ï»ż

 

Bevissthet er en egenskap ved sinnet som i alminnelighet anses Ă„ romme slike kvaliteter som subjektivitet, selvbevissthet, sansing og klokskap samt evnen til Ă„ oppfatte forholdet mellom en selv og ens miljĂž. Det er et tema for mye forskning innen Ă„ndsfilosofi, psykologi, nevrologi og kognisjonssvitenskap.

Framstilling av bevissthet fra det 17. Ă„rhundre.
Framstilling av bevissthet fra det 17. Ă„rhundre.

Enkelte filosofer inndeler bevissthet i fenomenal bevissthet som er selve erfaringen, og adgangsbevissthet som er bearbeidingen av ting i erfaring (Block, 2004). Fenomenal bevissthet er den tilstand Ä vÊre bevisst , sÄnn som nÄr vi sier «jeg er bevisst» og adgangsbevissthet er Ä vÊre bevisst pÄ noe, slik som nÄr vi sier «jeg er klar over disse ordene». De fÞlgende artikler drÞfter ulike typer adgangsbevissthet: Oppmerksomhet, selvbevissthet, samvittighet, bevissthetsstrÞm, klassebevissthet, fenomenologi og intensjonalitet. Fenomenal bevissthet er nÊrt knyttet til vesensbevissthet og sansing.

Mange kulturer og religiĂžse tradisjoner mener at bevisstheten befinner seg i en sjel som er adskilt fra kroppen. Til forskjelle fra det synet anser mange forskere og filosofer av bevisstheten er nĂŠrt knyttet til hjernens nevrale funksjon som dikterer for oss hvordan verden blir oppfattet. Andre igjen, slik som John Locke, trodde bevisstheten hverken var sjel eller (hjerne-) substans, men basisen for personlig identitet.

Mennesker (og ofte andre dyr i tillegg) sies varierende Ă„ inneha bevissthet, selvbevissthet og et sinn som inneholder sansninger, persepsjoner, drĂžmmer, klardrĂžmmer, indre tale og imaginasjon, etc. Hver enkelt av oss har et subjektivt syn. De eksisterer mange debatter om i hvilket omfang sinnet konstruerer eller erfarer den ytre verden, forlĂžpet av tid og fri vilje.

En forstÄelse av nÞdvendige forhÄndsbetingelser for bevissthet i den menneskelig hjerne kan gjÞre det mulig for oss Ä ta opp viktige etiske spÞrsmÄl. For eksempel, i hvilken utstrekning er ikke-menneskelige dyr bevisste? PÄ hvilket stadium av fosterets utvikling begynner bevisstheten? Kan maskiner noen sinne oppnÄ bevisste tilstander? Disse temaene er av stor interesse for dem som er opptatt av den etiske behandlingen av andre vesener, enten de er dyr, fostre eller, i fremtiden, maskiner.

I dagligtale betegner bevissthet at man er vÄken og svarende i det miljÞet en befinner seg. Dette er i motsetning til Ä sove eller vÊre i koma og altsÄ bevisstlÞs. Begrepet «bevissthetsnivÄ» betegner hvordan bevisstheten synes Ä forandre seg gjennom anestesi og gjennom forskjellige sinnstilstander slik som dagdrÞmming, klardrÞm, imaginering, etc. Ikkebevissthet eksisterer nÄr bevissthet ikke er tilstede. Det spekuleres, sÊrlig blant religiÞse grupper, i at bevissthet kanskje kan eksistere etter dÞden og fÞr fÞdselen.

Innhold

rediger Etymologi

Det norske ordet bevissthet stammer fra tysk «bewusstsein». PĂ„ engelsk er ordet «consciousness» som stammer fra latin, conscientia som betyr med-kunnskap (altsĂ„ delt kunnskap), og dette ordet har delt opphav med det engelske ordet for samvittighet, «conscience». PĂ„ svensk er ordet «medvetande». Selv om de norske ordene bevissthet og samvittighet stĂ„r langt fra hverandre etymologisk, vil disse begrepene likevel vĂŠre nĂŠrt beslektet pga. kommunikasjon mellom sprĂ„kene. NĂ„r det gjelder ordet samvittighet (latin conscientia) sĂ„ handler det om en delt bevissthet, og ordet ble fĂžrste gang benyttet i latinske juridiske tekster av skribenter som Cicero. Her betyr samvittighet kunnskapen et vitne har om et annet individs gjerninger. I kristen teologi handler samvittigheten om den moralske samvittighet i hvilken vĂ„re gjerninger og hensikter blir oppfattet, og som bare Gud fullt ut kan kjenne. Forfattere fra middelalderen som Thomas Aquinas beskriver samvittigheten som den handling gjennom hvilken vi tillegger praktisk og moralsk kunnskap til vĂ„re egne gjerninger[1]. Om RenĂ© Descartes har det blitt sagt at han er den fĂžrste filosof som bruker «conscientia» pĂ„ en mĂ„te som ikke synes Ă„ passe med denne tradisjonelle betydningen, og som en konsekvens av det har oversetterne av hans skrifter til andre sprĂ„k, som fransk og engelsk, laget nye ord for Ă„ betegne rent psykologisk bevissthet. Disse er f. eks. conscience og Bewusstsein[2]. Men det har ogsĂ„ vĂŠrt hevdet at John Locke faktisk var den fĂžrste til Ă„ bruke den moderne betydningen av bevissthet i hans Essay Concerning Human Understanding, selv om den og den moralske samvittigheten fortsatt griper nĂŠrt inn i hverandre («Jeg kan bare holdes moralsk ansvarlig for den handling jeg er bevisst Ă„ ha utfĂžrt, og min personlige identitet – meg selv – strekker seg sĂ„ langt som min bevissthet strekker seg»). Den moderne betydningen av «bevissthet» ble derfor til Ă„ begynne med ikke funnet i Descartes’ arbeid – som tidvis brukte ordet i en moderne betydning men som ikke skjelnet det ut like klart som Locke ville gjĂžre det –, men i Lockes tekst. Den moderne betydningen av ordet (bevissthet knyttet til ideen om personlig identitet, som blir forsterket av den gjentatte bevisstheten om en selv) ble derfor introdusert av Locke. Men ordet for samvittighet, engelsk conscience, ble derimot lagd av Pierre Costes, den franske oversetteren av Locke. Dermed dukket den moderne betydningen fĂžrst opp i Lockes verker, men ordet selv sto fĂžrst i fransk sprĂ„k[3].

rediger Filosofiske tilnÊrmelsesmÄter

Noen filosofer mener det er vanskelig, til dels ugjÞrlig Ä definere hva bevissthet er. SÊrlig har fenomenal- og adgangsbevissthet lett blitt blandet sammen. John Locke og filosofer etter ham ansÄ den som fundamentet for selvets personlige identitet. Dette klassiske perspektivet som er grunnlaget for teorien om innforstÄtt overenskomst (mellom makthaverne og folket), har blitt utfordret av tenkere som Marx, Nietzsche og Freud. Marx ansÄ at sosiale relasjoner lÄ forut for individuell bevissthet. Nietzsche mente at bevissthet bare var virkningene av skyld og ressentiment (uvilje) (samtidig som han ikke benektet dens svÊrt virkelige eksistens). Og Freud tenkte ut det sÊrlige konseptet om et ubevisst sinn, som Carl Jung avledet sitt kollektivt ubevisste fra, som enkelte ganger knyttes til ideologi. Alt dette gjenkjennes i dag som ideer om adgangsbevissthet. Som en hovedkarakteristikk av definisjonen av subjektet, leder kritikken av bevissthet nÞdvendigvis til kritikken av forestillingen om et individuelt subjekt og dets korrelerende frie vilje. I en generell forstand er det mange filosofiske standpunkter knyttet til bevissthet, inkludert: behaviorisme, dualisme, idealisme, funksjonalisme, fenomenalisme, fenomenologi (som beskriver intensjonalitet som bevissthetens fundamentale struktur), fysikalisme, emergentisme, mystisisme etc.

rediger Bevissthet som grunnlaget for personlig identitet

John Lockes kapittel XXVII «Om identitet og mangfold» i An Essay Concerning Human Understanding (1689) har blitt utropt som en av de fĂžrste moderne konseptualiseringer av bevissthet som den gjentatte selvidentifisering av selvet, og gjennom selvet kunne sĂ„ moralsk ansvar tillegges subjektet, dermed var straff og skyldighet rettferdiggjort, slik kritikere slik som Nietzsche pĂ„pekte. I fĂžlge Locke er det sĂ„ at personlig identitet (selvet) «avhenger av bevissthet, ikke av substans» og heller ikke av sjelen. Vi er den samme person i den utstrekning vi er bevisst vĂ„r fortid og framtidige tanker og handlinger pĂ„ samme sett som vi er bevisst vĂ„re nĂ„tidige tanker og handlinger. Hvis bevissthet er denne «tanken» som fordobler alle tanker, da er personlig identitet bare grunngitt i bevissthetens gjentatte handling: «Det vil kunne vise oss hva personlig identitet bestĂ„r i: ikke i substansens identitet men
 i bevissthetens identitet». Man kan for eksempel hevde man er en reinkarnasjon av Platon og derfor inneha den samme sjelen. Men man ville bare vĂŠre den samme person som Platon dersom man hadde den samme bevissthet om Platons tanker og handlinger som han hadde selv. Derfor er selvidentitet ikke grunnlagt i sjelen. En sjel kan ha forskjellige personligheter. Selvidentitet blir hverken funnet i kroppen eller i substansen, hevder Locke, ettersom substansen kan endre seg mens personen forblir den samme: «dyrisk identitet bevares i identitet med liv og ikke med substans», slik et dyrs kropp vokser og forandrer seg i lĂžpet av dets liv. Ta for eksempel sjelen til en prins som gĂ„r inn i en skomaker: for alle utenforstĂ„ende Ăžyne ville skomakeren fortsatt vĂŠre en skomaker. Men for prinsen, ville skomakeren vĂŠre ham selv ettersom han ville vĂŠre bevisst pĂ„ prinsens tanker og gjerninger, og ikke skomakerens liv. En prins sin bevissthet i en skomakers kropp: pĂ„ den mĂ„ten er skomakeren i realiteten en prins. Men dette interessante grensetilfellet fĂžrer til den problematiske tanken at siden personlig identitet er basert pĂ„ bevissthet, og at bare en selv kan vĂŠre klar over sin bevissthet, kan menneskelig bedĂžmming av de ytre forhold aldri vite om de dĂžmmer – og straffer – den samme personen eller bare den samme kroppen. Med andre ord, det Locke hevder er at du bare kan dĂžmmes for de handlinger kroppen har utfĂžrt, for de er de eneste som noen bortsett fra Gud kan kjenne. Men du er i sannhet bare ansvarlig for de handlinger du er deg bevisst. Dette danner grunnlaget for forsvarsstrategien «sinnssyk i gjerningsĂžyeblikket»: man kan ikke stilles til ansvar for handlinger man var ubevisst, som videre leder til interessante filosofiske spĂžrsmĂ„l:

«personlig identitet bestĂ„r [ikke i identetet av substans] men i identiteten av bevissthet, og av det fĂžlger at hvis Sokrates og den nĂ„vĂŠrende ordfĂžrer i Queenborough er enige, sĂ„ er de den samme person: hvis den samme Sokrates vĂ„ken og i sĂžvne ikke tar del i den samme bevissthet, er Sokrates vĂ„ken og sovende ikke den samme person. Og Ă„ straffe den vĂ„kne Sokrates for det som den sovende Sokrates tenkte, og den vĂ„kne Sokrates aldri var klar over det, ville ikke vĂŠre mer riktig enn Ă„ straffe en tvilling for det hans tvillingbror gjorde, som han ikke kjente til, fordi de sĂ„ sĂ„ like ut utenpĂ„ at det ikke var mulig Ă„ skjelne dem fra hverandre – for slike tvillinger har man sett»[4]

Eller igjen:

«PERSON, slik jeg tar det, er navnet til dette selvet. Uansett hvor et menneske finner det det kaller seg selv, der, tror jeg, kan en annen si er den samme person. Det er et begrep som tilhĂžrer kunsten Ă„ fĂžre et argument [
(engelsk forensics)
], det tilordner handlinger og deres begrunnelser, og tilhĂžrer av den grunn bare intelligente aktĂžrer, i stand til lov, og lykke, og elendighet. Denne personligheten utstrekker seg utover dens nĂ„vĂŠrende eksistens til det som er fortid, kun gjennom bevissthet. Derigjennom blir den involvert og ansvarliggjort – eier og bebreider seg fortidige handlinger, pĂ„ nĂžyaktig det grunnlag og av samme Ă„rsak som den gjĂžr nĂ„tidige. Alt som er basert pĂ„ en omtanke for lykken, bevissthetens uunngĂ„elige ledsager; det som er bevisst glede og smerte, begjĂŠrer at det selvet som er bevisst skal vĂŠre lykkelig. Og derfor kan den ikke vĂŠre opptatt av de av fortidens handlinger som den ikke kan forlike eller gjennom bevissthet knytte til det nĂ„tidige selv noe mer enn om de aldri skulle ha vĂŠrt begĂ„tt: og Ă„ motta glede eller smerte, altsĂ„ belĂžnning eller straff, pĂ„ grunnlag av noen slike handlinger, er det samme som Ă„ bli glad eller fĂžle smerte uten noen slags foranledning. For, hvis man ser for seg en MANN straffet nĂ„ for noe han gjorde i et tidligere liv, noe han ikke kunne ha noen som helst bevissthet om, hvilken forskjell er det mellom straffen og det Ă„ BLI GJORT til Ă„ fĂžle seg elendig? Og derfor, i samsvar med dette, forteller apostelen oss at pĂ„ den store dagen, da alle skal ‘motta etter sine gjerninger, alle hjerters hemmeligheter skal Ă„penbares’. Straffen skal begrunnes av bevisstheten alle mennesker skal ha, at DE SELV, uansett i hvilke skikkelser de opptrer, eller uansett hvilke substanser den bevisstheten er knyttet til, er den SAMME som begikk de handlingene, og fortjener straff for dem.» [4]

Lockes idĂ© om personlig identitet er altsĂ„ ikke fundert pĂ„ substansen eller kroppen, men i den «samme vedvarende bevissthet» som ogsĂ„ er forskjellig fra sjelen siden sjelen ikke kan ha noe bevissthet om seg selv (som i reinkarnasjon). Han skaper et tredje begrep mellom sjelen og kroppen – og Lockes tanker kan sagtens mediteres over for dem som i fĂžlge en vitenskapelig tankegang altfor raskt ville identifisere hjernen med bevissthet. For hjernen, i likhet med kroppen og enhver annen substans, kan endre seg, mens bevisstheten forblir den samme. Derfor er personlig identitet ikke i hjernen, men i bevisstheten. NĂ„ avdekker Lockes teori ogsĂ„ hans skyldighet til teologi og til den apokalyptiske «store dag», som i forvei tilgir all svikt i menneskelig rettferd og derfor menneskehetens elendige forfatning.

rediger Fenomenal- og adgangsbevissthet

Noen filosofer kaller vÄr opplevelse i nÄtiden for fenomenal bevissthet (F-bevissthet), til forskjell fra adgangsbevissthet (A-bevissthet). Fenomenal bevissthet er rett og slett erfaring, det er bevegelse, fargede former, lyder, sanseopplevelser, fÞlelser og kroppsopplevelser med kroppen og dens reaksjoner i sentrum. Disse opplevelsene, betraktet uavhengig av eventuell innvirkning de mÄtte ha pÄ oppfÞrsel, blir kalt for qualia. Bevissthetens vanskelige problem bli formulert av Chalmers i 1996 da han tok for seg emnet «hvordan forklare en tilstand av fenomenal bevissthet i lys av dens nevrologiske basis» (Block 2004). Daniel Dennett (1988) foreslÄr at det folk tenker pÄ som qualia er vurderinger og etterfÞlgende adferd. Han utvidet denne analysen (Dennett, 1996) ved Ä hevde at fenomenal bevissthet kan forklares ved hjelp av adgangsbevissthet og tilbakeviste med det eksistensen av qualia, samt at det skulle eksistere et «vanskelig problem».

Adgangsbevissthet er det fenomen gjennom hvilket informasjon i vĂ„re sinn er tilgjengelig for muntlig gjengivelse, fornuftsbearbeiding og kontroll av adferd. SĂ„, nĂ„r vi oppfatter, er informasjon om det vi oppfatter ofte adgangsbevissthet; nĂ„r vi introspekterer, er informasjon om tankene vĂ„re adgangsbevissthet; nĂ„r vi husker, er informasjon om fortiden (for eksempel noe vi har lĂŠrt) ofte adgangsbevissthet – og sĂ„ videre. Chalmers mener at adgangsbevissthet er mindre mystisk enn fenomenal bevissthet, slik at den framstĂ„r som et av de lette problemene knyttet til bevissthet. Dennett benekter at det finnes noe «vanskelig problem», og han framholder at bevissthet i sin totalitet kan forstĂ„s gjennom innvirkning pĂ„ adferd slik dette utforskes gjennom heterofenomenologi. Det har vĂŠrt en rekke ulike tilnĂŠrmelser til de prosessene som innvirker pĂ„ bevisst erfaring fra Ăžyeblikk til Ăžyeblikk. Filosofer som har utforsket dette problemet inkluderer Gerald Edelman, G. Spencer-Brown, Edmund Husserl og Daniel Dennett. Noen filosofer har konsentrert seg om refleksive prosesser for Ă„ knytte et Ăžyeblikk opp mot det neste, noen pĂ„ utvelgelser og ulikheter mellom ting i bevisst erfaring og andre pĂ„ organismens helhetlige adferd.

Hendelser som skjer i sinnet eller hjerne som ikke rommes av fenomenal eller adgangsbevissthet er kjent som underbevisste hendelser.

rediger Beskrivelsen og lokalisering av fenomenal bevissthet

Selv om det er konvensjonell visdom at bevissthet ikke lar seg definere, har filosofer beskrevet fenomenal bevissthet i Ärhundrer. Rene Descartes skrev Meditationes de prima philosophia i det syttende Ärhundre, som inneholdt omfattende beskrivelser av hva det vil si Ä vÊre bevisst. Descartes beskrev bevisst opplevelse som imaginasjoner og persepsjoner lagt ut i rommet og tiden og som blir betraktet fra et punkt. Hver ting framstÄr som et resultat av en egenskap (qualia) sÄ som farge, lukt, etc. Andre filosofer, som Nicholas Malebranche, John Locke, David Hume og Immanuel Kant, var enige med mange av disse beskrivelsene, selvom noen unngÄr Ä nevne betraktningspunktet. Utvidelsen av ting i tid ble drÞftet mer inngÄende av Kant og James. Kant skrev at «kun utifra forhÄndsbetingelsen av tid kan vi skape oss et bilde av en rekke ting som eksisterende pÄ en og samme tid (samtidig) eller til ulike tider (suksessivt).» William James vektla utvidelsen av erfaring i tid og sa at tid er «den korte varighet som vi umiddelbart og uopphÞrlig sanser.» Disse filosofene gÄr ogsÄ videre til Ä beskrive drÞmmer, tanker, fÞlelser, etc.

NÄr vi ser oss omkring i et rom eller har en drÞm, blir ting utlagt i rom og tid og betraktet som fra et punkt. Imidlertid er det voldsomme uenigheter nÄr filosofer og naturvitenskapsfolk vurderer plasseringen av form og innhold for denne fenomenale bevissthet. Som et eksempel foreslo Descartes at innholdet er hjerneaktivitet sett fra et ikke-fysisk sted uten utstrekning (Res Cogitans), som han identifiserte som sjelen. Denne ideen er kjent som Cartesisk dualisme. Et annet eksempel er en type direkte dualisme. Det nÞyaktige fysiske utgangssjikt for bevisst erfaring i verden, slik som fotoner, kvantefelt, etc. er vanligvis ikke spesifisert.

Andre filosofer, slik som George Berkeley, har foreslÄtt at innholdet i bevisstheten er et aspekt av sinn og ikke involverer materie i det hele tatt. Dette er en slags idealisme. Andre igjen, slik som Leibniz, har vurdert at hvert punkt i universet er behengt med bevisst innhold. Dette er en form for panpsykisme. Panpsykisme er troen pÄ at all materie, inkludert for eksempel stein, er sansende eller bevisst. Konseptet om at tingene i bevisst erfaring er inntrykk i hjernen, er en slags representasjonalisme, og representasjonalisme er en form for indirekte realisme.

Noen filosofer, slik som David Armstrong og Daniel Dennett, tror at qualia eksisterer i forhold til bedÞmmelser eller holdninger om ting i verden, og derfor er meningslÞse nÄr de skilles fra adferd, mens andre filosofer insisterer pÄ at qualia ikke kan forstÄs i relasjon til tro. Dennet tror at «udefinerbare, iboende, private» qualia ikke eksisterer (Dennett 1988). Dennett tror imidlertid ikke at vi mangler bevisst, fenomenal opplevelse.

«Dennett foreslÄr at mens noen episoder av mentalt liv er svÊrt fattige pÄ innhold, er andre veldig rike og er fulle av innhold og informasjon. Block ville karakterisere de rike episodene av mentalt liv som tilfeller av P-bevissthet og i tilfeller der Dennett ville foreslÄ at innhold er utarmet, ville Block hevde at P-bevissthet er helt fravÊrende.» (Silby, 1998) [1]

Det blir enkelte ganger hevdet at bevissthet vokser fram av kompleksiteten av hjernens prosesser. Den generelle merkelappen emergens anvendes pÄ nye fenomener som vokser fram fra et fysisk grunnlag uten at forbindelsen mellom de to er spesifisert.

Enkelte teoretikere er av den oppfatning at fenomenal bevissthet bÊrer i seg et forklaringsgap. Colin McGinn tror at problemet ikke lar seg lÞse, og Chalmers kritiserer rent fysiske forklaringer av tankeopplevelser basert pÄ ideen om at filosofiske zombier er logisk mulige og gir stÞtte til egenskapsdualisme. Men andre har foreslÄtt vitenskapelige teorier som forklarer forklaringsgapet, slik som kvantesinn, rom-tidsteorier om bevissthet, og elektromagnetiske teorier om bevissthet for Ä forklare sammenhengen mellom hjerneaktivitet og opplevelse. ForelÞpig er det kommet lite bevis fra hjernestudier som stÞtter disse teoriene.

Bevis fra parapsykologi, psykokinese eller telepati, dersom de kan underbygges, kan komme til Ă„ gi stĂžtte til teorien om at plasseringen av bevisstheten ikke er begrenset til hjernen. Imidlertid har ingen beviser blitt bekreftet.

rediger Filosofisk kritikk av bevissthet som konsept

Fra det attende til det tjuende Ärhundre konsentrerte mange filosofer seg om relasjoner, prosesser og tanker som de viktigste aspektene ved bevissthet. Disse aspektene kom siden til Ä bli kjent som «adgangsbevissthet», og dette fokuset pÄ relasjoner tillot at enkelte filosofer hevdet at individuell bevissthet var avhengig av slike faktorer som sosiale relasjoner, politikk og ideologi.

Lockes tanker omkring kunsten Ä framfÞre et bevis i forhold til personlig identitet basert pÄ et individuelt bevisst subjekt, ville ha blitt kritisert i det 19. Ärhundre av Marx, Nietzsche og Freud utfra ulike stÄsteder. Martin Heideggers konsept om tingen i seg selv ville ogsÄ vÊrt et forsÞk pÄ Ä tenke utover det bevisste subjektet.

Marx ansÄ at sosiale relasjoner ontologisk sett forutgÄr individuell bevissthet og kritiserte ideen om et bevisst subjekt som et ideologisk pÄfunn som liberalistisk politisk tankegang baserte seg pÄ. Marx i sÊrdeleshet var den som kritiserte ErklÊringen om menneskets og borgerens rettigheter fra 1789 og mente at de sÄkalte individuelle naturlige rettigheter var ideologisk fiksjon som dekket over sosiale ulikheter i tildelingen av de rettighetene. Senere har Louis Althusser kritisert «subjektets besteborgerlige ideologi» via konseptet interpellasjon («Hei, du!»).

Nietzsche skrev pĂ„ sin side at «de gir dere fri vilje bare slik at de senere kan skylde pĂ„ dere selv», og reverserte med det den klassiske liberale forestillingen om fri vilje i en kritisk redegjĂžrelse om bevissthetens historikk som en virkning av skyld og ressentiment, som har beskrev i Moralens genealogi – et stridsskrift. Nietzsche var dermed den fĂžrste som framsa pĂ„standen om at den moderne forestillingen om bevissthet sto i gjeld til det moderne straffesystemet som dĂžmte et menneske utfra dets «ansvarlighet», det vil si ved den bevissthet gjennom hvilken handlinger kan tillegges et individuelt subjekt: «Jeg gjorde dette! det er meg!». Bevissthet er av Nietzsche dermed knyttet til det klassiske filosofem om gjenkjennelse som, ifĂžlge ham, definerer kunnskap[5].

I fÞlge Pierre Klossowski (1969), ansÄ Nietzsche bevissthet for Ä vÊre en hypostasering av kroppen, sammensatt av mange krefter («viljen til makt»). I fÞlge ham var temaet kun «grammatisk fiksjon»: Vi trodde pÄ eksistensen av et individuelt subjekt, og derfor pÄ en forfatter av hver akt, i den grad vi taler. Derfor er det bevisste subjektet avhengig av eksistensen av sprÄk, en pÄstand som kom til Ä bli generalisert av analyse av kritisk diskurs (se for eksempel Judith Butler).

Michel Foucaults analyse av skapelsen av det individuelle subjekt gjennom disiplin i OvervĂ„kning og straff: det moderne fengsels historie (1975) ville utvide Nietzsches historikk over utviklingen av bevissthet og personlig identitet – altsĂ„ individualisme – til forandringen i det juridisk-straffende system: framveksten av pĂžnologi (lĂŠren om hvordan samfunnet straffer lovbrytere) og disiplineringen av det individuelle subjektet gjennom skapelsen av et straffesystem som ikke dĂžmmer handlingene slik det burde men identiteten hos den som har gjort galt. Sagt pĂ„ en annen mĂ„te framholder Foucault at ved ikke Ă„ dĂžmme handlingene (lovbruddet) men personen bak handlingene (lovbryteren), fulgte det moderne straffesystemet ikke bare den filosofiske definisjonen av bevissthet ved igjen Ă„ demonstrere overlappingen mellom ideer og sosiale institusjoner («materiell ideologi» som Althusser ville kalt det), men det skapte selv den individuelle person, kategoriserte og adskilte massene i en kategori for fattige men ĂŠrlige og lovlydige borgere og en annen kategori for «profesjonelle kriminelle» og recidivister.

rediger Bevissthet og sprÄk

Fordi mennesker uttrykker sine bevisste tilstander med bruk av sprÄk, er det fristende Ä sette likhetstegn mellom evner og bevissthet. Det finnes imidlertid sprÄklÞse mennesker (barn, ferale barn, afatikere, alvorlige former for autisme), som man tilregner bevissthet til tross for tapt eller ennÄ ikke lÊrt sprÄk. Dessuten har studiet av hjernetilstander hos ikke-sprÄklige primater, i sÊrdeleshet makaker, vÊrt gjort gjenstand for utstrakt bruk av forskere og filosofer i deres sÞken etter nevrale tilsvarigheter til bevissthetens innhold.

Julian Jaynes argumenterte i motsatt retning i The Origin of Consciousness in the Breakdown of the Bicameral Mind, at for at bevissthet skal vokse fram i en person, mÄ sprÄk fÞrst ha nÄdd et temmelig hÞyt nivÄ av kompleksitet. I fÞlge Jaynes vokste menneskelig bevissthet fram sÄ nylig som 1300 f. Kr. eller deromkring. Mange filosofer og nevroforskere, inkludert W.V. Quine og Christof Koch utfordrer denne hypotesen fordi den antyder at forut for denne «oppdagelsen» av bevissthet eksisterte erfaring simpelthen ikke.[6]

rediger Kognitiv nevroforsknings tilnĂŠrmelser

Moderne undersÞkelser av og oppdagelser om bevissthet er basert pÄ psykologiske statistiske studier og case-undersÞkelser av bevissthetstilstandene og de utfall som er forÄrsaket av lesjoner, slag, skader eller kirurgi som avbryter den normale fungering av menneskelige sansninger og kognisjon. Disse oppdagelsene antyder at sinnet er en kompleks struktur avledet fra lokaliserte funksjoner som er bundet sammen med en samlende oppmerksomhet.

Flere studier peker pÄ felles mekanismer i ulike kliniske tilstander som fÞrer til tap av bevissthet. Vedvarende vegetativ tilstand (VVT) er en tilstand der et individ taper de hÞyere cerebrale hjernefunksjoner, men beholder sÞvn-vÄkensyklusen med helt eller delvis autonome funksjoner. UndersÞkelser som sammenlikner VVT med friske, vÄkne subjekter viser vedvarende en hemmet kobling mellom de dypere (hjernestamme og talamiske) og de Þvre (kortikale) omrÄdene i hjernen. I tillegg hersker det enighet om at den generelle hjerneaktiviteten i korteks er lavere i VVT-tilstanden. Enkelte elektronevrobiologiske tolkninger av bevissthet karakteriserer dette tapet av bevissthet som et tap av evnen til Ä lÞse opp tid (sammenlikn med Ä spille en gammel gramofonplate pÄ veldig lav eller veldig hÞy hastighet) sammen med et kontinuum som starter med uoppmerksomhet, fortsetter til sÞvn og ender ved koma og dÞd.

Tap av bevissthet forekommer ogsÄ ved andre tilstander, slik som generelle (tonisk-kloniske) epileptiske kramper, i generell anestesi, kanskje til og med i dyp (langsom-bÞlge) sÞvn. PÄ det nÄvÊrende tidspunkt fokuserer de mest populÊre hypotesene om slike tilfeller av tap av bevissthet (eller tap av tidsopplÞsning) pÄ behovet for 1) et vidtfavnende kortikalt nettverk som spesielt inkluderer de frontale, parietale og temporale kortekser, og 2) samarbeid mellom de dype lag av hjernen, sÊrlig talamus, og de Þvre lag, korteks. Slike hypoteser benevnes kollektiv «globalistiske teorier» for bevissthet ettersom de hevder at et vidtrekkende, globalt nettverk er nÞdvendig i utgangspunktet for at bevissthet skal kunne kommunisere med virkelighet som ikke er tanke.

Hjernekjemi pÄvirker menneskelig bevissthet. Sovemedisiner (som f. eks. midazolam) kan bringe hjerne fra den vÄkne tilstand (bevisst) til sÞvn (ubevisst). OppvÄkningsdroger slik som anexat, reverserer denne prosessen. Mange andre droger (sÄnn som alkohol, nikotin, THC, heroin, kokain, LSD og MDMA) har bevissthetsendrende virkninger.

Det eksisterer en nevral kobling mellom venstre og hÞyre hjernehalvdel kjent som corpus callosum. Denne forbindelsen blir noen gang kuttet kirurgisk for Ä kontrollere alvorlige kramper hos epilepsipasienter. Denne prosedyren ble fÞrste gang utfÞrt av Roger Sperry pÄ 60-tallet. Tester utfÞrt med disse pasientene har vist at etter at forbindelsen er kuttet fullstendig, er hjernehalvdelene ikke lenger i stand til Ä kommunisere med hverandre, noe som fÞrer til visse problemer som vanligvis bare oppstÄr under testforhold. For eksempel vil den venstre siden av hjernen vÊre i stand til Ä beskrive verbalt hva som skjer i det hÞyre visuelle feltet mens den hÞyre hjernehalvdelen som i essens er stum i stedet vil forlite seg pÄ sine romlige evner for Ä kommunisere med verden angÄende det venstre visuelle feltet. Noen sier at det er som om to forskjellige sinn nÄ deler den samme skallen, men begge presenterer fremdeles seg selv som et enkelt «jeg» til verden utenfor.

Den tosidige fjerningen av den sentromediane kjerne (del av den intra-laminÊre kjerne i talamus) syns Ä avskaffe bevissthet og forÄrsaker koma, VVT, alvorlig grad av stumhet og andre kjennetegn som etterlikner hjernedÞd. Den sentromediane kjernen er ogsÄ et av de viktigste virkningsstedene for generell anestesi og antipsykotiske droger. Dette beviset antyder at en fungerende talamus er nÞdvendig, men ikke tilstrekkelig, for menneskelig bevissthet.

Nevrofysiologiske studier av vĂ„kne, virkende aper utfĂžrt av nevroforskere viser til avanserte omrĂ„dene av hjernebarken i den prefrontale bark og tinninglappene som bĂŠrere av nevronale korrespondanser for bevissthet. Christof Koch og Francis Crick hevdet at nevronale mekanismer for bevissthet pĂ„ intrikat vis er knyttet til den prefrontale hjernebark – det mest avanserte kortikale omrĂ„de. Eksperimentelt arbeid utfĂžrt av Steven Wise, Mikhail Lebedev og deres kolleger gir stĂžtte til dette synet. De har vist at aktivitet i nevronene i den prefrontale korteks gjenspeiler illusoriske persepsjoner i den situasjon hvor motstridende visuelle bilder presenteres for forskjellig Ăžye (det vil si bistabile oppfattelser ved binokulĂŠr rivalisering). Studier av blindsyn – syn uten oppmerksomhet etter skader pĂ„ deler av det visuelle systemet slik som den primĂŠre visuelle korteks – utfĂžrt av Lawrence Weiskrantz og David P. Carey har gitt viktige innsikter i hvordan bevisst oppfattelse oppstĂ„r i hjernen. I de senere Ă„r har teorien om to visuelle strĂžmmer, visjon for persepsjon mot visjon for handling, blitt utviklet av Melvyn Goodale, David Milner og andre. I henhold til denne teorien oppstĂ„r den visuelle persepsjon som et resultat av bearbeidingen av visuell informasjon av ventralstrĂžmsomrĂ„dene (lokalisert for det meste i tinninglappen), mens dorsalstrĂžmsomrĂ„dene (lokalisert for det meste i isselappen) behandler visuell informasjon ubevisst. For eksempel vil hurtig innfangning av ballen for det meste involvere dorsalstrĂžmsomrĂ„dene, og betraktning av et maleri ville bli hĂ„ndtert av ventralstrĂžmmen. Alt i alt har disse studiene vist at bevisst kontra ubevisst adferd kan forbindes med spesielle hjerneomrĂ„der og mĂžnstre av nevronal aktivering.

rediger Fysiske tilnĂŠrmelser

SÄ tidlig som ved inngangen til det newtonske paradigme, foreslo Leibniz og mange andre fysiske teorier for bevissthet. Moderne fysiske teorier om bevissthet kan deles i tre typer: teorier som forklarer adferd og adgangsbevissthet, teorier som forklarer fenomenal bevissthet og teorier som forklarer det kvantemekaniske (KM) kvantesinnet. Teorier som sÞker Ä forklare adferd er en dagligdags del av nevrovitenskap. Enkelte av disse teoriene om adgangsbevissthet, sÄ som Edelmans teori, utfÞrer den kontroversielle identifiseringen av fenomenal bevissthet med reflekshendelser i hjernen. Teorier som sÞker Ä forklare fenomenal bevissthet direkte, sÄnn som rom-tidsteorier om bevissthet og elektromagnetiske teorier om bevissthet, har vÊrt tilgjengelige i snart et Ärhundre men har sÄ langt ikke blitt bekreftet eksperimentelt. Teorier som sÞker Ä forklare KM-mÄleproblemet inkluderer Pribram og Bohms holonomiske hjerneteori, Hameroff og Penroses Orch-OR-teori, Spinn-mediert bevissthetsteori og flersinnsfortolkningen. Noen av disse KM-teoriene gir beskrivelser av fenomenal bevissthet i tillegg til KM-fortolkninger av adgangsbevissthet. Ingen av de kvantemekaniske teoriene har blitt bekreftet av eksperimenter, og det finnes filosofer som hevder at kvantemekanikk ikke har noen relevans for bevissthet.

Det eksisterer ogsÄ en fellesinnsats innen feltet for kunstig intelligens om Ä skape digitale dataprogrammer som kan simulere bevissthet.

rediger Juridisk vitenskapsfilosofi

Retten skal i straffesaker som ledd i sin bedÞmmelse av skyldspÞrsmÄlet avgjÞre hvorvidt den siktede i gjerningsÞyelblikket var bevisst sin straffbare handling. Vanlig pÄstand fra forsvarer sin side i drapssaker er at den siktede var bevisstlÞs i gjerningsÞyeblikket og det opprettes en psykiatrisk sakkyndig for Ä vurdere dette. Dersom en person uforvarende eller i en utilregnelig sinnstilstand forÄrsaker andres ulykke, sÄ regnes ikke dette som en straffbar handling.

rediger Pedagogikk

Kognitive prosesser medfĂžrer en tillempning av tidligere kunnskap for Ă„ ta imot nye kunnskaper. LĂŠringen er en bevisstgjĂžring av kunnskapen slik at den blir klarere og mer omfattende. I det Ăžyeblikk kunnskapen bekjentgjĂžres, vil eleven vĂŠre i en tilstand av forvirring inntil den nye kunnskapen kan tilordnes det som hun visste fra fĂžr. Bevisstheten er da endret.

rediger Åndelige tilnérmelser

Åndelige tilnérmelser til bevissthet involverer ideen om endrede bevissthetstilstander eller religiþs opplevelse. Forandringer i bevissthetstilstanden eller en religiþs opplevelse kan skje spontant eller som et resultat av religiþs innlevelse. Det fastholdes dessuten av en del religioner og religiþse grupper at universet i seg selv er bevissthet.

I sjamanske skikker frambringes endringer i bevissthetstilstander av aktiviteter som skaper transetilstander, slik som tromming, dansing, faste, sansedeprivasjon, utsettelse for ekstreme temperaturer eller bruk av stoffer. Opplevelsen som finner sted blir tolket som inntreden i en reell, men parallell, verden. I mange polyteistiske religioner blir en forandring i emosjonell tilstand ofte anfÞrt handlingen til en gud, for eksempel ble kjÊrlighet styrt av Afrodite og Eros i den antikke greske polyteisme. I hinduisme blir bevissthetsendringer indusert av utÞvelsen av yoga. Yoga betyr «sammenknytte» og har til hensikt Ä skape en tilstand av enhet mellom utÞveren og det guddommelige. I islam og kristendommen kan endringer i bevissthetstilstand skje som en fÞlge av bÞnn eller som en religiÞs opplevelse.

Forandringen i bevissthetstilstand i hinduisme, buddhisme, kristendom og islam blir rapportert som noksÄ likeartet. UtÞvelsen av yoga og de buddhistiske jhanaer inkluderer fÞlelser av enhet med verden som gir opphav til en tilstand av henrykkelse. Dette blir ogsÄ rapportert av dem som gjennomgÄr kristne (eller islamske) religiÞse opplevelser. Som et eksempel gir James (1902) fÞlgende rapport:

Jeg kan ikke uttrykke det pÄ noen annen mÄte enn Ä si at jeg faktisk «lÄ ned i en strÞm av liv og lot det flyte over meg.» Jeg oppgav all frykt om noen truende sykdom: jeg var fullt ut villig og lydig. Det fantes ingen intellektuell innsats eller noen tankestrÞm. Min dominerende idé var: «Se Herrens tjenerinne: la det skje med meg som du Þnsker,» og en perfekt tiltro om at alt ville vÊre godt, at alt var godt. Det skapende livet strÞmmet inn i meg hvert Þyeblikk, og jeg fÞlte meg alliert med Evigheten. I harmoni og fylt av den ro som overgÄr forstÄelse. Det fantes ikke noe sted i mitt sinn for en skurrende kropp. Jeg hadde ingen bevissthet om tid eller rom eller personer men kun om kjÊrlighet og lykke og tro.

Meditasjon blir brukt i noen typer yoga slik som raja yoga, hatha yoga, transcendental meditasjon, de buddhistiske jhanaer, de buddhistiske eteriske jhanaer (det er ulike versjoner av jhanaer i ulike retninger innen buddhisme), i praksisen til kristne munker og personer utdannet innen islam slik som sufier. Meditasjon kan ha beroligende innvirkning pÄ utÞverne i tillegg til Ä endre bevissthetstilstanden. Therevadabuddhismen ser pÄ jhanaene og noen former for yoga-praksis og tidlige stadier i meditasjon som innledende «uforstyrrelighetsmeditasjon» der det vises at tilstander som henrykkelse er vrangforestillinger og sinnets produkter, ikke sjelens. I de fleste former for buddhisme kan uforstyrrelighetsmeditasjon bli etterfulgt av en kontemplativ «innsiktsmeditasjon» hvor man fokuserer pÄ ideen om at universet er bare bevissthet, en idé som ikke lar seg skjelne fra monisme.

rediger Bevissthetsfunksjoner

Vi er stort sett enige om at vÄre medmennesker er bevisste, og at mye av de enklere livsformene, slik som bakterier, ikke er det. Mange av oss tilskriver bevissthet til hÞyerestÄende dyrearter slik som delfiner og primater. Akademisk forskning studerer i hvilken utstrekning dyr er bevisste. Dette antyder hypotesen om at bevissthet har utviklet seg sammen med liv, noe som ville fordre at den har noen form for tilleggsverdi. Folk har derfor lett etter spesifikke funksjoner ved bevisstheten. Bernard Baars (1997) erklÊrer for eksempel at «bevissthet er uovertruffent funksjonell tilpasning» og foreslÄr et spekter av funksjoner der bevisstheten spiller en rolle: prioritering av alternativer, problemlÞsning, beslutningstaking, rekruttering av hjerneprosesser, handlingskontroll, feildeteksjon, planlegging, lÊring, tilpasning, kontekstskaping og adgang til informasjon. Antonio Damasio (1999) anser bevissthet som en del av en organismes overlevelsesapparat som muliggjÞr planlagte framfor instinktive reaksjoner. Han peker ogsÄ pÄ at oppmerksomhet pÄ selv tillater en omsorg for ens egen overlevelse, hvilket Þker overlevelsesdriften, selv om akkurat i hvor stor grad bevisstheten er innblandet i adferd er et aktivt debattert emne. Mange psykologer, sÄ som radikale behaviorister, og mange filosofer, slik som dem som stÞtter Ryles tilnÊrmelsesmÄte, ville fastholde at adferd kan forklares av ikke bevisste prosesser beslektet med kunstig intelligens, og vil vÊre tilbÞyelige til Ä anse bevissthet som epifenomenal eller bare i svak grad relatert til funksjon.

rediger Tester pÄ bevissthet

Ettersom det fremdeles ikke fins noen klar definisjon av bevissthet, eksisterer det for tiden ingen empiriske tester som tester bevissthet i sin helhet. Noen har ment at empiriske tester for Ä oppdage det de fÞler er intrinsisk umulig. Imidlertid har enkelte forskere utformet tester for Ä oppdage det de fÞler er visse aspekter ved bevissthet. En test som det ble brukt i romanen DrÞmmer androider om elektriske sauer av Philip K. Dick for Ä se om en person var en robot eller et virkelig menneske. I Ridley Scotts film Blade Runner som var inspirert av den boka er den kjent som «Voigt-Kampf»-testen som tester for empati.

rediger Turingtesten

Alan Turing foreslo det som nÄ er kjent som turingtesten for Ä avgjÞre om en datamaskin kunne simulere menneskelig samtale uoppdaget. Denne testen blir vanligvis referert i diskusjoner om kunstig intelligens. Anvendelsen i forhold til bevissthet er det at i fÞlge enkelte filosofer, er alt som er i stand til Ä klare turingtesten like godt som en person av nÞdvendighet bevisst. Dette emnet blir hissig debattert. Andre igjen tar det for gitt at datamaskiner kan tenke, siden de ble laget for Ä kunne det. Edsger Dijkstra kommenterte at «SpÞrsmÄlet om hvorvidt en datamskin kan tenke er like lite interessant som spÞrsmÄlet om en undervannsbÄt kan svÞmme.»

Et tankeeksperiment som har til hensikt Ä vise problemer med turingtesten er fÞlgende. Tenk deg en datamaskin som har lagret i seg et veldig stort antall spÞrsmÄl og et veldig stort antall relle menneskelige besvarelser av disse spÞrsmÄlene. Hvis antallet spÞrsmÄl og svar var stort nok, ville datamaskinen vÊre i stand til Ä herme bevissthet utelukkende gjennom mekaniske prosedyrer. Dette er naturligvis et helt hypotetisk eksempel, fordi ethvert forsÞk pÄ Ä skape en oppslagstabeel for alle mulig svar ville innebÊre en anordning av mildt sagt gigantiske proporsjoner. Av denne Ärsak anser enkelte dette tankeeksperimentet for Ä vÊre villedende. Se kinesisk rom.

rediger Speiltest

Se ogsÄ konseptet Speilstadium av Jacques Lacan

Med speiltesten, utformet av Gordon Gallup pÄ 70-tallet er man interessert i om dyr er i stand til Ä kjenne igjen seg selv i et speil. Slik selvgjenkjennelse blir sagt Ä skulle vÊre en indikator for bevissthet. Mennesker (eldre enn 18 mÄneder), store aper (unntatt gorillaer) og flaskenesedelfiner har alle bestÄtt denne testen.

rediger Forsinkelsestest

Et problem som forskere mÞter er Ä skjelne ubevisste reflekser og instinktive reaksjoner fra bevisste reaksjoner. Nevroforskerne Francis Crick and Christof Koch har foreslÄtt at ved Ä legge inn en forsinkelse mellom stimulus og utfÞrelse av handling kan man avgjÞre i hvilken utstrekning bevissthet er inne i bildet ved en handling hos en biologisk organisme.

For eksempel, nÄr psykologene Larry Squire og Robert Clark kombinerte en tone med en gitt frekvens med et pust av luft mot Þyet, blunket testsubjektene med Þynene i forventing om et luftpust mot Þyet nÄr den riktige tonen ble avspilt. NÄr pustet fulgte et halvt sekund senere, skjedde det ingen slik betinging. NÄr subjekter ble spurt ut om eksperimentet, kunne bare de som ble bedt om Ä vÊre oppmerksomme presist skjelne hvilken tone som kom forut for luftpustet.

Evnen til Ä forsinke responsen pÄ en handling impliserer at informasjonen mÄ bli lagret i korttidsminnet, som man resonnerer mÄ vÊre en nÊrt tilknyttet forhÄndsbetingelse for bevissthet. Denne prÞven er imidlertid bare gyldig for biologiske organismer. Selv om det er enkelt Ä skape et dataprogram som klarer den, vil ikke en slik suksess antyde noenting utover en flink programmerer.[6]

rediger Referanser

  1. ^ Se Aquinas, De Veritate 17,1 c.a.
  2. ^ Se Catherine G. Davies, Conscience as Consciousness, Oxford 1990, og Hennig, Cartesian Conscientia.
  3. ^ Se Etienne Balibar, Identité et différence. Le chapitre II, xxvii de l'Essay concerning Human Understanding de Locke. L'invention de la conscience. Paris: Editions du Seuil, 1998. ISBN 2-02-026300-9
  4. ^ a b John Locke, §21 og §28, kap.XXVII, bok II av An Essay Concerning Human Understanding
  5. ^ Se Friedrich Nietzsche, Den glade vitenskap, §355.
  6. ^ a b Christof Koch, The Quest for Consciousness: A Neurobiological Approach. Englewood, Colorado: Roberts and Company Publishers.

rediger Se ogsÄ

rediger Kognitiv Nevrovitenskap

rediger Filosofi

rediger Fysiske teorier om Bevissthet

rediger Videre lesning

Wikibþker Wikibþker: Bevissthet – bþker

(alt pÄ engelsk)

rediger Generelt

rediger Bevissthet og kvantemekanikk

  • Bourget, D. (2004), ‘Quantum Leaps in Philosophy of Mind’, Journal of Consciousness Studies 11 (12).
  • Eccles, J.C. (1994), How the Self Controls its Brain, (Springer-Verlag).
  • Hagan, S., Hameroff, S.R., and TuszyƄski, J.A. (2000), ‘Quantum Computation in Brain Microtubules: Decoherence and biological feasibility’, Physical Review E, 65.
  • Hodgson, D. (2002), ‘Quantum Physics, Consciousness, and Free Will’, i R. Kane (red.) The Oxford Handbook of Freewill (Oxford University Press).
  • Lockwood, M. (1989), Mind, Brain and Quantum (Oxford: Oxford University Press).
  • McFarlane, Thomas J. (1988) Consciousness and Quantum Mechanics
  • Mulhauser, G. R. (1995), ‘On the End of the Quantum Mechanical Romance’, Psyche, 2 (5).
  • Penrose, R., Hameroff, S.R. (1996), ‘Conscious Events as Orchestrated Space-Time Selections’, Journal of Consciousness Studies, 3 (1), s. 36-53.
  • Stapp, H.P. (1993), Mind, Matter, and Quantum Mechanics, First Edition (Springer-Verlag).
  • Tegmark, M. (1999), ‘The importance of Decoherence in Brain Processes’, Physical Review E, 61, s. 4194-4206.
  • Walker, E.H. (1997), ‘Quantum Mechanical Tunneling in Synaptic and Ephaptic Transmission’, Int. J. Quantum Chemistry, 11, 103-127.

rediger Eksterne lenker

(alle pÄ engelsk)

rediger Akademiske tidsskrifter og nyhetsbrev

rediger Filosofiske ressurser

rediger Forskjellige nettsteder