39° N
- Trondheim 63,42° N
- Bodø 67, 17° N
- Tromsø 69,65° N
- Kirkenes 69,73° N
- Hammerfest 70,67° N
- Longyearbyen 78,22° N